Åpent brev til Fylkesmannen
Kjære fylkesmann.
Går det an å klage på behandlingen fra dine så kjære kommuner overfor sine like kjære innbyggere? Eller vil utfallet bli som det vi opplever når vår kommune blir gjenstand for spørsmål av kritisk art? Man pusser støvet av gamle og nye lover og regler, og fyrer løs. Den som før, tilsynelatende, har oppført seg som normalt sindig menneske og saksbehandler, synes å bli bitt av sitt urinstinkt - jakt - men nå på sine medmennesker.
I vårt tilfelle jaktes disse med kommunale kanoner, ladet med lover og regler, servert og praktisert etter verst mulige tolkninger Og man fyrer løs, fra hofta om nødvendig. Uten tanke for faren for sårskader eller pinsler av offeret. Her kan det stå om prestisje, makt og ære, så fyr løs. Dersom offeret fremdeles er i live, overlates restene til vår kjære fylkesmann. Det er Ville Vesten, i ny utgave. Om anklagene fra i vårt tilfelle kommunen er som grepet ut av løse luften, og så servert Fylkesmannen, spiller ingen rolle. Her er det godt gammelt innarbeidet team work.
I vår enfoldighet trodde vi lover og paragrafer skulle gjelde, også for de som skal sette lover og regler i system, samt selv kunne vise antydning til litt sunn fornuft. Men dessverre er det ikke slik det fungerer i praksis. Vi sitter faktisk igjen med den ekle følelsen av at har du for eksempel klatret oppover den offentlige rangstigen noen trinn, blir du mer og mer feilfri og tilsynelatende uangripelig på mange måter. Slik skal det vel ikke være, herr fylkesmann.
Jeg mener å kunne vise til konkrete tilfeller i så henseende. Øverste leder i kommunen anmeldes for tjenesteforsømmelse, saken henlegges p.g.a. manglende kapasitet angående etterforskning. Deretter feies i grove trekk hele saken inn under teppet. Med begrunnelse at vi er ferdig med saken, punktum. Det er her vi spør om likhet for loven. Videre bringes saken fra vår side inn for Fylkesmannen i brevs form som det vi kaller varslersak, ingen reaksjon å spore. Etter at gitt svarfrist var langt overskredet, ble det sendt rekommandert brev om samme sak. Pr dags dato ingen reaksjon. Jeg beklager dersom «etterforsking» av saken er i gang.
Sak 2. Byggesak, oversendt fra kommunen til Fylkesmannen med feil/villedende opplysninger. Resultat; Fylkesmannen vedtar det som kommunen ønsker, kommunen jubler. Jeg har alltid, etter erfaring, sagt at faren for at personer som klatrer i rangstigen skal bakke hverandre opp er klart til stede. På «fine» kontorer er der ofte også tepper. Hvor mange skjebner skjuler seg under disse, mon tro? Å yppe seg mot det offentlige har fra dag én blitt mottatt med det utroligste midler/påfunn. Og det er så menn ikke blitt enklere, her er det om å gjøre å ta vare på sin makt og myndighet, koste hva det koste vil.
Jeg blir nok sett på som en «avviker». Hvor er kosten og teppet? Og det blir selvsagt ingen svar, presis som fra kommunen.
Innlegget er forkortet. Red. ANSTEIN BIRKELAND, Nodeland