I Mu­stads bri­tis­ke bob­le

Faedrelandsvennen - - MENING - HALVOR FJERMEROS

I lik­het med så man­ge vel­ori­en­ter­te ang­lo­fi­le kom­men­ta­to­rer le­ve­rer Jan Erik Mustad so­lid bak­grunns­ma­te­ria­le for å set­te seg inn i den spen­nen­de inn­spur­ten i det bri­tis­ke val­get.

Han lev­ner Jere­my Cor­byn få sjan­ser til å vin­ne val­get, noe han ei hel­ler ønsker. Jeg er enig i at sann­syn­lig­he­ten er li­ten. Som om­rei­sen­de inn­le­der om kri­sa og venstre­sida i EU har jeg et par gan­ger inn­gått vedde­mål på at han ald­ri vil bli stats­mi­nis­ter, ikke for­di Cor­byn ikke er «valg­bar», men for­di han mot­ar­bei­des så hardt fra egen høyre­fløy og par­la­ments­grup­pa i Labour. Mustad er i lik­het med det bri­tis­ke kom­men­ta­ria­tet på «ikke valg­bar»-lin­ja og re­pe­te­rer alle de plat­te kli­sje­ene om at han ikke er til å sto­le på for­di han har «ut­trykt sym­pa­ti for IRA og Ha­mas» og ikke «skik­ket» til å lede lan­det, noe høyre­pres­sa har malt på i en må­ned nå, sei­nest i Evening Stan­dard tors­dag da de brak­te må­lin­ga om at Cor­byn had­de mer støt­te i London enn May. De skjel­ver i buk­se­ne i City nå.

Mustad av­slø­rer i in­ter­vju­et her i avi­sa (2. juni) hvor sko­en tryk­ker når han be­skri­ver hva Cor­byn står for: «Han «be­ve­ger seg så langt mot yt­re venst­re at det har li­ten ap­pell ut over den tra­di­sjo­nel­le ar­bei­der­klas­sen og de som står ne­derst på den so­sio­øko­no­mis­ke rang­sti­gen.» Men som Mustad er­far­te da han sto på di­rek­ten fra London 23. juni i fjor og bom­bas­tisk slo fast at det ald­ri vil­le bli noe brexit-fler­tall, så nyt­ter det hel­ler ikke den­ne gang å male et bil­de av den bri­tis­ke hver­da­gen for breie lag av fol­ket i et for­søk på å få det til å stem­me med egne ønsker. Å kal­le Cor­byn «yt­re venst­re» er en del av den villed­nings­øvel­sen som lik­som skal få folk til å skjøn­ne at vi står på kan­ten av uan­svar­lig­he­tens stup. Det Cor­byn gjør, i mot­set­ning til alle sine so­sial­de­mo­kra­tis­ke kol­le­ger i EU, er at han går til valg på en so­sial­de­mo­kra­tisk po­li­tikk, og ikke li­be­ra­lis­me a la Blair, Schrö­der el­ler Hol­lan­de.

Mustad tror at «hans kjæ­re Labour» kan red­des fra split­tel­se ved at Cor­byn ta­per val­get. Jeg tror han tar feil, for To­ny Blair og hans mar­keds­li­be­ra­le og kri­gers­ke pro­se­lyt­ter har alt an­non­sert at de vil star­te sitt nye par­ti, også hvis Cor­byn ta­per det­te val­get. Mustad har rett i at det er svært vans­ke­lig å spå ut­fal­let av val­get på ba­sis av lands­må­lin­ger, pga valg­sys­te­met. Men det er li­ten nyt­te i

❞ Å kal­le Cor­byn «yt­re venst­re» er en del av den villed­nings­øvel­sen som lik­som skal få folk til å skjøn­ne at vi står på kan­ten av uan­svar­lig­he­tens stup.

hans råd om å bru­ke lo­kal­val­ge­ne 4. mai som vind­må­ler på Labours til­bake­gang. Dis­se val­ge­ne had­de sen­sa­sjo­nelt svak valg­del­ta­kel­se og gikk de fles­te bri­ter hus forbi. Det det er verdt å fes­te seg ved, er at 20 %-ga­pet mel­lom de to sto­re par­ti­ene har skrum­pet til 3 % på noen må­lin­ger. Det kan ende med et så­kalt «hung Par­lia­ment» der ver­ken May el­ler Cor­byn har fler­tall alei­ne, men hvor Labour i al­li­an­se med skots­ke SNP og en hånd­full nord­irs­ke MPS kan dan­ne mindre­talls­re­gje­ring med støtte­par­ti­ene bak.

Jeg tror fort­satt ikke det er sann­syn­lig, men i mot­set­ning til Mustad me­ner jeg, og tro­lig mer enn halv­par­ten av bri­te­ne, at det er på tide å få to­rie­ne ut av re­gje­ring. Det be­tyr ikke re­vo­lu­sjon, men en ald­ri så li­ten re­no­va­sjon.

FOTO: JACOB BUCHARD

Jan Erik Mustad tror at «hans kjæ­re Labour» kan red­des fra split­tel­se ved at Cor­byn ta­per val­get. Jeg tror han tar feil, skri­ver Halvor Fjermeros.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.