Kosovo – frå politisk kaos til val
Den 11. juni skal det veljast ny nasjonalforsamling i Kosovo. Valet kjem eitt år før ordinær valperiode er ute. Ein kaotisk politisk situasjon sidan 2015 kulminerte med mistillit mot regjeringa i parlamentet 10. mai i år.
Opposisjonen hadde tatt sterke middel i bruk både i og utanfor nasjonalforsamlinga. Under ein demonstrasjon blei parlamentsbygninga påtent. I møtesalen blei det fleire gonger avfyrt tåregassgranatar. Statsministeren var blitt møtt med laserlys og bombardement av vatn og egg, når han entra talarstolen.
Den aktuelle politiske situasjonen i landet avspeglar utviklinga i Kosovo sidan 1990-talet. NATo-bombinga i 1999 gjorde slutt på den serbiske kontrollen med provinsen. Kosovo skulle styrast av FN som eit protektorat, i samarbeid med EU og NATO. Første parlamentsval blei halde 2001. I 2008 erklærte Kosovo seg sjølvstendig. Landet med sine 1,9 millionar innbyggarar er i dag anerkjent av 113 av dei 198 medlemslanda i FN, samt 23 av 28 EUland, men er ikkje Fn-medlem.
NATO har framleis sin KFORstyrke i landet. Eu-organisasjonen EULEX overvakar den juridiske situasjonen. osovo er eitt av dei fattigaste landa i Europa. Internasjonale pengeoverføringar utgjer store delar av statsinntektene. Minst ein tredel av befolkninga lever under fattigdomsgrensa på 1,55 euro per
Kdag. Den generelle arbeidsløysa er oppgitt til 33 %, blant unge over 50 %. I løpet av fire månader 2014–15 søkte 50.000 kosovarar (tilsvarande 3 % av befolkninga) asyl i Vest-europa. Andrea Lorenzo Capussela, som 2008–11 var leiar av økonomiavdelinga i det internasjonale tilsynsorganet for sivil administrasjon i Kosovo, gav i 2015 ut boka «State-building in Kosovo: Democracy, Corruption and the EU in Balkans». Han meiner Vesten og spesielt EULEX har mislykkast grovt i arbeidet for oppbygging av eit berekraftig samfunn i Kosovo. Særleg har det svikta i kampen mot omfattande korrupsjon og organisert kriminalitet. edlemskap i EU står høgt på ønskelista til den unge staten. I 2013 blei det i Bryssel inngått ein overeinskomst om normalisering av forholdet mellom Kosovo og Serbia. Den skulle vere eit første steg på vegen mot Eu-medlemskap for begge statane. Bryssel-avtalen er ratifisert av parlamentet i Kosovo. Den aktuelle politiske uroa er knytt både til oppfølging av denne avtalen og til andre overeinskomstar regjeringa har inngått etter press frå omverda, spesielt EU. Éin konsekvens av Brysselavtalen skulle vere oppretting av ZSO, eit forbund for kommunar
Minst ein tredel av befolkninga lever under fattigdomsgrensa på 1,55 euro per dag.
Mder Kosovos serbiske minoritet er i majoritet. Forbundet vil innebere auka makt til lokale styresmakter for dei fire serbisk-dominerte kommunane nord i landet og seks serbiske enklavar lengre sør. Hittil har opposisjonen klart å forpurre implementeringa av ZSO. Det neste stridspunktet er avtale med EU om ein spesialdomstol for saker der medlemmer av den tidlegare albanske geriljahæren UCK er mistenkt for forbrytingar 1999–2000. Det er snakk om drap, valdtekter og bortføringar så vel som andre overgrep mot serba- rar, andre minoritetar og politiske opponentar. Domstolen skal ha sete i Haag, av omsyn til vern av vitne, men skal baserast på lovgivinga i Kosovo. Tidspunktet for oppretting av domstolen er fleire gonger blitt forskyve. en siste konflikten, den som resulterte i at regjeringa måtte gå, gjeld avtale om grensedraging mellom Kosovo og Montenegro. Opposisjonen hevdar at åtte hektar land er gitt bort til nabolandet. Dei største partia har samla seg i to alliansar før nyvalet. Det serbiske nyhendebyrået Beta har omtalt dei to blokkene som respektive «krigsfløyen» og «koalisjonen for fred». Parti i den første er leia av Uck-veteranar, medan topppersonane i den andre har sivil bakgrunn. Det største partiet i «krigsfløyen» er Kosovos demokratiske parti (PDK), leia av Hashim Tachi, tidlegare statsminister og president, som har vore skulda for samband til organisert kriminalitet. Det nest største partiet i denne blokka er Alliansen for Kosovos framtid (AAK). Leiaren her, Ramush Haradinaj, var statsminister ein kort periode 2004–05. Han blei av den internasjonale straffedomsstolen for det tidlegare Jugoslavia tiltalt for krigsforbrytingar utførte i 1998, men vart frikjent etter mangel på
Dbevis. Han er nå gjennom Interpol etterlyst frå Serbia for brotsverk i 1999. Haradinaj blei fengsla i Frankrike i januar i år med tanke på utlevering til Serbia, men lauslaten etter tre og ein halv månad. Frigivinga vart grunngitt med omsyn til potensielt alvorlege konsekvensar av utlevering. Ved heimkomsten blei han mottatt som helt og martyr. et største partiet på «fredssida» er Kosovos demokratiske liga (DLK), grunnlagt av legendariske Ibrahim Rugovo, den første presidenten i Kosovo, som døde i 2006. I motsetning til UCK stod han på 1990-talet for ei ikkje-valdsline og blei omtalt som «Kosovos Gandhi». Nåverande leiar i DLK er den nyleg avgåtte statsministeren Isa Mustafa. Valdeltakinga i Kosovo har brukt å ligge lågt. Ved parlamentsvalet i 2014 var den 41 %.
Kven av blokkene som klarer å mobilisere flest potensielle heimesittarar til å møte fram i vallokala, kan bli avgjerande for resultatet. Utfallet kan få stor betydning ikkje berre for Kosovo, men også for stabiliteten i regionen.
DKRISTIAN HAGESTAD