Valg­skred el­ler fias­ko for There­sa May

Vei­en lig­ger åpen for et godt valg for De kon­ser­va­ti­ve og stats­mi­nis­ter There­sa May i dag. Mind­re enn 50 se­ters fler­tall i un­der­hu­set vil være et ne­der­lag.

Faedrelandsvennen - - MENING - JAN ERIK MUSTAD, første­lek­tor ved UIA

Et venstre­vridd Labour har li­ten ap­pell blant fler­tal­let av vel­ger­ne. Li­be­ral­de­mo­kra­te­ne har knapt noen støt­te i fol­ket, og det høyre­po­pu­lis­tis­ke og Eu-skep­tis­ke UKIP går til­ba­ke på me­nings­må­lin­ge­ne. There­sa May har ikke har gjort en god valg­kamp, men frem­står li­ke­vel best skik­ket til å hånd­te­re de fore­stå­en­de brexit­for­hand­lin­ge­ne med EU. Der­for vin­ner hun val­get i dag.

Brexit kan ikke re­ver­se­res. Par­la­ments­val­get er ikke en om­kamp om brexit el­ler et valg som åp­ner for nok en folke­av­stem­ning om Eu-med­lem­skap. Val­get kom­mer li­ke­vel uten­om tur. Nes­te valg var tid­fes­tet til 2020.

There­sa May har sit­tet som stats­mi­nis­ter si­den juli i fjor. Hun har to ho­ved­grun­ner for å skri­ve ut ny­valg nå. For det førs­te for­di hun treng­te sitt eget man­dat for å for­hand­le en god brexit-av­ta­le for bri­te­ne med EU, og for det and­re for­di hun vil­le styr­ke De kon­ser­va­ti­ves fler­tall i par­la­men­tet.

Mays eget par­ti er ueni­ge om til­knyt­nin­gen til Euro­pa og EU. Det har par­ti­et vært i alle år, også etter at De kon­ser­va­ti­ve med Ed­ward Heath som leder før­te Stor­bri­tan­nia inn i EU i 1973.

Labour er et split­tet par­ti, og med Cor­byn er de også til­bake­skuen­de. Ue­nig­he­ten i eget par­ti, split­tel­sen i Labour og de gode me­nings­må­lin­ge­ne var av­gjø­ren­de for at May tid­li­ge­re i år be­stem­te seg for å skri­ve ut ny­valg.

Da val­get ble an­non­sert, le­det hen­nes par­ti med rundt 20 pro­sent på me­nings­må­lin­ge­ne. Sjan­sen til å styr­ke fler­tal­let i Un­der­hu­set var åpen­bar, både for­di par­ti­ets le­del­se var så stor og for­di brexit-for­hand­lin­ger vil do­mi­ne­re det nes­te par­la­men­tet.

De kon­ser­va­ti­ves le­del­se på må­lin­ge­ne ble ald­ri nevnt da val­get ble an­non­sert. Men med den sto­re le­del­sen, vur­der­te May at det var en stør­re sjan­se å ven­te til 2020 enn å gjen­nom­føre val­get nå. I 2020 vil brexit-for­hand­lin­ge­ne være i slutt­fa­sen, el­ler helt av­slut­tet, og usik­ker­he­ten rundt et bri­tisk par­la­ments­valg på det tids­punk­tet vil være stor.

Nå kan May få det man­da­tet hun ber om gjen­nom val­get. Det vil an­ta­ge­lig gi hen­ne mer kraft og for­hand­lings­styr­ke med EU, men også vis á vis egne parti­fel­ler. Sam­ti­dig har hun mu­lig­he­ten til å øke sitt fler­tall i Un­der­hu­set. Stør­rel­sen på det fler­tal­let vil av­gjø­re om par­la­ments­val­get blir en suk­sess el­ler fias­ko.

Val­get pre­ges av brexit og de fore­stå­en­de for­hand­lin­ge­ne med EU. Det kan føre til at vel­ger­ne den­ne gan­gen stem­mer slik de gjor­de un­der brexit-val­get sna­re­re enn å stem­me på det par­ti­et de nor­malt støt­ter. Kam­pan­je­ne om å gå ut av EU el­ler fort­set­te som med­lems­land gikk på tvers av parti­lin­je­ne. Spørs­må­let nå er hvor­dan dis­se mønst­re­ne på­vir­ker da­gens valg.

Brexit-av­stem­nin­gen skap­te kon­flikt mel­lom fol­ket og par­la­ments­med­lem­me­ne. Et klart fler­tall av un­der­hus­re­pre­sen­tan­te­ne stem­te for å for­bli i EU, mens 52 pro­sent av fol­ket stem­te for brexit.

Så langt har May tol­ket brexit­re­sul­ta­tet eks­tremt. I hele år har re­gje­rin­gen sagt at må­let er en ’hard’ brexit, til tross for det lil­le fler­tal­let i fjor­årets av­stem­ning. En ’hard’ brexit er for­klart med at bri­te­ne vil for­la­te EUS ind­re mar­ked og der­med stop­pe fri flyt av va­rer, tje­nes­ter og men­nes­ker.

Der­for er det ikke bare en kon­flikt mel­lom par­la­men­ta­ri­ke­re og fol­ket i Stor­bri­tan­nia, men en like stor uover­ens­stem­mel­se mel­lom fol­kets valg og re­gje­rin­gens tolk­ning av val­get. Mu­li­gens vil det- te val­get end­re på Mays pla­ner for brexit-for­hand­lin­ge­ne. For det førs­te kan hun få en ster­ke­re for­hand­lings­po­si­sjon med et valgt man­dat i ryg­gen, for det and­re vil hun stå fri­ere til å for­hand­le en av­ta­le hun selv og re­gje­rin­gen ønsker, og for det tred­je kan hun få mer makt til å im­ple­men­te­re den en­de­li­ge av­ta­len.

May er både parti­le­der og stats­mi­nis­ter, men er ikke valgt til noen av de­le­ne. Hun ble ut­nevnt til å ta over ver­ve­ne etter at Da­vid Ca­me­ron tap­te brexit-val­get. Si­den hun over­tok, har May hatt fø­lel­sen at hun har sit­tet på brexit­kam­pan­jens nåde. Det lå i kor­te­ne at hun skul­le le­ve­re brexit på de­res pre­mis­ser. Det kan forklare hen­nes hold­ning til ’hard’ kon­tra ’myk’ brexit.

May var dess­uten på ta­per­si­den i av­stem­nin­gen. Hun støt­tet Ca­me­ron og i tråd med de fles­te par­la­men­ta­ri­ker­ne stem­te hun for å for­bli i EU. Men selv om hun var på ta­per­si­den, så ser bri­te­ne på hen­ne som en stø­dig leder. Hun sym­bo­li­se­rer det man­ge bri­ter fø­ler i for­hold til EU: Hjer­tet vil for­la­te EU; ho­det vil fort­set­te som Eu-med­lem.

2017 ser ut som en an­nen ver­den enn 2015. Vir­ke­lig­he­ten er end­ret grun­net brexit. Man­ge av dem som stem­te imot brexit i fjor vil nå an­ta­ge­lig stem­me for at lan­det skal få en så god av­ta­le med EU som mu­lig. Det vil styr­ke De kon­ser­va­ti­ve.

Li­be­ral­de­mo­kra­te­ne er det enes­te Eu-venn­li­ge par­ti­et, men ser ikke til å være al­ter­na­ti­vet for man­ge. Labour er ukla­re på hvil­ken for­hand­lings­lin­je de vil leg­ge seg på med EU. Der­for vil nok både til­hen­ge­re og mot­stan­de­re av brexit helst se mot Mays par­ti. De kon­ser­va­ti­ve med May i fø­rer­se­tet frem­står tross alt som den bes­te ga­ran­tis­ten for at Stor­bri­tan­nia får en god av­ta­le med EU. I dag vin­ner hun an­ta­ke­lig val­get, selv om hun ikke vin­ner så man­ge se­ter som det så ut til på me­nings­må­lin­ge­ne i april.

Men selv om hun var på ta­per­si­den, så ser bri­te­ne på hen­ne som en stø­dig leder.

FOTO: NTB SCANPIX

Man­ge av dem som stem­te imot brexit i fjor vil nå an­ta­ge­lig stem­me for at lan­det skal få en så god av­ta­le med EU som mu­lig. Det vil styr­ke De kon­ser­va­ti­ve, me­ner Jan Erik Mustad.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.