Nå­dens mål­tid

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK

Luk 22,14-23

Ju­das! Nav­net har blitt et skjells­ord. Et ut­trykk for alt som er svike­fullt og ned­rig. Det bru­kes i man­ge sam­men­hen­ger. Om en fot­ball­spil­ler som har hop­pet på et bed­re til­bud fra en an­nen klubb f.eks. El­ler i mer al­vor­li­ge sam­men­hen­ger hvor du for­rå­der gode ven­ner, el­ler kan­skje til og med lan­det ditt. Få ting kjen­nes vel ver­re enn den å bli svik­tet av dem du trod­de du vir­ke­lig kun­ne sto­le på. Dine al­ler nær­mes­te.

I dag er vi til­ba­ke til start, så å si. Til­ba­ke til kvel­den da Je­sus spis­te sitt sis­te mål­tid med sine ven­ner. Kvel­den da han inn­stif­tet natt­ver­den. Og ad­var­te sine ven­ner om at det sto­re svi­ket var rett rundt hjør­net. De be­gyn­te straks å krang­le om hvem av dem det kun­ne være. For det var in­gen hånd­pluk­ket «best i klas­sen» gjeng Je­sus had­de rundt seg. Det var en bro­ke­te gjeng med man­ge svak­he­ter. Li­ke­vel: De var alle vel­kom­men rundt bor­det. De fikk alle del i det Je­sus gav dem der og da: Vin og brød, sitt le­ge­me og brød. Til og med Ju­das. For natt- ver­den er nå­dens mål­tid hvor ab­so­lutt alle er vel­kom­ne. Det hand­ler ikke om du må fik­se li­vet til­strek­ke­lig bra, for å kun­ne del­ta. Tvert i mot: Natt­ver­den er for alle oss som ikke kla­rer å leve som vi bur­de. Der får vi til­gi­vel­se, der får vi ny kraft. Der er vi vel­kom­ne, uan­sett hva slags bak­grunn og ba­ga­sje vi har med oss. Ja, der er vi vel­kom­ne, selv når Gud vet at vi da­gen et­ter kom­mer til å svik­te fun­da­men­talt. For Gud els­ker oss alle og vil ikke an­net enn å inn­lem­me oss i hans fel­les­skap.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.