Lau­ra ble født på Ug­land-ski­pet nno­en ti­mer etter red­nin­gen

Da­gen etter at 163 viet­na­me­sis­ke båt­flyk­nin­ger kjem­pet for li­vet i Sør­ki­na-ha­vet ble Lau­ra Ly født om­bord i Ug­land-ski­pet M/S Lau­ri­ta. Lør­dag møt­tes mann­skap og flykt­nin­ger igjen i Man­dal.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - TEKST: ODD-INGE RØNNING ULEBERG odd.inge.uleberg@fvn.no

– Jeg er opp­kalt etter ski­pet som red­det oss. Jeg ble født noen ti­mer etter at mine to brød­re, mam­ma og pap­pa var trygt om­bord, for­tel­ler Lau­ra Ly.

Hun var det na­tur­li­ge midt­punkt uten­for for­sam­lings­lo­ka­let Stel­la Ma­ris i Man­dal lør­dag etter­mid­dag. Nes­ten 70 men­nes­ker var sam­let for å min­nes det høy­dra­ma­tis­ke som skjed­de i Sør­ki­na-ha­vet 21. no­vem­ber 1980.

UT På HA­VET I LITEN BÅT

«Alle» hus­ker el­ler har hørt om Lau­ra – og de måt­te bare snak­ke med hen­ne og klem­me rundt hen­ne.

Hen­nes mor Lo­an Ngo Ly var ei ung, gra­vid kvin­ne midt ute på ha­vet i en liten båt sam­men med 162 and­re men­nes­ker.

– Hva tenk­te du da dere dro ut på ha­vet i en liten båt, og hva tenk­te du da red­nin­gen kom etter nes­ten fi­re døgn?

– Jeg ble så glad da det sto­re ski­pet...

Tåre­ne kom­mer. Hun for­sø­ker igjen, men stem­men bris­ter. Snart 37 år etter er det tøft med min­ne­ne. Pap­pa Houng Chenh Ly (64) for­tel­ler.

– Jeg var 27 år og tok med meg min lil­le fa­mi­lie ut på ha­vet. Hva skul­le jeg gjø­re? Vi had­de ingen frem­tid i Viet­nam, for­tel­ler han, før han av­bry­ter seg selv og be­gyn­ner å lov­pri­se Kris­tian­sand og tak­ke for at han kom til Nor­ge.

IKKE I TVIL OM å STOPPE

Kris­ten Bue fra Man­dal var første­styr­mann da bil­ski­pet M/S Lau­ra­tia var på vei til verk­sted i Ja­pan. Ute i Sør­ki­na-ha­vet fikk de øye på den ves­le far­kos­ten med alt­for man­ge om­bord.

– Vi var ald­ri i tvil om å stoppe. Men­nes­ker i nød skal ha hjelp, sier han og kal­ler hen­del­sen det mest dra­ma­tis­ke han har opp­levd på sjø­en.

20 STOP­PET IKKE

Houng Cheng Ly min­nes de nes­ten 20 ski­pe­ne som ikke had­de stop­pet. Han kan ikke be­skri­ve fø­lel­sen da det sto­re bil­ski­pet la seg ved si­den av den lil­le bå­ten. Det ble pa­nikk om­bord. Bå­ten holdt på å kan­te. To men­nes­ker druk­net. Det nors­ke mann­ska­pet klat­ret ned lei­de­ren og lem­pet folk i sik­ker­het.

Kap­tein To­re Li­en kjem­pet inn­bitt for at Lau­ra og de and­re skul­le kom­me til Nor­ge. Man­ge kom til Nor­ge, men flykt­nin­ge­ne som ble red­det bor i dag over hele ver­den.

Året etter døde Li­en. Han og mann­ska­pet ble lands­kjent og rene medi­a­stjer­ner. Hans barn, Tor Ei­nar Li­en og Ma­ri­an­ne Li­en Aa­non­sen var i hel­ga til ste­de i Man­dal.

ALLE INVITERT

M/S Lau­ri­ta red­det også over 70 båt­flykt­nin­ger året etter i 1981.

Alle var invitert til Stel­la Ma­ris i Man­dal lør­dag.

Det er førs­te gang de har vært sam­let for å fei­re det fan­tas­tis­ke og det ufat­te­li­ge som fore­gikk på ha­vet for så len­ge si­den.

De skul­le spi­se, min­nes, snak­ke, kose seg og fes­te. Og frem­for alt: Ære de som er gått bort i åre­nes løp.

Lau­ra be­gyn­ner nes­ten å grå­te når vi spør om hva hun ten­ker om det som skjer i Mid­del­ha­vet nå med nye tu­se­ner av båt­flykt­nin­ger. Hun er læ­rer på mot­taks­sko­len i Kris­tian­sand. Det kom­mer nært dob­belt opp.

Thang Tran var 16 da han ble red­det. Nå er han 53 og lege i Kris­tian­sand.

– Jeg kan bare si én ting om det som skjer på ha­vet nå: Alle men­nes­ker har rett til å flyk­te fra nød og tor­tur og krig. Alle men­nes­ker har rett til fri­het og til et liv med håp.

15 år gam­mel var Thanh Ngyu­en, nå bo­satt på Jess­heim, da han til­brak­te over ei uke på ha­vet sam­men med sine søst­re på seks og ti år uten­for Viet­nam i 1981. De var om­bord i den lil­le bå­ten med 70 flykt­nin­ger som ble red­det av M/S Lau­ri­ta.

DEN SKJØRE FØ­LEL­SEN AV HÅP

– Hva jeg tenk­te om an­sva­ret? At jeg måt­te pas­se på. Vi reis­te ikke til noe, men fra noe. Det var ald­ri noe al­ter­na­tiv til ha­vet og den lil­le bå­ten. Det var fri­he­ten el­ler in­tet, sier han.

Søs­te­ren Nham Ngyu­en hus­ker så godt:

– Olje­luk­ta sit­ter mest i. Og så hus­ker jeg ei jen­te på seks som døde og som vi pak­ket i plast og måt­te kas­te over­bord. Og så den mer­ke­li­ge, skjøre fø­lel­sen av håp. Håp er ikke noe trygt, det er et lite lys inni fryk­ten.

DELER MINNER

Gam­le bil­der gikk på om­gang i den sto­re flok­ken i Man­dal lør­dag. Det var en blan­ding av gråt, lat­ter, uen­de­lig gle­de og mas­se god stem­ning.

An­ne Ka­rin Ha­rald­stad fra Man­dal var messe­pike om­bord på Lau­ri­ta. Hun har goldt kon­takt med Lau­ra Ly i alle år, vært i kon­fir­ma­sjo­nen og de har fei­ret jul sam­men.

– Jeg job­ber mye med flykt­nin­ger og er med i Røde Kors i Man­dal nå. Det som skjed­de den gan­gen har mer­ket oss for li­vet, sier hun.

Hun hus­ker kao­set med mat­la­ging. 28 om­bord ble plut­se­lig til 192.

– Jeg glem­mer ald­ri de da­ge­ne til vi kom til Ja­pan og land. Om noen har ang­ret på at vi stop­pet? Ingen. Ikke én. Der­for er det så fan­tas­tisk at vi en­de­lig fikk til det­te mø­tet. Jeg skul­le bare øns­ket at skip­per To­re Li­en kun­ne sett det­te.

FOTO: ODD-INGE RØNNING ULEBERG

Lau­ra Ly ble født noen ti­mer etter at for­eld­re­ne ble red­det om­bord i «M/S Lau­ri­ta». Kris­tian­sand-jen­ta var midt­punk­tet da den dra­ma­tis­ke red­nin­gen i Sør­ki­na-ha­vet ble mar­kert med treff i Man­dal lør­dag.

ODD-INGE RØNNING ULEBERG FOTO:

An­ne Kris­tin Ha­rald­stad har fulgt Lau­ra Ly gjen­nom li­vet. De har fei­ret kon­fir­ma­sjo­nen hen­nes sam­men og de har fei­ret jul sam­men.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.