Grønt økonomisk argument
Olje- og gassprodusenter har enorme pengesummer investert i oljereserver som ikke vil kunne selges om målene i Parisavtalen skal kunne oppnås.
Fem europeiske pensjonsselskaper med investeringer i olje og gass håper selskapene selv ser at olje og gass ikke vil være lønnsomt i lengden.
Noen av verdens største oljeog gassprodusenter har enorme pengesummer investert i oljereserver som ikke vil gi noe økonomisk avkastning dersom målsettingene i klimaavtalen fra Paris skal overholdes.
Det er konklusjonen i en omfattende rapport som det danske pensjonsselskapet PKA og fire andre europeiske pensjons- selskaper offentliggjorde i forrige uke.
For hvis Paris-avtalens mål om å holde verdens temperaturøkning under to grader celsius frem mot år 2100 skal overholdes, vil etterspørselen etter olje falle. Pensjonsselskapenes interesse i å investere i selskaper hvor store verdier er bundet til olje som ikke kan selges, vil dermed også falle.
OVERPRISET
– De oljereservene som kan være lønnsomme å hente opp, ligger under en realistisk salgspris. Vi kan se at 60 til 70 prosent av noen selskapers verdier ligger i oljereserver som ikke skal utvinnes. I virkeligheten er det derfor mange selskaper som slett ikke er verdt så mye som de påstår, sier Peter Damgaard, administrerende direktør i PKA.
– Med disse tallene kan vi si til dem at «nå har dere et problem, og nå har vi som investorer også et problem. Hva gjør vi med det?»
Damgaard slår fast at «hele utgangspunktet er at oljen ikke skal utvinnes, ettersom vi skal nå togradersmålet», men at det nå også eksisterer et økonomisk argument for å la oljen ligge der den er.
– Sånn sett styrker dette togradersmålet. Rapporten setter en ekstra økonomisk strek under den grønne profilen. Det er enormt viktig, for det er i virkeligheten kun økonomi som kan påvirke de store amerikanske selskapene, sier Peter Damgaard.
Det er den ideelle tankesmien Carbon Tracker som har utarbeidet rapporten som rangerer verdens 69 største børsnoterte olje- og gasselskaper etter andelen av økonomiske aktiva plassert i oljereserver. Reserver som altså ikke vil kunne omsettes med overskudd dersom etterspørselen faller som følge av Paris-avtalens mål.
– PENGENE BLIR I OLJEN
Sammen med de fire øvrige pensjonsselskapene har danske PKA mellom 500 og 600 milliarder danske kroner investert i olje- og gasselskaper. Peter Damgaard mener imidlertid at olje- og gassindustrien må forberede seg på et enda større økonomisk press. Foruten direktørstillingen i PKA er Damgaard også formann for The Institutional Investor Group on Climate Change (IIGCC) – en europeisk sammenslutning av investorer som arbeider med klimadagsordenen. Gruppens 140 medlemmer sitter på verdier tilsvarende 150 trilliarder kroner
– Vi tar selvfølgelig rapporten med oss til IIGCC og håper at mange andre vil bruke det som et verktøy. Om det lykkes er jeg sikker på at de store oljeselskapene blir nødt til å forholde seg veldig konkret til problemstillingen.
Ifølge Mikael Skou Andersen, professor i klimapolitikk og økonomi ved Aarhus Universitet i Danmark, er det slett ikke sikkert at pensjonsselskapene vil klare å legge et stort nok press på oljegigantene. I stedet for å holde investeringene sine i olje og gass, mener Mikael Skou Andersen at pensjonsselskapene heller burde avhende sine investeringer ved å trekke seg ut av selskapene og heller investere pengene i det grønne skiftet.
– Jeg tror det blir vanskelig å trekke selskapene i en annen retning med denne strategien. Aktivt eierskap fordrer jo at pensjonsselskapenes penger fortsatt er investert i olje- og gasselskapene. Det ville vært et bedre og langt sterkere signal om de be- stemte seg for å avhende sine investeringer, sier Mikael Skou Andersen.
– IKKE ENTEN-ELLER
Ifølge Peter Damgaard fra PKA er det ikke utelukket å trekke pensjonsmilliardene helt ut av selskapene dersom den nye rapporten ikke klarer å trekke selskapenes oppmerksomhet vekk fra den ulønnsomme oljen.
– Som investorer har vi nå bedre mulighet til å ta dialogen med selskapene og forsøke å påvirke dem i en grønnere retning. Det er en mulighet vi mister om vi avhender investeringene, sier Damgaard, og fortsetter:
– Men dette er ikke en enten-eller-situasjon. Vi er blant dem som investerer mest i fornybare energikilder, og hvis man er en ansvarlig investor er man nødt til å arbeide aktivt med nye energikilder og samtidig forholde seg til de eksisterende. Men det er klart – om dialogen ikke virker så kan det ende med en avhending i de gjeldende selskapene.