Ung og reformvennlig tronfølger utpekt
Mannen som står bak Saudi-arabias krig i Jemen, blokaden av nabolandet Qatar og planen om å gjøre Saudi-arabia uavhengig av olje, har blitt utnevnt som kronprins.
Hvem innbyggerne i Saudi-arabia ville foretrukket å velge som stats- og regjeringsleder er uvisst. De har nemlig ikke rett til å velge. Og de har heller ikke rett til å uttrykke kritikk overfor sitt lands øverste makthavere.
Likeså lite vet vi om hvilken av det saudiske kongehusets tusenvis av prinser den saudiske befolkningen foretrekker. Det man imidlertid vet er hvem den aldrende og sykdomsrammede kong Salman ønsker som sin arvtaker når han dør.
KONGELIG DEKRET
Tidlig onsdag morgen i forrige uke sendte kongen ut et dekret om at hans allerede mektige sønn, 31 år gamle Mohammed bin Salman, nå overtar stillingen som tronfølger. Samtidig beholder han stillingen som forsvarsminister, og han overtar dessuten stillingen som visestatsminister under sin far, kongen.
Og det er egentlig ikke noen stor overraskelse. Mohammed bin Salman har i en årrekke fått mer og mer makt og sørget for å konsolidere denne. Siden april 2015 har Mohammed bin Salmans fetter, 58 år gamle Mohammed bin Nayef, fungert som kronprins, og Mohammed bin Salman som visekronprins. Da kongen valgte å sende visekronprinsen i stedet for kronprinsen for å møte USAS president Donald Trump i Washington D.C. tidligere i år var det et klart politisk signal.
USA forsto. Og USA tok imot. Og hjemme i Riyadh satt en slukøret Mohammed bin Nayef.
KYSSET HÅNDEN
Onsdag morgen viste saudisk tv at Mohammed bin Salman kysset Mohammed bin Nayefs hånd i respekt, før Nayef erklærte sin lojalitet til den nye kronprinsen. Hadde han ikke erklært sin lojalitet ville Mohammed bin Nayefs liv uten tvil blitt langt mer komplisert.
Med kåringen av Mohammed bin Salman har den såkalte Sudayri-grenen av kongefamilien sikret seg makten i landet i minst én generasjon.
Den nåværende kongen, Salman bin Abdulaziz Al Saud, vil være den siste makthavende sønnen av Saudi-arabias landsfader, Ibn Saud, og hans foretrukne kone, Hassa bint Ahmed al-sudayri fra den innflytelsesrike Sudayri-klanen.
45 SØNNER
Landsfaderen skal ha hatt 45 sønner og et ukjent antall døtre, men Sudayri-sønnene har fått og kjempet seg til en særlig mektig posisjon. Det skal ha skapt stor rivalisering blant andre grener av den mektige familien som er en av verdens aller rikeste.
Inntil nå har den nåværende kongen levd med at hans tronfølger tilhørte en annen gren av familien på sin mors side.
Den nå avsatte kronprinsen, Mohammed bin Nayef, var ingen tilfeldig person. Han har vært kronprins og innenriksminister siden 2015, og har dermed stått i spissen for Saudi-arabias egen krig mot terror, som ikke er noe mindre nådeløs enn amerikanernes.
At Nayef var sikkerhetssjef i Saudi-arabia gjorde ham til en mektig mann. Å velte ham har krevd enda mer makt.
EN PROVOKASJON
Da kongen kalte inn Mohammed bin Nayef for å avsette ham som kronprins og avløse ham fra andre politiske stillinger, visste kongen at han ikke bare la seg ut med sikkerhetstjenestenes sjef, men at store grener av familien ville se det som Sudayri-klanens maktkonsolidering.
Det er lett å se hva den nye kronprinsen får for å kysse sin avsatte forgjengers hånd. Han får makt.
Det er vanskeligere å finne ut av hva Mohammed bin Nayef får til gjengjeld for å erklære sin lojalitet overfor sin fetter.
KRIG MED JEMEN
Saudi-arabia befinner seg i en åpen krig i Jemen. Landet er sterkt engasjert i krigene i Syria og Irak. De står midt i en politisk og økonomisk blokade av sitt naboland, Qatar. Og for tiden utspiller det seg også en stor rivalisering mellom Saudi-arabia og persiske Iran, som forsøker å få innflytelse i arabiske samfunn. Dessuten står Saudi-arabia midt i et altomfattende, historisk forsøk på å unngå økonomisk konkurs på grunn av den lave oljeprisen. Alle disse oppgavene venter ved den nye kronprinsens skrivebord.
VANSKELIGHETER
Den nye kronprinsen har allerede brutt med sin families tradisjon for å utøve makt i det stille. Tidligere konger har strebet etter å avklare arabiske konflikter på en diskret måte. Og flere konger i strekk har i det stille akseptert justeringer i landets oljeproduksjon for å hjelpe andre oljeprodusenter med å regulere markedet og prisen på olje.
Mohammed bin Salman har som forsvarsminister ført SaudiArabia inn i krigen i Jemen, både med sitt flyvåpen og med soldater. Og som USA og andre land som var engasjert i Afghanistankrigen har Mohammed bin Salman sett at det var lettere å gå inn i Jemen-konflikten enn det er å trekke seg ut av den.
ØNSKER REFORM
Som leder av et eget økonomisk råd har unge Salman også tatt ansvar for den oppsiktsvekkende planen som skal gjøre Saudi-arabia uavhengig av olje allerede i 2030. Bakgrunnen er alarmerende: Oljeprisen er i dag så lav at kongedømmet risikerer å gå konkurs i løpet av få år om de ikke klarer å omstille sin økonomi.
Mohammed bin Salman har gitt uttrykk for et ønske om å gjennomføre reformer i landet. Han ønsker å slanke landets byråkrati, og dermed sparke mange av landets byråkrater. Han ønsker å privatisere flere statlige selskaper, og dermed gi opp den kongelige kontrollen over disse.
Han ønsker også å involvere kvinner i statsapparatet – noe som innebærer en konflikt med landets geistlige. Han vil sende hjem gjestearbeidere som arbeider ved de mange store byggeprosjektene i landet, slik at saudiske borgere vil bli nødt til å overta ar- beidet. Han vil investere i annet enn olje og selge deler av verdens største oljeselskap, Aramco, og dermed svekke sin egen sterke oljeindustri og invitere til investeringer fra utlandet.
MODIG UNG MANN
Det er modige trekk fra den unge Salman. Og det er modig av kongen å gi en så ung sønn sjansen og all makten, mens andre prinser og andre grener av den saudiske kongefamilien utvilsomt føler seg forbigått.
For tre år siden kjente saudiaraberne knapt til Mohammed bin Salman. At han har klart å tilegne seg så mye makt på så kort tid vil uten tvil utløse misunnelse og kanskje til og med skape fiender og grobunn for påstander eller rykter om at han er maktsyk.
Saudisk tv rapporterer at 31 av de 34 medlemmene av den kongelige lojalitetskommisjonen sto bak valget av Mohammed bin Salman. Om det er riktig er det oppsiktsvekkende at noen har våget å stemme imot. Det er også oppsiktsvekkende at en statlig tv-kanal i det hele tatt rapporterer om de forskjellige holdningene til valget, med mindre hensikten er å demonstrere et snev av åpenhet eller demokrati.
Men nå har altså den svekkede, 81 år gamle kong Salman bestemt. Hans 50 år yngre sønn, Mohammed bin Salman, får offisielt tittelen han en stund har ventet på.