Derfor skar det seg mellom Frp og Godskesen

Godskesens langvarige kamp mot Kristiansand ble til slutt hennes bane.

For mer enn ti år siden dekket jeg mitt første møte i Arendal bystyre for Fædrelandsvennen. Tema var forholdet mellom de to fylkene og de to fylkeshovedstedene. En av de som tok hardt i, var bystyrerepresentant Ingebjørg Godskesen. «Jeg er derfra, så jeg vet hvordan de tenker», sa hun blant annet. Det var ikke godt ment om kristiansanderne, som hun vokste opp blant.

●● Siden har hun fortsatt kampen for Arendal og Aust-agder, ved å kjempe mot Vest-agder og Kristiansand. Fra 2009 med Stortinget som arena. Det fremste virkemiddelet har vært fylkesgrensen. Den har blitt brukt for å verne om sykehuset i Arendal, for å sikre statlige arbeideplasser til den østlige delen av Agder og for å hegne om Arendals og Aust-agders politiske posisjon.

●● Lenge representerte hun med denne strategien brede grupper både i og utenfor sitt eget parti. Men gradvis kom hun på kant med nye krefter i eget fylkesparti. De så med økende uro på standhaftigheten hennes på dette området. Nå er det to svært ulke virkelighetsoppfatninger av hva som egentlig utløste borgekrigen i Aust-agder Frp. Støttespillerne til Åshild Bruun-gundersen mener at Ingebjørg Godskesen ikke taklet å tape nominasjonskampen. Godskesen selv hevder like hardnakket at det var stemmegivningen til Åshild BruunGundersen og to av hennes allierte i Aust-agder fylkesting for ett Agder, som gjorde utslaget.

●● Den bakenforliggende årsaken er uansett den samme: forholdet til Kristiansand. Godskesen så ikke, eller ville ikke forholde seg til, at partifellene som ønsket en oppmykning av forholdet til Vest-agder og Kristiansand, var i ferd med å vinne fram. Og da Frp kom i regjering og vedtok regionreformen, sto det for mange i Aust-agder Frp klart at Aust-agders fylkeskommunes dager var talte.

●● Men Godskesen nektet å gi seg. Hun stemte som en av to stortingsrepresentanter mot ett Agder. Den andre var Godskesens stadig tettere allierte de siste ukene, Freddy de Ruiter (Ap).

●● Dermed stemte hun også mot sitt eget parti. Irritasjonen i ledelsen av Frp var tydelig. Men stortingsflertallet i regionreformen var aldri truet.

●● Det var det derimot i saken om tvangssamenslåing av kommuner, som Godskesen også stemte imot. Hadde én enslig Frp-er fulgt henne, ville regjeringen fått flertall mot seg. Det ville vært et voldsomt nederlag for Frps ledelse. Derfor forsøkte Siv Jensens våpendragere seg med ulike former for overtalelse og straff. Men Godskesen ga seg ikke. Hun ville heller følge folkeavstemningene i de kommunene som hadde sagt nei til sammenslåing, enn sitt eget parti. Dermed ble symbolsk nok en av hennes siste avstemninger som Frp-representant en nei-stemme til at Kristiansand skulle bli – enda – større.

●● Før hun meldte seg ut. Kanskje for å komme en eksklusjon i forkjøpet.

●● Hva står så igjen etter Godskesen? Innbitt kamp for veiene i fylket, flyplass i fylket, sykehuset i fylket – og for fylket som fylke. Men den innbitte kampen mot den store naboen i vest tapte hun. Og til slutt var det den kampen som avsluttet hennes karriere som stortingsrepresentant for Aust-agder Frp.

❞ Godskesen så ikke, eller ville ikke forholde seg til, at partifellene som ønsket en oppmykning av forholdet til Vest-agder og Kristiansand, var i ferd med å vinne fram.