Kan han gjøre det igjen?
Statsadvokat Jan Tallaksen bør se helt bort fra den psykiatriske rapporten når han onsdag bestemmer seg for å be om forvaring eller ikke. Ekspertene selv innrømmer at rapporten har svakheter – den konkluderer med lav gjentakelsesfare.
Vi får høre opptak av samtalen til AMK fra de første som kom til åstedet 5. desember. De første som så en kvinne ligge livløs på skoleplassen. Vi hører panikken, angsten og vi hører AMK som rettleder og guider til førstehjelp.
– Hører du pust? Ser du blod? Ambulansen er det snart, politiet også. Bare fortsett med hjertekompresjon, bare fortsett å trykke hardt. Hva sier du nå – ser du en til? En gutt? Hører du pusten på ham? Han puster, javel, ser du blod? Vi ser bilder fra rettsmedisinerne som dokumenterer stikkskadene. Dybde, form, kant. Antall. 28 i Jakob. 32 i Tone.
De pårørende har forlatt rettssalen under denne sekvensen. Påkjenningen kan bli for stor. Tiltalte ser på, han følger med. Og viser ingen ytre tegn på følelser, ikke engang stress eller nervøsitet. Vi aner ikke hva som rører seg i hodet hans, men han fortrekker ikke en mine.
●● Psykiatriske rapporter fungerer, som vi vet, dårlig i jussen. Psykiatrien er ingen eksakt vitenskap og jussen krever mest mulig presisjon.
●● Psykologspesialist Lene Kristin Holum hadde en vanskelig jobb med fremleggelsen av rapporten fra tre, uavhengige sakkyndige. For den hadde store mangler og motsetninger, og sier bare noe om alt tiltalte ikke er. Hva han ikke feiler. Hva som ikke er galt. Og ingenting om hva som må være så veldig, veldig galt. Den har rett og slett ingen «funn».
●● Og selv om rapporten ikke gjorde noen klokere har de tre sakkyndige likevel konkludert – det er lav gjentakelsesfare. Og da mister aktor et argument for å kreve en forvaringsdom, og retten mister også et holdepunkt for å dømme til forvaring. Hvis ikke de ser helt bort fra rapporten. Som de bør. For den var så svak at forestillingen med psykologspesialisten ble tidvis en flau seanse.
●● Der ikke bare de sakkyndiges feil at rapporten er svak. De mangler verktøy. Det er altfor lite forskning på barn og vold, i hvert fall på barn og drap, og den lille forskningen som finnes spriker. De har heller ingen erfaring med det. Ingen skjemaer eller kartlegginger eller undersøkelser som er beregnet på barn. De sakkyndige har derfor dårlige holdepunkter i eget fag. Og psykologspesialist Lene Kristin Holum, som har lang erfaring som sakkyndig i retten, understreket mange ganger at det er første gang hun er involvert i en sak hvor barn har drept.
●● Men de har selv gjort en svak jobb på to punkter – drøftingene om de empatiske evnene til tiltalte og hans interesse for vold. Og psykologspesialisten innrømmer begge deler. Tiltaltes «filminteresse» blir på et punkt i rapporten listet opp nærmest som en sunn hobby, men spesialisten sier at de nå ser at hans søk etter skoleskytinger, Anders Behring Breivik, Is-videoer og Baneheiastoff burde de konfrontert ham med. Og selv etter ugjerningene – i Bjørgvin fengsel – har han nå fått restriksjoner fra de ansatte. Han får ikke lov å se så voldelige filmer som han ønsker. Rapporten slår også fast at den 16 år gamle gutten har empati. De finner ikke at han er dyssosial. Selv om det flere steder står at han har et distansert forhold til ugjerningene, fremstår upåvirket, har et nøytralt stemningsleie og ikke viser anger. På direkte spørsmål uttrykker han anger, men – de ser det ikke. Han viser det ikke. Så hvordan kan de da slå fast at gut- ten har empatiske evner? Jo, foreldre og familie har fortalt det.
●● Psykologspesialist Lene Kristin Holum fikk – selvfølgelig – etter denne fremleggelsen en rekke kritiske spørsmål, som hun redegjorde for med blandet hell. Gjentakelsesfaren anses som liten fordi gutten har mange beskyttelsesfaktorer i livet sitt – venner, sosialt liv, støttende familie, ingen psykiske lidelser – og hvis han holder seg borte fra miljøer med rus og vold så kan det gå godt.
●● – Men alle disse beskyttelsesfaktorene hadde han jo også da han drepte to? Og han var jo ikke en del av et rusmiljø? Likevel gjorde han dette? spurte bistandsadvokat Tove Karlsen Westby.
●● – Ja, jeg vet det. Jeg kan ikke forklare det, svarte psykologspesialisten. Men hun føyde til at hun tenker at tiltalte har vært på vei inn i en brytningsfase, at han var i begynnelsen av en feil kurs, på vei mot en dyssosial atferd eller personlighetsforstyrrelse:
●● – Hadde jeg vært terapeuten hans hadde jeg vært veldig bekymret.
●● Men altså – lav gjentakelsesfare. Forstå det den som kan.