Kommunereformen
Torsdag 08.06.17 ble en merkedag for Songdalen kommune. Da gjorde Stortinget det endelige vedtaket med knappest mulig flertall om at kommunen skal opphøre 31.12.19, for så å gå inn i nye Kristiansand fra 01.01.20.
Hvorfor ta opp et tema som det er sagt og skrevet så mye om? Jo, fordi jeg som folkevalgt i Songdalen kommune må få utløp for den frustrasjon som har bygd seg opp i løpet av denne prosessen. Songdalen kommune er blitt definert som «frivillig» siden det var et flertall (14 – 11) for å slå seg sammen med Kristiansand, forutsatt at Søgne gikk inn for det samme.
Siden det ikke ble flertall for noen sammenslåing i Søgne, er det for meg en gåte at dette blir definert som frivillig. Men det skal jeg la ligge nå.
Kommunereformen har vært en særdeles belastende sak for Songdalen Senterparti. Siden våre to fremste (ordfører og gruppeleder) har frontet et jastandpunkt, har vi som utgjorde det klare flertallet i gruppa (5 av 7 representanter) fått liten oppmerksomhet.
Selv av folk som burde fulgt bedre med, har en oppfatning av at Senterpartiet i Songdalen arbeider for en kommunesammenslåing.
Som representant for flertallet i Songdalen senterparti er jeg særdeles misfornøyd med både resultatet av og prosessen som førte til det vedtaket Stortinget gjorde.
Det hele virker som et rått politisk spil, et hastverksarbeid og en prestisjesak fra Regjerningens side. Her ble partipisken brukt, og mange stemte mot sin egen overbevisning.
De gode prosessene og den vellykkede reformen som vår kommunalminister Jan Tore Sanner har messet om til det kjedsommelige, har jeg sett lite til. Selv mange svært ihuga forkjempere for kommunesammeslåing mener at denne reformen er en fiasko.
Det virker som om kommunalministeren tror at bare han gjentar det samme lenge nok, vil folket tro på han.
Jeg er også forundret over Fylkesmannens rolle i denne prosessen. Det er en etat som går etter de vedtak som blir gjort i kommunene med millimetermål. I denne prosessen har Fylkesmannen vært svært så politisk, og brukt masse ressurser på å nå et mål om å få færre kommuner.
Opprinnelig mente jeg, og mener fortsatt, at det mest fornuftige var at Søgne og Songdalen kommuner slo seg sammen. Det var det ikke politisk grobunn for. Siden det ikke var mulig var og er jeg av den oppfatning at det beste totalt sett for Songdalens befolkning er å fortsatt være en egen kommu- ne. De etablerte samarbeidsordningene på de vesentligste områdene vil fortsette som før, men vi har nettopp vedtatt en årsberetning for kommunen som er en lang «skryteliste» og et årsregnskap med overskudd på 15,4 mill. Selv om Songdalen også har en del utfordringer, har vi en organisasjon som fungerer. Vi har en god samhandling mellom politikk og administrasjon og ansatte som på de aller fleste områder som gjør en kjempejobb.
Dette skal nå rives ned, vi skal lage en ny kommune med alt arbeid det medfører og «svi av» nesten 50 mill. som er bevilget til denne omstillingen. Et arbeid som ikke kommer innbyggerne til gode, men med målsetting om at Nye Kristiansand skal bli en «robust og bærekraftig» kommune for framtiden. Hvor vidt det vil lykkes avhenger av mange forhold. Ikke minst er vi avhengig av en raushet fra Kristiansands side.
I tillegg må vi som folkevalgte stå på og gjøre jobben vi er satt til. Selv om motivasjonen til dette arbeidet i dag er laber, regner med at den vil komme.
Vi står foran et Stortingsvalg til høsten. Jeg håper på et Regjeringsskifte. AP, SP og SV har bebudet at hvis de får flertall vil de, dersom kommunene ønsker det, oppheve sammenslåing som er skjedd med tvang. Normalt er jeg mot omkamper i politikken. Men i denne saken og slik den har utviklet seg mer enn villig til å vurdere det dersom det skulle bli politisk mulig. ●● Det har gitt seerne innblikk i helseproblemer som mennesker kan bli påført enten på grunn av genetiske avvik eller på grunn av miljøpåvirkning. Alvorligst er det med arvelige disposisjoner som fører til plagsomme helseproblemer, som i noen slekter har gått i arv gjennom mange generasjoner.
En del “sykelig” adferd ser ut til å være miljøbetinget. Men abnorm adferd kan kanskje også være genetisk betinget når eksistensen av en folkegruppe blir «en rød klut» for ellers oppegående mennesker som kan gå helt fra konseptene i møte med «fenomenet».
En okse som blir tirret av en tyrefekter med en rød klut, viser klart et medfødt reaksjonsmønster. Jøder blir ofte registrert som «røde kluter» av en del mennesker, og rødfargen utløser sinne og aggresjon, hos noen mer og hos andre litt mindre, enn hos oksen? Jødehat er et slikt arketypisk trekk, som i noen samfunn går igjen i generasjon etter generasjon, og som neppe kan være bare miljøbetinget.
Påstanden kan bekreftes av det tidløse, irrasjonelle hatet rettet mot Abrahams etterkommere, «Jakobs barn», israelittene, og til slutt jødene, dagens israelere. Siden Faraos dager for 3400 år siden har dette folket vært en rød klut for mange mennesker, som gang på gang har truet med å utslette det uten noen plausibel grunn. Persia i oldtiden og Iran i dag er eksempler på dette fenomenet. Det kan sikkert gis mange forklaringer på anti-semittismens og anti-sionismens opphav, men den mest troverdige finner man, etter min mening, i Bibelen:
Jødene har av Gud fått en unik oppgave, først og fremst for å frembringe verdens Frelser, som ved sin død og oppstandelse tok på seg oppgaven som ble gitt Ham før verdens grunnvoll ble lagt. Dernest måtte Gud opprette et land for eiendoms folket sitt i Kanaan, landet som ble gitt dem til odel og eie for nesten 4000 år siden.
Ved tidenes ende har Jesus lovet å komme tilbake på Oljeberget i Jerusalem til etterfølgerne sine på samme måte som han forlot dem. Det er forståelig at begge disse historiske begivenhetene har Guds fiende, Djevelen, forsøkt å forpurre.
Jesu løfte om å komme tilbake på Oljeberget i Jerusalem til sine Messias troende jøder og hed-
❞ AP, SP og SV har bebudet at hvis de får flertall vil de, dersom kommunene ønsker det, oppheve sammenslåing som er skjedd med tvang.