– Dårlig signal til unge som vil bosette seg i landsdelen
Hus- og hytteeiere på Sørlandet ble i fjor avkrevd over en halv milliard kroner i eiendomsskatt. Det er en økning på 40 prosent på fem år.
– Sørlandet er på norgestoppen i eiendomsskatt. Det er et dårlig signal å sende til unge som vurderer å bosette seg i landsdelen, sier distriktsleder Espen Solum i Huseiernes Landsforbund VestAgder.
I fjor hadde 16 av de 30 kommunene i Aust- og Vest-agder eiendomsskatt for boliger og fritidseiendom. De fem kommunene som tok inn mest eiendomsskatt fra private var Kristiansand med 207 millioner kroner, Arendal med 92 millioner, Grimstad med 55 millioner, Mandal med 38 millioner og Lillesand med 20 millioner.
De 16 kommunene på Sørlandet som i fjor hadde eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom fikk inn 518 millioner kroner. Tilsvarende tall fra 2011 var 371 milli- oner, men da var det bare 11 kommuner som hadde eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer.
Espen Solum er lite imponert over sin egen kommune, Kristiansand, som han mener lenge har ligget høyt når det gjelder å kreve inn eiendomsskatt.
– Nå går Kristiansand kommune med stort overskudd, men det vises ingen vilje til å redusere eiendomsskatten. Når private sliter med å få endene til å møtes må de kutte i forbruket, men kommunen velger enkleste vei og krever inn ekstra eiendomsskatt, sier Espen Solum.
SKYLDER På STATEN
Fram til nå har statens inntektssystem favorisert små kommuner, slik at større byer som Kristiansand har vanskelig for å klare seg uten eiendomsskatt. Når Oslo lenge klarte seg uten og nå bare har en lav sats for eiendomsskatt, henger det sammen med at hovedstaten har mange statlige arbeidsplasser og hovedkontor med mange ansatte som betaler mye inntektsskatt til kommunen sin, sier ordfører Harald Furre i Kristiansand.
Han sier Kristiansand er helt avhengig av eiendomsskatten fra hus og fritidseiendommer. Fra 2007 til 2016 har eiendomsskatten på hus og hytter i Kristiansand økt fra 120 millioner til 207 millioner.
KRISTIANSAND På TOPP
Ifølge Statistisk sentralbyrå krever Kristiansand kommune i år i gjennomsnitt inn 5660 kroner i eiendomsskatt for en 120 kvadratmeters stor bolig. Det er høyest på Sørlandet. Deretter følger kommunene Grimstad med 5616 kroner, Gjerstad 5564 kroner og Songdalen med 5000 kroner. Til sammenligning er gjennomsnitt-
lig eiendomsskatt for en 120 kvadratmeter stor bolig i Lillesand i år bare 390 kroner.
Eiendomsskatten skal ifølge loven ligge mellom 2 og 7 promille. I Kristiansand er ble den i år satt satt ned fra 6,2 til 6,1 promille. Ved omtakseringen av eiendommene i Kristiansand ble en forsiktig markedsverdi lagt til grunn, men først ble verdigrunnlaget redusert til 40 prosent.
Økonomisjef John Ånon Jonassen i Lillesand forklarer den lave eiendomsskatten på bare 390 kroner for en 120 kvadratmeter stor bolig med at kommunen har et bunnfradrag på 800.000 kroner, en reduksjonsfaktor og har laveste promillesats. I tillegg er det 10 år siden eiendommene i Lillesand ble taksert.
– Av landets kommuner som har eiendomsskatt for boliger, har Lillesand lavest skatt av samtlige. Når det er sagt så har vi på den andre side høyere kommunale avgifter enn for eksempel Kristiansand, sier John Ånon Jonassen.
LIKE MYE FRA BEDRIFTER
I 2017 er det 366 kommuner i Norge som har eiendomsskatt, men en del har altså valgt å bare skattlegge verker og bruk. Når også eiendomsskatten fra næringslivet tas med, ble det i fjor betalt inn tett på én milliard kroner i eiendomsskatt fra de to Agder-fylkene. I fjor var det bare Lyngdal, Hægebostad og Tvedestrand av sørlandskommunene som ikke hadde eiendomsskatt i det hele tatt.
UAKTUELT I LYNGDAL
Mens nabokommunen Farsund i fjor fikk inn 29 millioner kroner i eiendomsskatt, er ordfører Jan Kristensen i Lyngdal tilfreds med at de klarer seg uten denne inntekten.
– I Lyngdal er eiendomsskatt et fremmedord. Kommunen har riktignok stramme budsjetter, men leverer de tjenestene vi skal til innbyggerne. Når vi nå går sammen i en ny kommune med Audnedal, skal også innbyggerne og næringslivet der slippe eiendomsskatt, lover Jan Kristiansen.
Ordføreren i Lyngdal tror det at kommunen ikke har eiendomsskatt har bidratt til økt investe- ringslyst hos bedrifter og forretninger.
MÅTTE KRYPE TIL KORSET
Da Lindesnes ble satt under statlig styring, måtte kommunen i 2012 innføre eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. Etter at gjelden for gammel moro var betalt, klarte kommunen å fjerne eiendomsskatten for private etter to år.
– Det gikk en stund, men fra 1. januar i 2017 må også hus- og hytteeiere i Lindesnes bidra igjen, sier ordfører Janne Fardal Kristoffersen.
Når Lindesnes, Mandal og Marnardal går sammen i en kommune er det enighet om at alle innbyggerne og næringslivet skal skattes likt. Fram til nå har det i Mandal ikke vært eiendomsskatt for verker og bruk, mens hus- og hytteeiere har måtte betale. I Marnardal er det motsatt.