For­tid og frem­tid

Faedrelandsvennen - - NÆRT -

For­ti­den sik­rer fram­ti­den! Jesu opp­stan­del­se er ga­ran­ti­en for at alle som tror på Han, ei­er et le­ven­de håp. Det evi­ge kom inn i ver­den ved Je­sus Kris­tus. Etter Jesu him­mel­fart er det­te hå­pet enn så len­ge gjemt for oss, hos Han. Men en dag skal Je­sus kom­me igjen og for­nye jor­den ra­di­kalt.

Tenk å få leve hver dag med det­te ra­di­ka­le per­spek­ti­vet! Det­te treng­te de krist­ne i Lil­le-asia å bli opp­munt­ret av, og det sam­me kan vi ta til oss fra 1. Pe­ters brev. Guds frel­se har ikke bare med for­tid og nå­tid å gjø­re. Den gjel­der for all fram­tid og den hvi­ler ene og ale­ne på Guds mis­kunn­het.

De som fikk bre­vet tid­lig på 60-ta­let, føl­te seg frem­med­gjort på grunn av sin krist­ne livs­stil, og for­føl­gel­se tru­et. Pe­ter opp­ford­rer dem da til å løf­te blik­ket og er­kjen­ne sin san­ne iden­ti­tet! Den lig­ger nem­lig i de­res for­hold til den tre­eni­ge Gud. De er ut­valgt av Gud Fa­der, hel­li­get ved Den Hel­li­ge Ånd og ren­set med Jesu Kris- ti blod.

Der­for er det dy­pest sett i fel­les­ska­pet med Gud at en kris­ten kjen­ner seg helt hjem­me. Ikke rart da at en iblant kan føle seg frem­med, midt i Guds skap­te ver­den, når så mye går på tvers av Hans gode vil­je.

La oss ta opp­munt­rin­gen fra Pe­ter til oss - og være tro mot vår iden­ti­tet i tro­en på Je­sus. En dag skal vi så få leve den ut fullt og helt, på en full­kom­men jord. MARGUNN S. DAHLE, Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.