Dys­ter fram­tid for Ag­ders for­tid?

Det er sto­re eks­pe­ri­men­ter på gang i of­fent­lig sek­tor. Nå har tu­ren kom­met til Ar­kiv­ver­ket, der Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand skal tje­ne som pi­lot i et om­or­ga­ni­se­rings­pro­sjekt in­gen egent­lig ser kon­se­kven­se­ne av.

Faedrelandsvennen - - MENING - GUNHILD AABY, På veg­ne av sty­ret i Den nors­ke his­to­ris­ke for­ening (HIFO), avd. Agder THO­MAS V.H. HAGEN, Styre­med­lem i HIFO og HIFO Agder

Gjen­nom over 80 år har Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand iva­re­tatt Ag­ders hu­kom­mel­se og kul­tur­arv og sik­ret de­mo­kra­tis­ke ret­tig­he­ter til lands­de­lens be­bo­ere. Det­te ser nå ut til å være al­vor­lig tru­et av den hur­ti­ge og ra­di­ka­le om­or­ga­ni­se­rin­gen som fore­går i Ar­kiv­ver­ket. Men det er ikke for sent å snu: Stats­ar­ki­vet må styr­kes, og den his­to­rie- og ar­kiv­fag­li­ge kom­pe­tan­sen må sik­res.

Ved Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand fin­nes ar­ki­ve­ne etter stats­for­valt­nin­gen og ar­ki­ver fra pri­vat virk­som­het. Ar­ki­ve­ne er vik­ti­ge his­to­ris­ke kil­der for et bredt pub­li­kum. De gir også livs­vik­tig do­ku­men­ta­sjon på det som skjer og har skjedd i sam­fun­net. Der­for er det sak­kyn­di­ge per­so­na­let et av de mest sen­tra­le til­bu­de­ne ved stats­ar­ki­vet. Med ar­kiv­fag­lig kom­pe­tan­se og his­to­risk inn­sikt vei­le­der de bru­ker­ne i mø­tet med for­ti­den; en­ten det drei­er seg om å fin­ne stoff til lo­kal­his­to­ris­ke ar­tik­ler, forsk­ning, ei­en­doms­un­der­sø­kel­ser og slekts­grans­king, el­ler do­ku­men­ta­sjon om skole­gang og an­net grunn­lags­ma­te­ria­le for å sik­re per­son­li­ge ret­tig­he­ter. Det­te til­bu­det ser nå ut til å være al­vor­lig tru­et. et er ut­vik­lin­gen etter en om­fat­ten­de om­or­ga­ni­se­ring av Ar­kiv­ver­ket fra 1. no­vem­ber 2016 som gir grunn­lag for be­kym­ring. På det nye or­ga­ni­sa­sjons­kar­tet er Riks­ar­ki­vet og de åtte stats­ar­ki­ve­ne vis­ket bort og er­stat­tet av tre nye fag­av­de­lin­ger for hhv. «in­no­va­sjon», «for­valt­ning» og «pub­li­kum», le­det av av­de­lings­di­rek­tø­rer i Oslo. Det per­so­na­let i Kris­tian­sand som skal iva­re­ta opp­ga­ver knyt­tet til mot­tak, opp­be­va­ring, til­gjenge­lig­gjø­ring og for­mid­ling av ar­ki­ve­ne, le­des fra ho­ved­sta­den. De åtte tid­li­ge­re stats­ar­ki­va­re­ne be­står i nav­net, men den­ne rol­len er re­du­sert til en bi­stil­ling uten fag­lig myn­dig­het og an­svar.

Det er god grunn til å stil­le spørs­mål ved om den­ne om­stil­lin­gen er eg­net til å opp­rett­hol­de stats­ar­ki­ve­nes tje­nes­ter over­for pub­li­kum. Ved Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand for­val­tes tu­sen­vis av hylle­me­ter med ar­kiv­ma­te­ria­le som er skapt i Agder. Det gjel­der men­nes­ker, virk­som­het og be­gi­ven­he­ter i vår lands­del, og in­ter­es­sen vil i stor grad være lo­kal. En ny­ord­ning uten hen­syn til geo­gra­fi, ba­sert på sen­tral fjern­le­del­se, er nep­pe eg­net til å møte re­gio­na­le og lo­ka­le in­ter­es­ser.

Det per­so­na­let i Kris­tian­sand som skal iva­re­ta opp­ga­ver knyt­tet til mot­tak, opp­be­va­ring, til­gjenge­lig­gjø­ring og for­mid­ling av ar­ki­ve­ne, le­des fra ho­ved­sta­den.

DVi som bru­ke­re har svært ofte be­hov for kyn­dig vei­led­ning når vi opp­sø­ker ar­ki­ve­ne. Det er der­for vik­tig at det også i fram­ti­da fin­nes spe­sial­kom­pe­tan­se ved stats­ar­ki­vet, en­ten det drei­er seg om tolk­ning av gam­mel hånd­skrift, kunn­skap om lo­kal for­valt­nings­his­to­rie el­ler vei­led­ning om hvor­dan ar­ki­ve­ne er bygd opp og hva man kan fin­ne der. Fra våre med­lem­mer i Ar­kiv­ver­ket får vi sig­na­ler om at tra­di­sjo­nel­le his­to­rie- og ar­kiv­fag­li­ge stil­lin­ger i sta­dig mind­re grad blir be­satt ved le­dig­het, til for­del for nye stil­lin­ger in­nen­for ek­sem­pel­vis for­valt­nings­ret­tet virk­som­het, IT, kom­mu­ni­ka­sjon, pro­sjekt­ut­vik­ling og «virk­som­hets­ar­ki­tek­tur».

Vi har al­le­re­de i lø­pet av et par år mis­tet to pub­li­kums­ret­te­de stil­lin­ger, og to per­soner går inn i pen­sjo­nis­te­nes rek­ker etter som­mer­en – uten at det fore­lig­ger sig­na­ler om at de vil er­stat­tes sam­me sted. Om noe ikke gjø­res, vil den tra­di­sjo­nel­le ar­kiv­kunn­ska­pen og det his­to­rie­fag­li­ge mil­jø­et ved Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand gå i opp­løs­ning. Kom­pe­tan­sen på å tyde go­tisk hånd­skrift er f.eks. nær­mest ut­ra­dert. Fle­re ti­års møy­som­me­lig opp­ar­bei­det fag­kunn­skap står i fare for å gå tapt. ekym­rings­fullt er også Ar­kiv­ver­kets tan­ker om mu­lig fram­ti­dig ned­byg­ging av stats­ar­ki­ve­ne for å spa­re drifts­ut­gif­ter og «øke det stra­te­gis­ke hand­lings­rom­met». Leie av bygg er et om­rå­de der det ten­kes inn­spa­rin­ger. Her er Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand gjort til pi­lot, etter­som lei­e­av­ta­len med Stats­bygg går ut og skal re­for­hand­les. Uten å fore­gri­pe en kom­men­de pro­sess, må det være

Btil­latt å ad­va­re mot løs­nin­ger som in­ne­bæ­rer flyt­ting av stør­re ar­kiv­meng­der fra Kris­tian­sand til f.eks. Na­sjo­nal­bi­blio­te­kets ma­ga­si­ner i Mo i Ra­na. De an­sat­te ved Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand har en unik sted­lig kom­pe­tan­se som ikke må se­pa­re­res fra det ar­kiv­ma­te­ria­let de er eks­per­ter på. ett uten­fra vir­ker det som om res­sur­se­ne i Ar­kiv­ver­ket i sta­dig stør­re grad flyt­tes over fra de pub­li­kums­ret­te­de kul­tur­his­to­ris­ke opp­ga­ve­ne til mer for­valt­nings­ret­tet «mo­der­ni­se­ring». Sam­ti­dig fore­går det en sen­tra­li­se­ring av virk­som­he­ten. I ver­ste fall kan det­te på leng­re sikt bety slut­ten på et stats­ar­kiv i Agder, med de uhel­di­ge kon­se­kven­se­ne det­te vil ha for bl.a. his­to­rie­fa­get ved UIA, his­to­rie­un­der­vis­nin­gen i skole­ver­ket, lo­ka­le his­to­rie­lag, fag­his­to­ri­ke­re og and­re his­to­rie­in­ter­es­ser­te. Vi opp­ford­rer til at alle gode kref­ter slut­ter opp om Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand!

S

FOTO: NTB SCANPIX

Med Stats­ar­ki­vet i Kris­tian­sand for­val­tes tu­sen­vis av hylle­me­ter med ar­kiv­ma­te­ria­le som er skapt i Agder. Det gjel­der men­nes­ker, virk­som­het og be­gi­ven­he­ter i vår lands­del, og in­ter­es­sen vil i stor grad være lo­kal, skri­ver kro­nikk­for­fat­ter­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.