Brexit ett år etter – EØS på bordet igjen?
For ett år siden ble folkeavstemningen om britisk Eu-medlemskap gjennomført. Det ble et knapt, og for mange et overraskende, flertall for å forlate unionen.
Med utgangspunkt i det mandatet folkeavstemningen ga, har den britiske regjeringen, med statsminister Theresa May i spissen, kjørt en stadig tøffere linje med en såkalt «hard» Brexit-strategi. For May er «no deal better than a bad deal».
Året som har gått har vært preget av mye usikkerhet og politisk uenighet. Det har blitt kranglet om når forhandlingene skulle starte, hvilken rolle parlamentet i Storbritannia skal ha og hva som vil skje med briter i Eu-land og Eu-borgere i Storbritannia når landet er utmeldt, og hvorvidt regjeringen har mandat til et så drastisk kutt i Storbritannias relasjon til EU som en «hard» Brexit vil innebære?
Sistnevnte spørsmål er sannsynligvis en viktig årsak til at statsminister May noe uventet skrev ut parlamentsvalg. Mot alle odds fikk hun ikke bekreftet sitt «hard» - Brexit mandat, slik «alle» antok på tidspunktet for beslutningen om nyvalg. De konservative fikk ikke flertall i parlamentet, og det skaper nå enda større uklarhet rundt en «hard» versus «soft» Brexit.
Forrige mandag var første forhandlingsdag i Brüssel, og de to delegasjonene møttes for første gang øye til øye. Sky News meldte etter første forhandlingsdag at britene «blinket» først. E Us forhandlingsdelegasjon krever at det forhandles om skilsmissen først. det vil si: pengene Storbritannia skylder EU, betingelsene som skal gjelde for briter i Europa og Eu-borgere i Storbritannia, samt grenseregimet mellom Irland og Nord-irland. Deretter kan forhandlinger om fremtidig handelsavtaler m.v. starte.
Den britiske forhandlingslederen David Davis har ønsket å foreta disse forhandlingene parallelt. Det ser ut til at EU får sin vilje gjennom.
Det virkelig store spørsmålet er hvilken avtale Storbritannia skal ha med EU som ikke-medlem. Skal landet og dets borgere få adgang til det indre markedet på samme vilkår som i dag eller ikke? Hvilke rettigheter vil britiske statsborgere få til å jobbe, studere, bo og reise i EU/EØS-OMRÅdet? Vil utenlandske investorer fortsette å se på Storbritannia som et like interessant marked som tidligere hvis Storbritannia går fra å være et Eu-marked som representerer 500 millioner til nasjonalt marked med 65 millioner mennesker?
Til tross for at valgresultatet i Storbritannia har medført økt usikkerhet, vil debatten om Brexit nå måtte bevege seg mer mot midten. Det betyr at muligheten for et nasjonalt kompromiss i denne krevende saken har økt. Det kan ikke være annet enn positivt, selv om situasjonen er mer krevende og kaotisk enn noensinne.
Brexit er en blanding av juss, politikk, forhandlingsteknikk og maktspill både internt i Storbritannia og i EU. Etter at artikkel 50 som regulerer utmeldelse ble utløst 29. mars i år, er forhandlingene i gang og klokken tikker. Om to år skal i prinsippet Storbritannia formelt sett være skilt fra EU. Det haster med å komme videre i det som alle antar blir svært krevende og kompliserte i forhandlinger.
Det vi i Norge bør merke oss er at en mykere Brexit gjør at EØS kan komme på bordet igjen, selv om «alle» avskrev den såkalte norske modellen.
De fleste har antatt at Storbritannia ikke kan leve med en avtale som gir britene enda mindre innflytelse enn de hadde som EUmedlem, samtidig som de fortsatt må følge Eu-politikk og - regelverk. Men dersom det nå går mot en mykere Brexit, kan det bety en fortsatt tilknytning og full adgang til det indre markedet. Og hvis det er poenget, kan EØS være en løsning.
Regjeringen og de politiske partiene i Norge bør snarest analysere hva det vil bety dersom Storbritannia skulle komme over på Efta-siden. Et slikt scenario kan i sin ytterste konsekvens føre til at EØS-AVtalen kommer i spill på måter vi ikke helt hadde forestilt oss fordi det er sider ved EØS som sannsynligvis ikke vil bli spiselig for Storbritannia og de som stemte for utmeldelse.
Hvis Efta/eøs-landene kommer i en situasjon der det blir et krav om å tilpasse EØS til Storbritannia, kan dette enten styrke eller svekke avtalen, alt etter hvilke briller man har på seg. Norge, Island og Liechtenstein bør være forberedt på å noe uvillig havne rundt forhandlingsbordet. Da blir plutselig Brexit også et Eøs-drama.
Det vi i Norge bør merke oss er at en mykere Brexit gjør at EØS kan komme på bordet igjen, selv om «alle» avskrev den såkalte norske modellen.