Dyrene som ikke lenger fins

BARNEBOK «Dyrene som forsvant»

Line Renslebråten Arneberg og den pyreneiske steinbukken – alt sammen fulgt av fargerike og flotte illustrasjoner.

Her får man vite mye interessant om de ulike dyreartene, og dette tror jeg vil gjelde både for voksne og barn. Om den tasmanske pungulven får man vite at den har en egen dag i Australia, for å minnes at den en gang fantes.

Man får også vite en del om hvorfor dyreartene er utryddet, for menneskene kan påvirke de andre artene på mange ulike måter.

Om stephenklatresmett får man vite at det var en innført huskatt på en øy som utryddet arten, men vi får ikke vite noe om hvordan menneskenes kattehold generelt påvirker det biologiske mangfoldet. Her, og på flere steder, savner jeg at større linjer trekkes. Dette gjelder f.eks. også gullpadden, som i følge forfatteren er det første dyret som har blitt utryddet pga. kli- maendringene. Dette skriver forfatteren uten å si noe om hvordan. Det hjelper at det sist i boka kommer en kort og god innføring i hva det innebærer å være en utryddet dyreart, og hva man kan gjøre for å forhindre at dyrearter dør ut.

Informasjonen er av akkurat passelig mengde, og som bildebok er den veldig fin å bla i. Å nevne at den på et sted veksler mellom ordene «rase» og »art»kan for noen kanskje virke som flisespikkeri, men undertegnede mener helt klart at det er viktig å ha orden på begrepene. Ellers savner jeg en innholdsliste i boka, det kunne vært praktisk å slå opp på de ulike dyreartene.

Alt i alt en fin og informativ bok om verdens triste realiteter.