Overrasket meg selv med Nm-sølv
Etter et skuffende mesterskap for min del i fjor, ble årets NM i styrkeløft en skikkelig opptur.
Styrkeløft er en sport der det konkurreres i øvelsene knebøy, benkpress og markløft. I konkurranse har du tre forsøk per øvelse og du må ha minimum ett løft godkjent per øvelse for å få et tellende totalresultat.
Det skilles mellom utstyrsløfting og utstyrsfri løfting. I utstyrsløftinga løfter man med utstyr som tillater mer vekt på stanga, men også gir litt andre utfordringer i forhold til den utstyrsfri løftinga både med tanke på at du løfter mer kilo enn vanlig, men også at slingringsrommet på den tekniske sida blir litt annerledes. To varianter av samme fine idrett.
FLERE KVINNER ENN MENN
Årets NM i styrkeløft ble arrangert av Trondheimsklubben KK67 som for anledningen også feiret 50 år. Det stilte 37 kvinnelige og 36 mannlige deltakere. Så de som fremdeles tenker at styrkeidrett er forbeholdt menn, kan uten tvil ommøblere meningene sine. Styrkeløft er definitivt en idrett for både kvinner og menn. Det er også en idrett som du kan trene, konkurrere og bli sterkere i til du har passert middagshøyden og vel så det. Styrkeløft er med andre ord en idrett for fremtiden.
NM 2016 ble en nedtur for min del, da jeg ikke fikk noen total fordi jeg ble stående uten godkjent knebøy. Det var med andre ord ingen tvil om at jeg ikke hadde lyst å gjenta akkurat det.
Treninga mot et stevne er periodisert og de fleste har en periode med høyt volum før oppkjøring til stevne. Øve på svakheter og forhåpentligvis legge til rette for å stille på stevnet og være enda sterkere enn sist gang. Det hører med gode økter, knallgode økter, mindre gode økter og noen skikkelig elendige økter. Kunsten er kanskje å trives med prosessen.
Som alltid kjente jeg godt på stevnenerver i forkant av NM og var veldig spent på hva jeg kunne klare å prestere.
Stevnedagen er det først innveiing som åpner to timer før stevnestart, og etter den er det nyttig å få i seg mat og drikke som gir deg energi til de neste timene. Lettspist mat som gjerne er relativt energitett. Gjennom stevnet kan det være lurt å fylle på med litt energi når det er mulig. Målet er jo å prestere bra gjennom hele stevnet, som i snitt varer rundt tre timer om man regner med oppvarminger og konkurranseløft.
Oppvarminga til knebøyen kjentes grei ut, selv om jeg ikke kjente på noen toppform. På med drakt og surre knebind og levere det som var noen ok oppvarmingsløft. Så var konkurransen i gang og jeg endte opp med tre godkjente knebøy og en liten personlig rekord.
Benkpress var neste øvelse og også her kjentes oppvarminga grei ut. Litt rot med oppvarmingsløftene med skjorta, og jeg var spent på hvordan de løfta som virkelig gjaldt skulle gå. Her endte jeg med to av tre godkjente løft og en fin stevnepers.
KJEMPET MOT KRAMPE
Så stod markløften for tur og jeg visste at om jeg fikk i alle fall ett løft godkjent her så fikk jeg en tellende total, noe som jo var dagens store mål. Jeg hadde kjent en gry- ende krampe i ryggstrekkeren i benkpressen og var litt spent på hvordan den ville påvirke markløften, men kjente ikke noe nevneverdig til den i oppvarminga. Ikke noe supertrykk i kroppen og da var det i alle fall viktig å få i seg litt mat og drikke mens det var tid. På med drakta og løfta et par ok løft. Kjente at jeg begynte å bli sliten, så da var det egentlig bare å la det stå til.
Markløften gav meg også to av tre godkjente løft, da jeg i iveren over at løft nummer to kjentes såpass greit ut gapte litt høyt på siste løftet. Men snart, snart har jeg den.
Jeg prøver å ha fokuset på jobben jeg har fremfor meg og hører på musikk gjennom konkur- ransen. Dermed er det ganske mye som går meg hus forbi. Laglederen min gjorde en glimrende jobb med å ta ansvar for at resten av konkurransen gled på skinner. Han passet på at jeg hadde drikke, når det var min tur og passet på at utstyret satt som skulle.
Seieren gikk som forventa til den råsterke Hilde Mikkelsen Haugen fra Brummundal Atletklubb, og da hun gratulerte meg tilbake etter endt stevne skjønte jeg jo at jeg har noe å gratuleres for. Da jeg fikk et par gratulasjoner til er det i grunn på tide å ta en kikk på resultatlista og jeg innså til min store overraskelse og glede at jeg hadde blitt nummer to.