Refser Samfundet
Menigheten Samfundet krever at tenåringene skal stå til konfirmasjon. Medlemskapet ryker hvis de nekter. – Tenderer mot indoktrinering, sier barneombud Anne Lindboe.
Barneombud Anne Lindboe mener det tenderer mot indoktrinering når Menigheten Samfundet krever at ungdommene må stå til konfirmasjon der.
Fædrelandsvennen vet at enkelte ungdommer fra Menigheten Samfundet de par siste årene har stått til konfirmasjon i andre kristne menigheter. Dette er brudd på interne regler, og de tolv mennene i Samfundets øverste organ, Samfundsstyret, tok tak i problemet i styremøtet i mai. Dette fremgår av interne dokumenter Fædrelandsvennen har fått tilgang til.
I 2012 vedtok styret at de fortsatt ikke kan akseptere noen andre kirkesamfunn i verden. For alle kirker de kjenner til, « fører falsk lære ». Så konfirmasjon i na- bomenigheten er ikke godt nok.
Topplederne konkluderer nå med at tenåringer som ikke blir konfirmert i Samfundet, bevisst har valgt å ikke gjenta dåpsløftet. Styret viste til Grunnreglene, og vedtok: « Dette er ikke forenlig med medlemskap i Samfundet. »
«SVÆRT SKADELIG»
– Vi har uttrykt bekymring for Menigheten Samfundets praksis før. Å stille ulike former for krav som begrenser barn og unges omgang med verden utenfor, er uklokt, sier barneombud Anne Lindboe til Fædrelandsvennen, og legger til:
– Det er viktig at man under oppveksten får ulike impulser og opplever forskjellige måter å leve livet på. Praksisen med ekskludering av personer av ulike grunner, er også kjent fra andre lukkede trossamfunn og beskrives som svært skadelig for dem som har gått gjennom dette.
«EN TUNG BELASTNING»
Barneombudet er kjent med at formannen i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt, så sent som i november 2014 advarte medlemmene mot «unødig omgang» med mennesker som ikke er medlemmer og mot å omgås medlemmer som «ikke lever etter Guds ord og vilje». Hun vet at mennesker for et par år siden fortalte i Fædrelandsvennen om krevende familieforhold og brutte relasjoner etter å ha meldt seg ut av menigheten. Ombudet vet også at mange av medlemmene i Samfundet har store deler av familien, slekt og venner innenfor i menigheten.
– Å være ung og skulle ta sine egne valg og samtidig risikere å miste hele nettverket sitt på grunn av det man velger, er en tung belastning, sier Anne Lindboe, og avslutter:
– Menigheten Samfunnet kan kanskje ha rett til å sette et slikt krav rent juridisk, men moralsk er det svært betenkelig. Vi mener det tenderer mot indoktrinering og for sterk begrensing av barn og unges religionsfrihet.
VISE VARSOMHET
Samfundsstyret minner medlemmene om at de interne retningslinjene krever at de som ikke er konfirmert i Samfundet skal nektes « tilgang til nattverd og kirkens goder ». I reglene begrunnes konfirmasjonen med at « de unge etter grundig opplæring skal bekrefte med egen munn at de vil forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen, og tro på den treenige Gud. »
Etter å ha slått fast at konfirmasjonsnekt ikke er forenlig med medlemskap, ber toppledelsen om at de lokale menighetsstyrene viser «tålmodighet og varsomhet» når vedtaket skal settes ut i livet. For « ungdommer kan være ekstra sårbare i en slik situasjon, » skriver de.
Fædrelandsvennen vet ikke hvordan tenåringene som nylig har brutt menighetens konfirmasjonsregler er blitt behandlet av lederne.
Formann i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt har ikke ønsket å kommentere denne saken.
TILBAKEGANG
❞ Praktisen med ekskludering av personer er kjent fra andre lukkede trossamfunn og beskrives som svært skadelig for dem som har gått gjennom dette.
ANNE LINDBOE, barneombud
For sju år siden var det 1.929 medlemmer i Menigheten Samfundet. Ved inngangen til 2017 hadde de 1.779 medlemmer – 1.355 av dem tilhører menigheten i Kristiansand og 424 i Egersund. Når de nå har elleve medlemmer færre enn i fjor, har tilbakegangen bremset noe.
Også utmeldingstallene, som de siste årene har vært historisk høye etter en årelang intern strid om synet på andre kirker og dåpssyn, er redusert fra 49 til 28 i Kristiansand siste året. Nå er utmeldingstakten i menigheten nede på to prosent – det vil si det dobbelte av hva Den norske kirke (Dnk) hadde i 2016 da alle gamle utmeldingsrekorder i Dnk ble slått ettertrykkelig.