Levanger - Start – da­gen der­på

Faedrelandsvennen - - MENING -

Jeg er frust­rert. Jeg har vært på Starts kam­per hele mitt voks­ne liv, men nå røy­ner det på. Et­ter kam­pen søn­dag vet jeg ikke om jeg or­ker mer. Å se et lag blot­tet for in­spi­ra­sjon og futt, er bare en li­del­se.

et mins­te vi kan for­ven­te, er et lag som kjem­per og som der­med un­der­hol­der. Gjen­nom hele kam­pen tel­te jeg en, en enes­te sjan­se i det 89. mi­nutt.

Man kan jo lure på hva slags sprut det var i tre­ne­rens ord i gar­de­ro­ben i pau­sen, for and­re om­gang gav oss det sam­me som i førs­te: Oms­ten­de­lig, for­ut­sig­bart og tregt spill. Det vir­ker som om spil­ler­ne er vak­si­nert mot å spil­le bal­len di­rek­te frem­over, den går for det mes­te bak­over og på tvers.

Det sit­ter en svært de­fen­siv hold­ning i bak­ho­det på de fles­te spil­ler­ne, og det de­fen­si­ve opp­leg­get er så sys­te­ma­tisk at jeg går ut fra at det er tre­ne­rens urok­ke­li­ge tro på det­te som gjør seg gjel­den­de, for el­lers had­de han gjort noe med det. Selv fri­spark på sida av ba­nen, 10 – 15 me­ter inn­på mot­stan­ders halv­del, blir ofte slått til­ba­ke slik at la­get møy­som­me­lig kan byg­ge opp sitt for­ut­sig­ba­re spill bak­fra. Når midt­stop­per­ne får bal­len fra keeper, sav­ner jeg at en av dem av og til går fram­over med bal­len, for som of­test er det et hav av rom foran. Men nei, bal­len skal på tvers bak – ofte fle­re gan­ger.

Det er meg en gåte at en ung, lo­ven­de spil­ler som To­bias Chris­ten­sen, som i for­ri­ge kamp var glim­ren­de og fikk beste­manns­pri­sen, ikke fin­nes ver­dig til første­el­le­ve­ren. Jeg så han på nært hold i for­ri­ge kamp da jeg satt rett bak mot­stan­ders mål. Han løp og fin­tet ut mot­stan­der hele tida for å kom­me i po­si­sjon for å mot­ta bal­len. Det er len­ge si­den jeg har sett and­re Start-spil­le­re gjø­re det like bra som ham. Så blir han av­feid med sju mi­nut­ters spille­tid på slut­ten av kam­pen (det er han jo for­res­ten vant til), mens and­re (kan ikke nav­ne­ne ennå) får til­lit gang på gang uten å ut­ret­te stort.

Hvis To­bias ikke pas­set inn mot Levanger, skul­le jeg gjer­ne visst hvor­for. For det han vis­te på de få mi­nut­te­ne han fikk inn­på – blant an­net et raid sen­tralt og di­rek­te mot mål og en ny­de­lig pas­ning ut til kant – var glim­ren­de. For­res­ten – hvor mye kan en hvil­ken som helst spil­ler ut­ret­te på så få mi­nut­ter på slut­ten av en kamp?

Jeg skul­le øns­ke jeg kun­ne vise til noen lys­punk­ter i Starts sis­te kam­per, men for tida ser jeg in­gen. Når Starts tre­ner, Stei­nar Pe­der­sen, sier i Fædre­lands­ven­nen at det har vært en jevn fram­gang fra for­ri­ge se­song, ser han noe ikke jeg ser, men nå er jo ikke jeg fot­ball­tre­ner. Til slutt: Det som kan gle­de meg, tross alt, er Aa­ses treff­sik­re inn­legg, uven­te­de og nøy­ak­ti­ge pas­nin­ger og hans drible­fer­dig­he­ter. Og ikke å for­glem­me, To­bias sitt ta­lent­ful­le spill.

❞ Det er meg en gåte at en ung, lo­ven­de spil­ler som To­bias Chris­ten­sen, som i for­ri­ge kamp var glim­ren­de og fikk beste­manns­pri­sen, ikke fin­nes ver­dig til første­el­le­ve­ren.

AR­NE ROSSELAND

FOTO: NTB SCANPIX

Det mins­te vi kan for­ven­te, er et lag som kjem­per og som der­med un­der­hol­der, skri­ver inn­sen­de­ren om Starts kamp mot Levanger.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.