I Mustads britiske boble
I likhet med så mange velorienterte anglofile kommentatorer leverer Jan Erik Mustad solid bakgrunnsmateriale for å sette seg inn i den spennende innspurten i det britiske valget.
Han levner Jeremy Corbyn få sjanser til å vinne valget, noe han ei heller ønsker. Jeg er enig i at sannsynligheten er liten. Som omreisende innleder om krisa og venstresida i EU har jeg et par ganger inngått veddemål på at han aldri vil bli statsminister, ikke fordi Corbyn ikke er «valgbar», men fordi han motarbeides så hardt fra egen høyrefløy og parlamentsgruppa i Labour. Mustad er i likhet med det britiske kommentariatet på «ikke valgbar»-linja og repeterer alle de platte klisjeene om at han ikke er til å stole på fordi han har «uttrykt sympati for IRA og Hamas» og ikke «skikket» til å lede landet, noe høyrepressa har malt på i en måned nå, seinest i Evening Standard torsdag da de brakte målinga om at Corbyn hadde mer støtte i London enn May. De skjelver i buksene i City nå.
Mustad avslører i intervjuet her i avisa (2. juni) hvor skoen trykker når han beskriver hva Corbyn står for: «Han «beveger seg så langt mot ytre venstre at det har liten appell ut over den tradisjonelle arbeiderklassen og de som står nederst på den sosioøkonomiske rangstigen.» Men som Mustad erfarte da han sto på direkten fra London 23. juni i fjor og bombastisk slo fast at det aldri ville bli noe brexit-flertall, så nytter det heller ikke denne gang å male et bilde av den britiske hverdagen for breie lag av folket i et forsøk på å få det til å stemme med egne ønsker. Å kalle Corbyn «ytre venstre» er en del av den villedningsøvelsen som liksom skal få folk til å skjønne at vi står på kanten av uansvarlighetens stup. Det Corbyn gjør, i motsetning til alle sine sosialdemokratiske kolleger i EU, er at han går til valg på en sosialdemokratisk politikk, og ikke liberalisme a la Blair, Schröder eller Hollande.
Mustad tror at «hans kjære Labour» kan reddes fra splittelse ved at Corbyn taper valget. Jeg tror han tar feil, for Tony Blair og hans markedsliberale og krigerske proselytter har alt annonsert at de vil starte sitt nye parti, også hvis Corbyn taper dette valget. Mustad har rett i at det er svært vanskelig å spå utfallet av valget på basis av landsmålinger, pga valgsystemet. Men det er liten nytte i
❞ Å kalle Corbyn «ytre venstre» er en del av den villedningsøvelsen som liksom skal få folk til å skjønne at vi står på kanten av uansvarlighetens stup.
hans råd om å bruke lokalvalgene 4. mai som vindmåler på Labours tilbakegang. Disse valgene hadde sensasjonelt svak valgdeltakelse og gikk de fleste briter hus forbi. Det det er verdt å feste seg ved, er at 20 %-gapet mellom de to store partiene har skrumpet til 3 % på noen målinger. Det kan ende med et såkalt «hung Parliament» der verken May eller Corbyn har flertall aleine, men hvor Labour i allianse med skotske SNP og en håndfull nordirske MPS kan danne mindretallsregjering med støttepartiene bak.
Jeg tror fortsatt ikke det er sannsynlig, men i motsetning til Mustad mener jeg, og trolig mer enn halvparten av britene, at det er på tide å få toriene ut av regjering. Det betyr ikke revolusjon, men en aldri så liten renovasjon.