Brexit ett år etter – EØS på bor­det igjen?

For ett år si­den ble folke­av­stem­nin­gen om bri­tisk Eu-med­lem­skap gjen­nom­ført. Det ble et knapt, og for man­ge et over­ras­ken­de, fler­tall for å for­la­te unio­nen.

Faedrelandsvennen - - MENING - KJELL TØRLIN ANDREASSEN, styre­for­mann Europa­be­ve­gel­sen Sør­lan­det

Med ut­gangs­punkt i det man­da­tet folke­av­stem­nin­gen ga, har den bri­tis­ke re­gje­rin­gen, med stats­mi­nis­ter There­sa May i spis­sen, kjørt en sta­dig tøf­fe­re lin­je med en så­kalt «hard» Brexit-stra­te­gi. For May er «no deal bet­ter than a bad deal».

Året som har gått har vært pre­get av mye usik­ker­het og politisk uenig­het. Det har blitt krang­let om når for­hand­lin­ge­ne skul­le star­te, hvil­ken rol­le par­la­men­tet i Stor­bri­tan­nia skal ha og hva som vil skje med bri­ter i Eu-land og Eu-bor­ge­re i Stor­bri­tan­nia når lan­det er ut­meldt, og hvor­vidt re­gje­rin­gen har man­dat til et så dras­tisk kutt i Stor­bri­tan­nias re­la­sjon til EU som en «hard» Brexit vil in­ne­bære?

Sist­nevn­te spørs­mål er sann­syn­lig­vis en vik­tig år­sak til at stats­mi­nis­ter May noe uven­tet skrev ut par­la­ments­valg. Mot alle odds fikk hun ikke be­kref­tet sitt «hard» - Brexit man­dat, slik «alle» an­tok på tids­punk­tet for be­slut­nin­gen om ny­valg. De kon­ser­va­ti­ve fikk ikke fler­tall i par­la­men­tet, og det ska­per nå en­da stør­re uklar­het rundt en «hard» ver­sus «soft» Brexit.

For­ri­ge man­dag var førs­te for­hand­lings­dag i Brüs­sel, og de to de­le­ga­sjo­ne­ne møt­tes for førs­te gang øye til øye. Sky News meld­te etter førs­te for­hand­lings­dag at bri­te­ne «blin­ket» først. E Us for­hand­lings­de­le­ga­sjon kre­ver at det for­hand­les om skils­mis­sen først. det vil si: pen­ge­ne Stor­bri­tan­nia skylder EU, be­tin­gel­se­ne som skal gjel­de for bri­ter i Euro­pa og Eu-bor­ge­re i Stor­bri­tan­nia, samt grense­re­gi­met mel­lom Ir­land og Nord-ir­land. De­ret­ter kan for­hand­lin­ger om frem­ti­dig han­dels­av­ta­ler m.v. star­te.

Den bri­tis­ke for­hand­lings­le­de­ren Da­vid Davis har øns­ket å fore­ta dis­se for­hand­lin­ge­ne pa­ral­lelt. Det ser ut til at EU får sin vil­je gjen­nom.

Det vir­ke­lig sto­re spørs­må­let er hvil­ken av­ta­le Stor­bri­tan­nia skal ha med EU som ikke-med­lem. Skal lan­det og dets bor­ge­re få ad­gang til det ind­re mar­ke­det på sam­me vil­kår som i dag el­ler ikke? Hvil­ke ret­tig­he­ter vil bri­tis­ke stats­bor­ge­re få til å job­be, stu­de­re, bo og rei­se i EU/EØS-OMRÅ­det? Vil uten­lands­ke in­ves­to­rer fort­set­te å se på Stor­bri­tan­nia som et like in­ter­es­sant mar­ked som tid­li­ge­re hvis Stor­bri­tan­nia går fra å være et Eu-mar­ked som re­pre­sen­te­rer 500 mil­lio­ner til na­sjo­nalt mar­ked med 65 mil­lio­ner men­nes­ker?

Til tross for at valg­re­sul­ta­tet i Stor­bri­tan­nia har med­ført økt usik­ker­het, vil de­bat­ten om Brexit nå måt­te be­ve­ge seg mer mot midt­en. Det be­tyr at mu­lig­he­ten for et na­sjo­nalt kom­pro­miss i den­ne kre­ven­de sa­ken har økt. Det kan ikke være an­net enn po­si­tivt, selv om si­tua­sjo­nen er mer kre­ven­de og kao­tisk enn noen­sin­ne.

Brexit er en blan­ding av juss, po­li­tikk, for­hand­lings­tek­nikk og makt­spill bå­de in­ternt i Stor­bri­tan­nia og i EU. Etter at ar­tik­kel 50 som re­gu­le­rer ut­mel­del­se ble ut­løst 29. mars i år, er for­hand­lin­ge­ne i gang og klok­ken tik­ker. Om to år skal i prin­sip­pet Stor­bri­tan­nia for­melt sett være skilt fra EU. Det has­ter med å kom­me vi­de­re i det som alle an­tar blir svært kre­ven­de og kom­pli­ser­te i for­hand­lin­ger.

Det vi i Nor­ge bør mer­ke oss er at en my­ke­re Brexit gjør at EØS kan kom­me på bor­det igjen, selv om «alle» av­skrev den så­kal­te nors­ke mo­del­len.

De fles­te har an­tatt at Stor­bri­tan­nia ikke kan leve med en av­ta­le som gir bri­te­ne en­da mind­re inn­fly­tel­se enn de had­de som EU­med­lem, sam­ti­dig som de fort­satt må føl­ge Eu-po­li­tikk og - re­gel­verk. Men der­som det nå går mot en my­ke­re Brexit, kan det bety en fort­satt til­knyt­ning og full ad­gang til det ind­re mar­ke­det. Og hvis det er po­en­get, kan EØS være en løs­ning.

Re­gje­rin­gen og de po­li­tis­ke par­ti­ene i Nor­ge bør sna­rest ana­ly­se­re hva det vil bety der­som Stor­bri­tan­nia skul­le kom­me over på Ef­ta-si­den. Et slikt sce­na­rio kan i sin yt­ters­te kon­se­kvens føre til at EØS-AV­ta­len kom­mer i spill på må­ter vi ikke helt had­de fore­stilt oss for­di det er si­der ved EØS som sann­syn­lig­vis ikke vil bli spi­se­lig for Stor­bri­tan­nia og de som stem­te for ut­mel­del­se.

Hvis Ef­ta/eøs-lan­de­ne kom­mer i en si­tua­sjon der det blir et krav om å til­pas­se EØS til Stor­bri­tan­nia, kan det­te enten styr­ke el­ler svek­ke av­ta­len, alt etter hvil­ke bril­ler man har på seg. Nor­ge, Is­land og Liech­ten­stein bør være for­be­redt på å noe uvil­lig hav­ne rundt for­hand­lings­bor­det. Da blir plut­se­lig Brexit også et Eøs-dra­ma.

Det vi i Nor­ge bør mer­ke oss er at en my­ke­re Brexit gjør at EØS kan kom­me på bor­det igjen, selv om «alle» av­skrev den så­kal­te nors­ke mo­del­len.

FOTO: NTB SCANPIX

Re­gje­rin­gen og de po­li­tis­ke par­ti­ene i Nor­ge bør sna­rest ana­ly­se­re hva det vil bety der­som Stor­bri­tan­nia skul­le kom­me over på Ef­ta-si­den, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.