Fædrelandsvennen

Et fremtidsre­ttet arkiv

HIFO hevder i Fædrelands­vennen 8. juni at Statsarkiv­et i Kristiansa­nd er pilot i et omorganise­ringsprosj­ekt ingen ser konsekvens­en av. Jeg er glad for oppmerksom­heten HIFO vier oss.

- KJETIL REITHAUG, fagdirektø­r, Seksjon for Dokumentas­jonsforval­tning, Arkivverke­t

Vi historiker­e er opptatt av å studere fortiden, bruke kunnskapen i samtiden og peke på hva historien kan vise oss om fremtiden. Vi er opplært til å være etterrette­lige og kildekriti­ske. Derfor vil jeg gi et bredere bilde av situasjone­n, nyansere deler av HIFOS opplysning­er og samtidig korrigere feil de fremsetter.

Arkiver lages i dag digitalt og hele nasjonen står foran formidable utfordring­er når det gjelder bevaring av kulturarv, dokumentas­jon av enkeltpers­oners rettighete­r og forvaltnin­gens historie. Digitale arkiver stiller nye krav til oss alle. Arkivverke­ts samfunnsop­pdrag er å sikre arkiver for samtid og ettertid slik at de kan brukes som kilder for enkeltpers­oner, forvaltnin­g og forskere. Vi må ta aktive grep for å redde materialet som skapes, slik at fremtidens historiker­e kan finne arkiver om det som skjer i dag.

For å gjøre dette og for å utnytte ansattes fagkompeta­nse best mulig, ble Arkivverke­t omorganise­rt fra 1. november 2016. Endringen ble til ved samarbeid mellom ledelse og organisasj­onene, de er bifalt av departemen­tet og Stortinget er orientert. Vi er orga- nisert i seksjoner med nasjonalt ansvar for ulike oppgaver. Ansatte i Kristiansa­nd som skal betjene publikum, kan konsentrer­e seg om dette og legge sin kompetanse i å bistå brukere når de trenger opplysning­er eller arkiver. De slipper å føre regnskap, føre tilsyn, drive veiledning i kassasjons­arbeid – det overlates til andre. rkivverket arbeider for å tilpasse tjenestene til brukernes behov og ønsker slik at ressursene utnyttes der de monner mest. Vi fortsetter arbeidet som startet med digitalise­ring av folketelli­nger og kirkebøker. Før var lesesalene fulle av folk som brukte dette materialet og ga oss mye arbeid. Nå ligger materialet på Digitalark­ivet og de kan se det hjemmefra, slik 1,3 millioner unike brukere gjør hvert år. Til sammenlign­ing har lesesalene i Arkivverke­t til sammen 18.000 gjester i året. I Kristiansa­nd er det årlig i overkant av 1500 personer på lesesalen og besøket er halvert siden 1995. Fortsatt digitalise­ring og redusert lesesalsbe­søk frigjør arbeidskra­ft til å bedre kunne bistå brukere med de største utfordring­ene. Det vil være uansvarlig å fortsette med samme ressursbru­k når bruksmønst­er og antall besøkende er dramatisk redusert.

HIFO påstår det er forsvunnet to publikumsr­ettede stillinger ved statsarkiv­et. Dette er ikke korrekt.

AIKristian­sand har vi forberedt det ventede generasjon­sskiftet blant ansatte og fokusert på kompetanse­overføring. De fire siste årene har de yngste utført mer av arbeidet med gotisk skrift og innsyn, under veiledning av de mer erfarne. Våre to eldste ansatte pensjonere­s og de har ved siden av ordinære oppgaver hatt spesielt fokus på opplæring av sine arvtakere. Det er riktig at det ikke er tatt stilling til om de to stillingen­e skal videreføre­s, men totalforde­lingen av ledige midler i Arkivverke­t vurderes flere gan- ger i året for å se hvor behovet er størst for ledige ressurser.

HIFO påstår det er forsvunnet to publikumsr­ettede stillinger ved statsarkiv­et. Dette er ikke korrekt. En konserveri­ngsstillin­g er borte fordi forrige Riksarkiva­r fjernet oppgavene fra Kristiansa­nd, og en merkantil stilling er borte – begge før omorganise­ringen. Den siste ble riktignok delvis brukt til enkle publikumsr­ettede oppgaver de siste årene, fordi behovet for merkantilt arbeid ble kraftig redusert etter samordning i Arkivverke­t. akta er at vi i Kristiansa­nd har lyst ut to nyopprette­de stillinger, en av hjemlene er sågar flyttet ut fra Oslo. Fire stillinger i Kristiansa­nd er da øremerket de digitale utfordring­ene forvaltnin­gen står overfor – vi bygger et miljø for fremtiden. Denne seksjonen ledes fra Kristiansa­nd av undertegne­de og vi har nasjonalt ansvar for tilsyn, veiledning og vedlikehol­d av nasjonale standarder for elektronis­k dokumentas­jonsforval­tning. Seksjonen har i tillegg ansatte i Hamar, Oslo og Tromsø.

Arkivverke­t må som all offentlig forvaltnin­g løpende vurdere ressursbru­ken sin. Vi skal derfor se på hvordan vi kan spare, her-

Funder også vurdere husleiekos­tnader. Utgifter til bygningsdr­ift utgjør sammen med personalko­stnader nærmere 95% av utgiftene våre. Det ville vært uansvarlig å ikke vurdere hvordan vi kan spare plass og redusere utgifter til lokalleie for å finne midler til mer personale og utvikling av bedre tjenester. Statsarkiv­et har en pilotrolle i prosjektet og fagfolk fra Kristiansa­nd har dominerend­e plass i arbeidet. apirarkive­ne i Kristiansa­nd er sikret godt for ettertiden slik de har vært i 80 år og vil være i fremtiden – nå må vi sørge for å sikre det som blir laget i dag – slik at historiker­e om 80 år kan han arkivmater­iale fra vår egen tid å forske på. På 30-tallet var det fremsynt å etablere statsarkiv­et for å sikre regionalt materiale, nå er vi fremsynte i regionen for å redde dagens arkiver.

P

 ?? FOTO: TARJEI LEER-SALVESEN ?? Ansatte i Kristiansa­nd som skal betjene publikum, kan konsentrer­e seg om dette. De slipper å føre regnskap, føre tilsyn, drive veiledning i kassasjons­arbeid – det overlates til andre, skriver fagdirektø­r Kjetil Reithaug.
FOTO: TARJEI LEER-SALVESEN Ansatte i Kristiansa­nd som skal betjene publikum, kan konsentrer­e seg om dette. De slipper å føre regnskap, føre tilsyn, drive veiledning i kassasjons­arbeid – det overlates til andre, skriver fagdirektø­r Kjetil Reithaug.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway