I 1920 hadde Elkem 20 datterselskaper. Da andre verdenskrig var over, var kun Fiskaa Verk tilbake.
–Vi er her for å bli, og vi forventer at politikerne evner å tenke lengre fram enn til neste valg. Ringvirkningene fra en industri som vår er formidable, lyder det fra Helge Aasen.
Elkems konsernsjef og sentrale mennesker fra industrimiljøet på Fiskaa har samlet seg i anledning hundreårsjubileet for Elkems overtagelse av Fiskaa Verk.
15. juni 1917 ble A/S Fiskaa Verk grunnlagt. Forløperen til dagens Elkem-konsern hadde et klart motiv bak overtagelsen som skjedde kort tid etterpå:
– Intensjonen var å drive industriutvikling, fastslår Helge Aasen.
100 år senere må det kunne sies at målet er innfridd.
Rett nok går industrihistorien i denne delen av Vågsbygd lengre tilbake: Det var sagbrukdrift på området fra 1600-tallet, og i 1907 ble Kristiansands Elektrokemiske Aktieselskab etablert av tyske Badische Anilin & Soda-fabrik. Men det var altså 15. juni 1917 at A/S Fiskaa Verk ble grunnlagt.
Motivet bak overtagelsen var å drive industriutvikling, og sannelig har det blitt oppfylt. Noen få av mange eksempler: Söderberg-elektroden som revolusjonerte verdens smelteverksindustri, filtrene som samlet opp den ufyselige Fiskaa-røyken og gjorde den om til det høylønnsomme produktet Microsilica, og senest produksjonsmetoden som ligger til grunn for Elkem Solar.
Aluminiumsproduksjonen ved Alcoa Lista er også basert på en metode utviklet på Fiskaa.
Et livskraftig miljø
Mye har skjedd siden Fiskaa Verk begynte å fremstille ferrosilisium. På det meste, så sent som i 2009, var det over 600 fast ansatte på industriområdet. Fortsatt arbeider drøyt 500 mennesker i Elkem Carbon, Elkem Solar, Elkem Technology og Elkem Silicon Materials på Fiskaa. Historien er den samme som for Nikkelverket, Alcoa Lista, Saint-gobain Ceramic Materials, Hydro Vigelands Brug og det meste ellers av Norges overlevende prosessindustri: Produktiviteten har skutt i været, energiforbruket har stupt, utslippene er nesten vekke og arbeidsulykkene langt, langt færre.
Elkem Solar produserer høykvalitets solcellesilisium. Vegg i vegg fremstiller Elkem Carbon «elektrodemasse til internasjonal smelteverksindustri, stampemasse til aluminiumsproduksjon, samt oppkullingsmidler som benyttes til karboninnhold i støpegods», som verksdirektør Odd Olsen uttrykker det når han tar seg tid.
Elkem Carbons eksistensgrunnlag er Söderberg-elektroden. Og siden historien starter med den, bevilger vi oss et utsnitt fra Knut Sogners bok «Skaperkraft – Elkem gjennom 100 år fra 1904 til 2004»:
«I september 1917 ble det planlagt bygget en elektrisk ovn ved forsøksstasjonen på Lysaker. Ovnskonstruksjon forutsatte imidlertid større dimensjoner og mer elektrisk kraft, og derfor ble Fiskaa Verk ved Kristiansand kjøpt inn ved årsskiftet 1917–1918. Her flyttet arbeidet med Söderberg-elektroden inn (...)».
Og der kom altså gjennombruddet, etter år med forskning og utvikling.
– Royalties fra patentet gjorde antagelig at Fiskaa Verk overlevde mellomkrigstiden. I 1920 hadde Elkem 20 datterselskaper. Da andre verdenskrig var over, var kun Fiskaa Verk tilbake, beretter Helge Aasen.
Der smetter vi inn en Elkem-anekdote: På 1970-tallet, da det var vanskelig å skaffe nok folk, ble det rekruttert i Nord-norge. Så viste det seg at noen av de som slo til,
hadde misforstått. De trodde de skulle jobbe på Fiskaa Verft, ikke Verk.
ALVORSTUNG KONSERNSJEF
Dypvannshavn, tilgang på elektrisk kraft og nok ferskvann til kjøling var kvalitetene som opprinnelig gjorde Fiskaa til et hektisk industriområde, og som fortsatt er verdifulle.
– I dag er både vi og Nikkelverket omringet av boliger. Tidvis hører vi utsagn av typen «hvor lenge skal en fabrikk få lov til å beslaglegge et slikt kremområde?» Vel – vi er her for å bli, og vi forventer at politikerne evner å tenke lengre fram enn til neste valg, sier Helge Aasen.
– Ringvirkningene fra en industri som vår er formidable. Vi videreforedler norsk elkraft til en langt høyere verdi enn den ville hatt som ren råvareeksport. Og apropos: Det er greit å selge et kraftoverskudd. Men vi må ikke stelle oss sånn