Åpent brev til Fyl­kes­man­nen

Kjæ­re fyl­kes­mann.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Går det an å kla­ge på be­hand­lin­gen fra dine så kjæ­re kom­mu­ner over­for sine like kjæ­re inn­byg­ge­re? El­ler vil ut­fal­let bli som det vi opp­le­ver når vår kom­mu­ne blir gjen­stand for spørs­mål av kri­tisk art? Man pus­ser stø­vet av gam­le og nye lo­ver og reg­ler, og fy­rer løs. Den som før, til­syne­la­ten­de, har opp­ført seg som nor­malt sin­dig men­nes­ke og saks­be­hand­ler, sy­nes å bli bitt av sitt ur­instinkt - jakt - men nå på sine med­men­nes­ker.

I vårt til­fel­le jak­tes dis­se med kom­mu­na­le ka­no­ner, la­det med lo­ver og reg­ler, ser­vert og prak­ti­sert etter verst mu­li­ge tolk­nin­ger Og man fy­rer løs, fra hof­ta om nød­ven­dig. Uten tan­ke for fa­ren for sår­ska­der el­ler pins­ler av of­fe­ret. Her kan det stå om pre­sti­sje, makt og ære, så fyr løs. Der­som of­fe­ret frem­de­les er i li­ve, over­la­tes res­te­ne til vår kjæ­re fyl­kes­mann. Det er Vil­le Ves­ten, i ny ut­ga­ve. Om an­kla­ge­ne fra i vårt til­fel­le kom­mu­nen er som gre­pet ut av løse luf­ten, og så ser­vert Fyl­kes­man­nen, spil­ler in­gen rol­le. Her er det godt gam­melt inn­ar­bei­det team work.

I vår en­fol­dig­het trodde vi lo­ver og pa­ra­gra­fer skul­le gjel­de, også for de som skal set­te lo­ver og reg­ler i system, samt selv kun­ne vise an­tyd­ning til litt sunn for­nuft. Men dess­ver­re er det ikke slik det fun­ge­rer i prak­sis. Vi sit­ter fak­tisk igjen med den ekle fø­lel­sen av at har du for ek­sem­pel klat­ret opp­over den of­fent­li­ge rang­sti­gen noen trinn, blir du mer og mer feil­fri og til­syne­la­ten­de uan­gri­pe­lig på man­ge må­ter. Slik skal det vel ikke være, herr fyl­kes­mann.

Jeg me­ner å kun­ne vise til kon­kre­te til­fel­ler i så hen­se­en­de. Øvers­te le­der i kom­mu­nen an­mel­des for tje­neste­for­søm­mel­se, sa­ken hen­leg­ges p.g.a. mang­len­de ka­pa­si­tet an­gå­en­de etter­forsk­ning. Der­et­ter fei­es i gro­ve trekk hele sa­ken inn un­der tep­pet. Med be­grun­nel­se at vi er fer­dig med sa­ken, punkt­um. Det er her vi spør om lik­het for lo­ven. Vi­de­re brin­ges sa­ken fra vår side inn for Fyl­kes­man­nen i brevs form som det vi kal­ler vars­ler­sak, in­gen re­ak­sjon å spo­re. Etter at gitt svar­frist var langt over­skre­det, ble det sendt re­kom­man­dert brev om sam­me sak. Pr dags dato in­gen re­ak­sjon. Jeg be­kla­ger der­som «etter­fors­king» av sa­ken er i gang.

Sak 2. Bygge­sak, over­sendt fra kom­mu­nen til Fyl­kes­man­nen med feil/ville­den­de opp­lys­nin­ger. Re­sul­tat; Fyl­kes­man­nen ved­tar det som kom­mu­nen øns­ker, kom­mu­nen jub­ler. Jeg har all­tid, etter er­fa­ring, sagt at fa­ren for at per­soner som klat­rer i rang­sti­gen skal bak­ke hver­and­re opp er klart til ste­de. På «fine» kon­to­rer er der ofte også tep­per. Hvor man­ge skjeb­ner skju­ler seg un­der dis­se, mon tro? Å yppe seg mot det of­fent­li­ge har fra dag én blitt mot­tatt med det utro­ligs­te mid­ler/på­funn. Og det er så menn ikke blitt enk­le­re, her er det om å gjø­re å ta vare på sin makt og myn­dig­het, kos­te hva det kos­te vil.

Jeg blir nok sett på som en «av­vi­ker». Hvor er kos­ten og tep­pet? Og det blir selv­sagt in­gen svar, pre­sis som fra kom­mu­nen.

Inn­leg­get er for­kor­tet. Red. ANSTEIN BIRKELAND, No­de­land

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.