Kom­mune­re­for­men

Faedrelandsvennen - - MENING - REIDAR HEIVOLL

Tors­dag 08.06.17 ble en merke­dag for Song­da­len kom­mu­ne. Da gjor­de Stor­tin­get det en­de­li­ge ved­ta­ket med knap­pest mu­lig fler­tall om at kom­mu­nen skal opp­hø­re 31.12.19, for så å gå inn i nye Kris­tian­sand fra 01.01.20.

Hvor­for ta opp et tema som det er sagt og skre­vet så mye om? Jo, for­di jeg som folke­valgt i Song­da­len kom­mu­ne må få ut­løp for den frust­ra­sjon som har bygd seg opp i lø­pet av den­ne pro­ses­sen. Song­da­len kom­mu­ne er blitt de­fi­nert som «fri­vil­lig» si­den det var et fler­tall (14 – 11) for å slå seg sam­men med Kris­tian­sand, for­ut­satt at Søg­ne gikk inn for det sam­me.

Si­den det ikke ble fler­tall for noen sam­men­slå­ing i Søg­ne, er det for meg en gåte at det­te blir de­fi­nert som fri­vil­lig. Men det skal jeg la lig­ge nå.

Kom­mune­re­for­men har vært en sær­de­les be­las­ten­de sak for Song­da­len Sen­ter­par­ti. Si­den våre to frems­te (ord­fø­rer og gruppe­le­der) har fron­tet et ja­stand­punkt, har vi som ut­gjor­de det kla­re fler­tal­let i grup­pa (5 av 7 re­pre­sen­tan­ter) fått li­ten opp­merk­som­het.

Selv av folk som bur­de fulgt bed­re med, har en opp­fat­ning av at Sen­ter­par­ti­et i Song­da­len ar­bei­der for en kom­mune­sam­men­slå­ing.

Som re­pre­sen­tant for fler­tal­let i Song­da­len sen­ter­par­ti er jeg sær­de­les mis­for­nøyd med bå­de re­sul­ta­tet av og pro­ses­sen som før­te til det ved­ta­ket Stor­tin­get gjor­de.

Det hele vir­ker som et rått po­li­tisk spil, et hast­verks­ar­beid og en pre­sti­sje­sak fra Re­gjer­nin­gens side. Her ble parti­pis­ken brukt, og man­ge stem­te mot sin egen over­be­vis­ning.

De gode pro­ses­se­ne og den vel­lyk­ke­de re­for­men som vår kom­mu­nal­mi­nis­ter Jan To­re San­ner har mes­set om til det kjed­som­me­li­ge, har jeg sett lite til. Selv man­ge svært ihuga for­kjem­pe­re for kom­mune­samme­slå­ing me­ner at den­ne re­for­men er en fias­ko.

Det vir­ker som om kom­mu­nal­mi­nis­te­ren tror at bare han gjen­tar det sam­me len­ge nok, vil fol­ket tro på han.

Jeg er også for­und­ret over Fyl­kes­man­nens rol­le i den­ne pro­ses­sen. Det er en etat som går etter de ved­tak som blir gjort i kom­mu­ne­ne med milli­me­ter­mål. I den­ne pro­ses­sen har Fyl­kes­man­nen vært svært så po­li­tisk, og brukt mas­se res­sur­ser på å nå et mål om å få fær­re kom­mu­ner.

Opp­rin­ne­lig men­te jeg, og me­ner fort­satt, at det mest for­nuf­ti­ge var at Søg­ne og Song­da­len kom­mu­ner slo seg sam­men. Det var det ikke po­li­tisk gro­bunn for. Si­den det ikke var mu­lig var og er jeg av den opp­fat­ning at det bes­te to­talt sett for Song­da­lens be­folk­ning er å fort­satt være en egen kom­mu- ne. De etab­ler­te sam­ar­beids­ord­nin­ge­ne på de ve­sent­ligs­te om­rå­de­ne vil fort­set­te som før, men vi har nett­opp ved­tatt en års­be­ret­ning for kom­mu­nen som er en lang «skryte­lis­te» og et års­regn­skap med over­skudd på 15,4 mill. Selv om Song­da­len også har en del ut­ford­rin­ger, har vi en or­ga­ni­sa­sjon som fun­ge­rer. Vi har en god sam­hand­ling mel­lom po­li­tikk og ad­mi­ni­stra­sjon og an­sat­te som på de al­ler fles­te om­rå­der som gjør en kjempe­jobb.

Det­te skal nå ri­ves ned, vi skal lage en ny kom­mu­ne med alt ar­beid det med­fø­rer og «svi av» nes­ten 50 mill. som er be­vil­get til den­ne om­stil­lin­gen. Et ar­beid som ikke kom­mer inn­byg­ger­ne til gode, men med mål­set­ting om at Nye Kris­tian­sand skal bli en «ro­bust og bære­kraf­tig» kom­mu­ne for fram­ti­den. Hvor vidt det vil lyk­kes av­hen­ger av man­ge for­hold. Ikke minst er vi av­hen­gig av en raus­het fra Kris­tian­sands side.

I til­legg må vi som folke­valg­te stå på og gjø­re job­ben vi er satt til. Selv om mo­ti­va­sjo­nen til det­te ar­bei­det i dag er la­ber, reg­ner med at den vil kom­me.

Vi står foran et Stor­tings­valg til høs­ten. Jeg hå­per på et Re­gje­rings­skif­te. AP, SP og SV har be­bu­det at hvis de får fler­tall vil de, der­som kom­mu­ne­ne øns­ker det, opp­he­ve sam­men­slå­ing som er skjedd med tvang. Nor­malt er jeg mot om­kam­per i po­li­tik­ken. Men i den­ne sa­ken og slik den har ut­vik­let seg mer enn vil­lig til å vur­de­re det der­som det skul­le bli po­li­tisk mu­lig. ●● Det har gitt se­er­ne inn­blikk i helse­pro­ble­mer som men­nes­ker kan bli på­ført en­ten på grunn av gen­etis­ke av­vik el­ler på grunn av miljø­på­virk­ning. Alvor­ligst er det med ar­ve­li­ge dis­po­si­sjo­ner som fø­rer til plag­som­me helse­pro­ble­mer, som i noen slek­ter har gått i arv gjen­nom man­ge ge­ne­ra­sjo­ner.

En del “sy­ke­lig” ad­ferd ser ut til å være miljø­be­tin­get. Men ab­norm ad­ferd kan kan­skje også være gen­etisk be­tin­get når ek­sis­ten­sen av en folke­grup­pe blir «en rød klut» for el­lers oppe­gå­en­de men­nes­ker som kan gå helt fra kon­sep­te­ne i møte med «fe­no­me­net».

En okse som blir tir­ret av en tyre­fek­ter med en rød klut, vi­ser klart et med­født re­ak­sjons­møns­ter. Jø­der blir ofte re­gist­rert som «røde klu­ter» av en del men­nes­ker, og rød­far­gen ut­lø­ser sin­ne og ag­gre­sjon, hos noen mer og hos and­re litt mind­re, enn hos ok­sen? Jøde­hat er et slikt ar­ke­ty­pisk trekk, som i noen sam­funn går igjen i ge­ne­ra­sjon etter ge­ne­ra­sjon, og som nep­pe kan være bare miljø­be­tin­get.

På­stan­den kan be­kref­tes av det tid­løse, ir­ra­sjo­nel­le ha­tet ret­tet mot Abra­hams etter­kom­me­re, «Ja­kobs barn», is­rae­lit­te­ne, og til slutt jø­de­ne, da­gens is­rae­le­re. Si­den Faraos da­ger for 3400 år si­den har det­te fol­ket vært en rød klut for man­ge men­nes­ker, som gang på gang har tru­et med å ut­slet­te det uten noen plau­si­bel grunn. Per­sia i old­ti­den og Iran i dag er ek­semp­ler på det­te fe­no­me­net. Det kan sik­kert gis man­ge for­kla­rin­ger på anti-se­mit­tis­mens og anti-sio­nis­mens opp­hav, men den mest tro­ver­di­ge fin­ner man, etter min me­ning, i Bi­be­len:

Jø­de­ne har av Gud fått en unik opp­ga­ve, først og fremst for å frem­brin­ge ver­dens Frel­ser, som ved sin død og opp­stan­del­se tok på seg opp­ga­ven som ble gitt Ham før ver­dens grunn­voll ble lagt. Der­nest måt­te Gud opp­ret­te et land for ei­en­doms fol­ket sitt i Ka­naan, lan­det som ble gitt dem til odel og eie for nes­ten 4000 år si­den.

Ved ti­de­nes ende har Je­sus lo­vet å kom­me tilbake på Olje­ber­get i Je­ru­sa­lem til etter­føl­ger­ne sine på sam­me måte som han for­lot dem. Det er for­ståe­lig at beg­ge dis­se his­to­ris­ke be­gi­ven­he­te­ne har Guds fien­de, Dje­ve­len, for­søkt å for­pur­re.

Jesu løf­te om å kom­me tilbake på Olje­ber­get i Je­ru­sa­lem til sine Mes­sias tro­en­de jø­der og hed-

❞ AP, SP og SV har be­bu­det at hvis de får fler­tall vil de, der­som kom­mu­ne­ne øns­ker det, opp­he­ve sam­men­slå­ing som er skjedd med tvang.

FOTO: KJARTAN BJEL­LAND

Si­den ord­fø­rer og gruppe­le­der har fron­tet et ja-stand­punkt, har vi som ut­gjor­de det kla­re fler­tal­let i Sen­ter­par­ti­ets grup­pe fått li­ten opp­merk­som­het, skri­ver inn­sen­de­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.