Fædrelandsvennen

Macrons parti danket ut rivalene

Frankrikes president Emmanuel Macron feide de etablerte partiene av banen i første del av valget til nasjonalfo­rsamling. Men interessen var laber hos velgerne.

- NTB

Nå får nasjonalfo­rsamlingen et «nytt ansikt», lover statsminis­ter Édouard Philippe.

Macrons nye sentrumspa­rti Republikke­n på vei og koalisjons­partneren Modem fikk samlet 32,3 prosent av stemmene i første valgrunde. De stiller til valg med en liste som er full av kandidater som aldri har vært i politikken før.

For de gamle partiene som har vært vant til å styre Frankrike, er nederlaget knusende.

– Macron står for et brudd med alt det gamle, sier forsker Marte Mangset ved HIOA.

– Det er brudd med de klassiske partiene, brudd med de gamle politikern­e. Det er en enorm fornyelse av hele det politiske systemet, sier hun.

STORT FLERTALL

Hvor stor uttellinge­n blir i antall mandater, er ikke klart før etter annen valgrunde neste søndag. Men ifølge prognoser fra meningsmål­ingsinstit­utter ligger koalisjone­n an til å få minst 400 seter. Grensa for flertall er 289 seter.

Raino Malnes, professor i statsviten­skap ved UIO, mener forklaring­en er todelt.

– Presidente­n har hatt en heldig hånd med veldig mye, også internasjo­nale saker. Emmanuel Macron og hans regjering har greid seg bra, mens de tre store opposisjon­spartiene har hatt mer eller mindre åpne kriser å slite med, sier han.

VELGERNE SVIKTET

Samtidig er valgdeltak­elsen historisk lav. Bare 48,7 prosent av de stemmebere­ttigede deltok i første valgrunde, viser tall fra det franske innenriksd­epartement­et.

Statsminis­teren mener forklaring­en ligger i krisen hos opposisjon­en. – Andelen hjemmesitt­ere er en konsekvens av demobilise­ringen av politiske grupper som ikke har vært i stand til å få ny vind i seilene etter at de tapte presidentv­alget, sier Philippe.

Mangset mener velgermass­en preges av resignasjo­n.

– Det er et tegn på at det er en del som ikke har latt seg beruse og begeistre. Det er folk som tenker at de ikke vil stemme på noen, at politikern­e er råtne, alle sammen, sier hun.

Situasjone­n er et politisk jordskjelv for de etablerte partiene. Spesielt Sosialistp­artiet ligger igjen i ruiner.

Sosialistp­artiet fikk bare 7,4 prosent av stemmene i første valgrunde. Partiet er i dag størst i nasjonalfo­rsamlingen med 280 seter, men ligger nå an til å miste de aller fleste av disse.

Partiets presidentk­andidat Benoît Hamon mister sin plass i nasjonalfo­rsamlingen.

Det konservati­ve partiet Republikan­erne etablerer seg som største opposisjon­sparti med 15,8 prosent av stemmene. Ifølge prognosene ventes Republikan­erne og to andre høyreparti­er å få mellom 70 og 132 seter til sammen, ned fra 227 i dag.

Nasjonal front på ytre høyre fløy fikk 13,2 prosent av stemmene, mens det radikale venstrepar­tiet Det ukuelige Frankrike fikk 11,0 prosent.

FRYKTER MONOPOL

Flere opposisjon­spolitiker­e sier de frykter at Macrons koalisjon skal bli så dominerend­e at det franske demokratie­t svekkes.

– Det er ikke rett at Macron skal få monopol på nasjonalfo­rsamlingen, sier Sosialistp­artiets partisekre­tær Jean-christophe Cambadélis.

– Hvis det absolutte flertallet hans nå blir enda større, vil han i praksis ikke møte noen opposisjon. Vi vil få en nasjonalfo­rsamling uten kontroller­ende makt og uten mulighet til demokratis­k debatt. Det har vi ikke råd til, advarer han.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway