Han er Uias toppforsker

Han er Norges sannsynligvis mest produktive samfunnsviter. Men Uia-professor og Eu-forsker Jarle Trondal er mer opptatt av kvalitet enn kvantitet.

– Én av dem, sier Jarle Trondal (46) og ser professoralt bestemt ut.

Fædrelandsvennen har konfrontert ham med kvalifiserte menneskers utsagn om at han er Norges mestpubliserende samfunnsforsker. Men det går han ikke med på, professoren ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag i H-bygget ved Universitetet i Agder på Gimlemoen i Kristiansand.

Faktum er imidlertid at da nettavisen til Høgskolen i Oslo og Akershus, Khrono.no, nylig la ut en liste over hvilke forskere som hadde oppnådd flest publikasjonspoeng de fem siste årene – en tidvis omstridt, men likevel sentral målestokk – så kom Trondal på 34. plass. Og alle foran ham arbeider på andre fagfelt enn samfunnsvitenskap.

UIO-RANGERING

– For det siste året isolert sett kom jeg på 29. plass. Det er nå så. Personlig legger jeg større vekt på at jeg endte på 10. plass på den landsdekkende forskningsideksen som Universitetet i Oslo står bak. Den omfatter 140.000 personer fra 138 institusjoner og en halv million forskningsbidrag. Enda mer betyr det at stadig mer av det jeg produserer, publiseres i de aller beste tidsskriftene. De som virkelig leses og tas på alvor. Da snakker vi om forskningsformidling på toppnivå, noe som står seg over tid. Lærebøker og kronikker blir sekundært i for- hold, mens undervisning er noe som skjer der og da. Så er det tankekors at institusjonen i bunn og grunn lever av muntlig fremleggelse av kunnskap i et auditorium, lyder det engasjert fra Jarle Trondal.

Før han går videre på temaet, viser han stolt fram et sett med trommestikker.

– Jeg har et liv utenom jobben – spiller slagverk i Rabbersvigen Jazzforsamling! Ha! Men tilbake til forskningen. Et godt universitet har folk med forskjellige talenter: forskere, undervisere, administratorer og noen som skaffer penger. Utfordringen er å få dem til å jobbe sammen, og ta seg råd til kvalitativ forskning over tid. Uten det snakker vi om en høyskole, fremholder professoren, med tilløp til forakt.

Hans egen standing gjør ham ettertraktet. For tiden vurderer han to konkrete jobbtilbud. – Skal du slutte ved UIA?

– Får se.

Skulle han si opp, blir nok Stephen Seiler lei seg. For dette sier Uias viserektor for forskning om sin stjerneprofessor:

– En fantastisk forsker – produktiv og med stor betydning for sitt fagfelt.

HVORDAN EU VIRKER

Professor Trondals forskningsfelt er enkelt uttrykt hvordan EU virker. Det studerer han intensivt og skriver masse om. Til de grader at han blir litt oppgitt i blikket når Fædrelandsvennen ønsker en kjapp karakteristikk av unionen. Men han samler seg raskt.

– EU ikke bare overlever alle krisene, men styrker seg på dem. Norge er mer Eu-integrert enn medlemslandene. EØS gir ingen selvforsvarsbuffer. Vi skal ikke lengre enn til Danmark for å se hvordan de får forbehold fra nye bestemmelser. Men ikke vi; vi kan eller tør ikke forhandle. Ellers er det viktigere enn noen gang at flankelandene mot øst er med i EU. I tider som disse, med Putin og Trump, trenger vi felles arenaer. Dessuten ser vi hvordan stater med svake demokratier som kommer inn i EU, får demokratiene sine styrket – jevnfør Spania og flere land i Øst-europa. Ja, egentlig ser vi en langsom, føderal statsdannelse med handel som utgangspunkt. Da må det være felles regler og en felles domstol. Utfordringen blir at teknokratiet eser ut på bekostning av demo- kratiet. Når det er sagt, er EU den eneste aktøren jeg vet om med demokrati-ambisjoner på både overstatlig og statlig nivå, er noe av det som lyder i kjapp rekkefølge fra professoren.

BREXIT-FORSKNING

Jarle Trondal nekter å komme med noen lettvinte utsagn om Brexit. Men at han er opptatt av temaet, er åpenbart.

– Her på UIA har vi fått finansiert et forskningsprosjekt på Brexit. Midlene kommer fra et Eu-forskningsnettverk i Storbritannia, og vi er de eneste som har fått tildeling til Brexit-forskning fra dem. Faktisk er Norge ledende på Eu-forskning. Særlig gjelder det Arena Senter for europaforskning ved UIO – jeg er ansatt der også. Men få nå med at dette ikke er noe one man show. I tillegg til Arenas ressurser, er vi åtte-ni stykker her ved Institutt for statsvitenskap og ledelse som utgjør en forskergruppe på europeisk integrasjon. Og produksjonen foregår i nettverk, naturlig nok.