Fint, for­seg­gjort og gans­ke kje­de­lig

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ROY SØBSTAD

INDIE/FOLK Fle­et Fox­es

«Crack-up» (None­such/war­ner)

Du vet hvor­dan det er når man vir­ke­lig øns­ker å like noe, men bare ikke får det til? Sånn har jeg det med den nye til Fle­et Fox­es.

Det nær­mer seg ti år si­den Fle­et Fox­es sitt sva­le, vak­re de­but­al­bum gjor­de dem til indie-ge­ne­ra­sjo­nens egne folkrock-stjer­ner. De seks åre­ne si­den den hak­ket mind­re til­gjen­ge­li­ge opp­føl­ge­ren «Hel­plessness Blues», har front­mann Ro­bin Peck­nold brukt til å sur­fe og stu­de­re Ja­mes Joyce ved Co­lum­bia Uni­ver­sity. Ja, og så har han kon­stru­ert et tredje­al­bum som er ad­skil­lig vans­ke­li­ge­re å kom­me inn i enn beg­ge for­lø­per­ne.

Fle­et Fox­es hø­res frem­de­les ut som seg selv, det er ikke dét. Har­monis­an­gen de­res er like strø­ken og in­stru­men­te­rin­gen den sam­me akus­tis­ke, men Peck­nolds lå­ter er med ti­den blitt sta­dig mer frag­men­ter­te og la­by­rin­tis­ke. På «Crack-up» føl­ger det ene ufor­ut­sig­ba­re te­ma­et det and­re – fra de mum­le­te og in­ti­me til de sym­fo­nisk stor­slag­ne – inn­til al­bu­met opp­le­ves som et enes­te stort hav av fik­se de­tal­jer.

Og kan­skje er det Ro­bin Peck­nold som har lest for mye Joyce el­ler kan­skje er det jeg som ikke har lest nok, men til tross for mu­sik­kens åpen­ba­re kva­li­te­ter blir jeg alt­så ikke gre­pet av den. Den er fin og for­seg­gjort, og den sier meg in­gen­ting.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.