Fylkesmannens rolle i kommunereformen
Fylkesmannens i Agder opptrer stadig mer som politiker enn embetsmann. Dette har vært tydelig fra dag en i denne prosessen, uten at noen egentlig har hengt bjella på katten.
Kanskje i en slags respekt for det som skulle være et politisk uavhengig og noe opphøyet nøytralt organ. Fylkesmannen er statens forlengede arm for å påse at stortingets vedtak og lover blir gjennomført på lokalt plan. Han er ikke statsrådens forlengede arm for å drive politikk i saker som er under politisk behandling, og enda ikke er vedtatt. Fylkesmann Ytterdals opptreden står i sterk kontrast til de aller fleste øvrige fylkesmenn.
Nylig ble dette tydelig når Fylkesmannens utsendte besøkte Søgne kommunestyre for å veilede i den dagsaktuelle situasjon. Og situasjonen er regissert og tilrettelagt av Fylkesmannen ved en tidsplan for den videre prosess som er så stram at han ved dette forsøker å overkjøre våre lokale politikere. Dette hastverket har for øvrig Fylkesmannens også tidligere i prosessen vært en sterk pådriver for.
Helt i startfasen forsøkte fylkesmannen å ”veilede” lokale politikere mot en K7-løsning som nok var statsråd Sanners og andre ledende lokale politikeres store drøm. En voksen modig dame fra Vennesla satte en stopper for det. Så kastet man seg over K5-prosjektet. Ingen kan være i tvil om at Fylkesmannen opptrådde som en ivrig tilrettelegger for det, med sine mange innspill. Men folket sa nei og fire kommunestyrer stemte forslaget ned. De tapende i denne politiske kampen kaster så frem et nytt alternativ, nemlig K3. Dette er vel å merke etter at den politiske behandlingen av kommunereformen er avsluttet. Men fylkesmannen støtter opp om initiativet i rosende ordelag, fortsatt uten dekning i faglige argumenter. Og poenget her er at hele kommunereformen har vært en politisk sak, og ikke et valg mellom faglige dokumenterte løsninger. Men Ytterdal fortsetter å opptre som politiker. Alt dette kan betegnes som kritikkver- dig, men kanskje ikke skandaløst. Skandalen oppstår når Fylkesmannen skal gi statsråden sine råd, etter at også K3 har havarert. Og den store skandalen er at Fylkesmannen klarer å tolke Songdalens betingede ja til forhandlinger med Kr.sand, som et ja til sammenslåing. Logikken i dette må være at forhandlinger egentlig er overflødige fordi forhandlingsresultatet allerede er bestemt. Men slik er det jo ikke i den virkelige verden. Slik er det bare dersom ”noen har snakket sammen” på forhånd. Det tragiske er at Fylkesmannen så blir brukt av politikere og media som ryggdekning for en slik faktaforvrengning. Dessverre blir usannheter oppfattet som sannhet om de bare blir gjentatt ofte nok, fra et tilstrekkelig antall antatte autoriteter. Her har Fylkesmannen gått aller fremst i dette toget. Man må kunne anta at også statsråden benytter seg av Fylkesmannens feilaktige tolkning, når han fremlegger saken for kommunalkomiteen, som så fatter sin beslutning på helt sviktende grunnlag. Hvorvidt dette fortsetter helt inn i Stortinget 8. juni gjenstår å se. Man kan jo håpe at noen våkner!