Nådens måltid

Luk 22,14-23

Judas! Navnet har blitt et skjellsord. Et uttrykk for alt som er svikefullt og nedrig. Det brukes i mange sammenhenger. Om en fotballspiller som har hoppet på et bedre tilbud fra en annen klubb f.eks. Eller i mer alvorlige sammenhenger hvor du forråder gode venner, eller kanskje til og med landet ditt. Få ting kjennes vel verre enn den å bli sviktet av dem du trodde du virkelig kunne stole på. Dine aller nærmeste.

I dag er vi tilbake til start, så å si. Tilbake til kvelden da Jesus spiste sitt siste måltid med sine venner. Kvelden da han innstiftet nattverden. Og advarte sine venner om at det store sviket var rett rundt hjørnet. De begynte straks å krangle om hvem av dem det kunne være. For det var ingen håndplukket «best i klassen» gjeng Jesus hadde rundt seg. Det var en brokete gjeng med mange svakheter. Likevel: De var alle velkommen rundt bordet. De fikk alle del i det Jesus gav dem der og da: Vin og brød, sitt legeme og brød. Til og med Judas. For natt- verden er nådens måltid hvor absolutt alle er velkomne. Det handler ikke om du må fikse livet tilstrekkelig bra, for å kunne delta. Tvert i mot: Nattverden er for alle oss som ikke klarer å leve som vi burde. Der får vi tilgivelse, der får vi ny kraft. Der er vi velkomne, uansett hva slags bakgrunn og bagasje vi har med oss. Ja, der er vi velkomne, selv når Gud vet at vi dagen etter kommer til å svikte fundamentalt. For Gud elsker oss alle og vil ikke annet enn å innlemme oss i hans fellesskap.