Tre red­nings­menn, og to som ble red­det

Faedrelandsvennen - - NYHETER -

Tom Se­ver­in­sen,

Jeg klat­ret ned lei­de­ren og var med på å lem­pe dem i sik­ker­het, men de var red­de og alle gikk over på ene si­den for å kom­me først. Da holdt den lil­le bå­ten de­res på å vel­te. Da kom pa­nik­ken og det var da fle­re hop­pet i van­net og to druk­net. Jeg valg­te å hop­pe om­bord til dem. Da skjøn­te de at vi ikke vil­le dra fra dem. Jeg glem­mer ald­ri gle­den etter­på.

re­pa­ra­tør, Grim­stad: Jeg var med på den sis­te ak­sjo­nen i 1981. De had­de vært tre døgn uten vann. Det var mest dra­ma­tisk da bå­ten de­res holdt på å kan­te og tros­sa røyk. Da kom pa­nik­ken. De holdt på å dri­ve av, men vi fikk ny tros­se om­bord. Jeg var med i lei­de­ren og fikk lem­pa man­ge opp på dekk. Roald Paul­sen, Øy­vind Jå­vold,

Grim­stad:

Jeg var ma­tros om­bord. Selv­sagt stop­pet vi. Det var ald­ri tvil. Al­ler bes­te hus­ker jeg an­sik­te­ne som gikk fra pa­nikk til gle­de da de skjøn­te at de var red­det. Vi var jo et bil­skip med god plass på dekk. Jeg hus­ker den enor­me let­tel­sen etter­på. Thong Van Ta,

nå Stav­an­ger:

Jeg var nes­ten be­visst­løs etter nes­ten fi­re døgn på ha­vet. 20 skip had­de kjørt for­bi, selv om vi had­de sendt opp nød­ra­ket­ter det vi mak­tet. Hå­pet var ute, jeg var egent­lig på vei til å gi opp. Da kom M/S Lau­ri­ta til syne. Den var så ube­skri­ve­lig stor, og jeg glem­mer ald­ri fø­lel­sen da den stop­pet. Nguy­en Chi­enh An:

Jeg bor på El­ve­rum og var med blant de 70 som ble red­det i 1981. Vi var ti da­ger på sjø­en. De tre sis­te dage­be had­de vi ikke vann. Vi heng­te opp skilt med «no wa­ter» i håp om at det hjalp. Best av alt hus­ker jeg den enor­me bå­ten som la seg mel­lom oss og vin­den for at vi skul­le kom­me i ly – slik at de fikk tatt oss om­bord.

styr­mann:

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.