Valgskred eller fiasko for Theresa May
Veien ligger åpen for et godt valg for De konservative og statsminister Theresa May i dag. Mindre enn 50 seters flertall i underhuset vil være et nederlag.
Et venstrevridd Labour har liten appell blant flertallet av velgerne. Liberaldemokratene har knapt noen støtte i folket, og det høyrepopulistiske og Eu-skeptiske UKIP går tilbake på meningsmålingene. Theresa May har ikke har gjort en god valgkamp, men fremstår likevel best skikket til å håndtere de forestående brexitforhandlingene med EU. Derfor vinner hun valget i dag.
Brexit kan ikke reverseres. Parlamentsvalget er ikke en omkamp om brexit eller et valg som åpner for nok en folkeavstemning om Eu-medlemskap. Valget kommer likevel utenom tur. Neste valg var tidfestet til 2020.
Theresa May har sittet som statsminister siden juli i fjor. Hun har to hovedgrunner for å skrive ut nyvalg nå. For det første fordi hun trengte sitt eget mandat for å forhandle en god brexit-avtale for britene med EU, og for det andre fordi hun ville styrke De konservatives flertall i parlamentet.
Mays eget parti er uenige om tilknytningen til Europa og EU. Det har partiet vært i alle år, også etter at De konservative med Edward Heath som leder førte Storbritannia inn i EU i 1973.
Labour er et splittet parti, og med Corbyn er de også tilbakeskuende. Uenigheten i eget parti, splittelsen i Labour og de gode meningsmålingene var avgjørende for at May tidligere i år bestemte seg for å skrive ut nyvalg.
Da valget ble annonsert, ledet hennes parti med rundt 20 prosent på meningsmålingene. Sjansen til å styrke flertallet i Underhuset var åpenbar, både fordi partiets ledelse var så stor og fordi brexit-forhandlinger vil dominere det neste parlamentet.
De konservatives ledelse på målingene ble aldri nevnt da valget ble annonsert. Men med den store ledelsen, vurderte May at det var en større sjanse å vente til 2020 enn å gjennomføre valget nå. I 2020 vil brexit-forhandlingene være i sluttfasen, eller helt avsluttet, og usikkerheten rundt et britisk parlamentsvalg på det tidspunktet vil være stor.
Nå kan May få det mandatet hun ber om gjennom valget. Det vil antagelig gi henne mer kraft og forhandlingsstyrke med EU, men også vis á vis egne partifeller. Samtidig har hun muligheten til å øke sitt flertall i Underhuset. Størrelsen på det flertallet vil avgjøre om parlamentsvalget blir en suksess eller fiasko.
Valget preges av brexit og de forestående forhandlingene med EU. Det kan føre til at velgerne denne gangen stemmer slik de gjorde under brexit-valget snarere enn å stemme på det partiet de normalt støtter. Kampanjene om å gå ut av EU eller fortsette som medlemsland gikk på tvers av partilinjene. Spørsmålet nå er hvordan disse mønstrene påvirker dagens valg.
Brexit-avstemningen skapte konflikt mellom folket og parlamentsmedlemmene. Et klart flertall av underhusrepresentantene stemte for å forbli i EU, mens 52 prosent av folket stemte for brexit.
Så langt har May tolket brexitresultatet ekstremt. I hele år har regjeringen sagt at målet er en ’hard’ brexit, til tross for det lille flertallet i fjorårets avstemning. En ’hard’ brexit er forklart med at britene vil forlate EUS indre marked og dermed stoppe fri flyt av varer, tjenester og mennesker.
Derfor er det ikke bare en konflikt mellom parlamentarikere og folket i Storbritannia, men en like stor uoverensstemmelse mellom folkets valg og regjeringens tolkning av valget. Muligens vil det- te valget endre på Mays planer for brexit-forhandlingene. For det første kan hun få en sterkere forhandlingsposisjon med et valgt mandat i ryggen, for det andre vil hun stå friere til å forhandle en avtale hun selv og regjeringen ønsker, og for det tredje kan hun få mer makt til å implementere den endelige avtalen.
May er både partileder og statsminister, men er ikke valgt til noen av delene. Hun ble utnevnt til å ta over vervene etter at David Cameron tapte brexit-valget. Siden hun overtok, har May hatt følelsen at hun har sittet på brexitkampanjens nåde. Det lå i kortene at hun skulle levere brexit på deres premisser. Det kan forklare hennes holdning til ’hard’ kontra ’myk’ brexit.
May var dessuten på tapersiden i avstemningen. Hun støttet Cameron og i tråd med de fleste parlamentarikerne stemte hun for å forbli i EU. Men selv om hun var på tapersiden, så ser britene på henne som en stødig leder. Hun symboliserer det mange briter føler i forhold til EU: Hjertet vil forlate EU; hodet vil fortsette som Eu-medlem.
2017 ser ut som en annen verden enn 2015. Virkeligheten er endret grunnet brexit. Mange av dem som stemte imot brexit i fjor vil nå antagelig stemme for at landet skal få en så god avtale med EU som mulig. Det vil styrke De konservative.
Liberaldemokratene er det eneste Eu-vennlige partiet, men ser ikke til å være alternativet for mange. Labour er uklare på hvilken forhandlingslinje de vil legge seg på med EU. Derfor vil nok både tilhengere og motstandere av brexit helst se mot Mays parti. De konservative med May i førersetet fremstår tross alt som den beste garantisten for at Storbritannia får en god avtale med EU. I dag vinner hun antakelig valget, selv om hun ikke vinner så mange seter som det så ut til på meningsmålingene i april.
Men selv om hun var på tapersiden, så ser britene på henne som en stødig leder.