Hva nå, Vennesla?
Hvilke holdninger ønsker vi at våre barn skal ha til mennesker med rusproblemer og utfordringer knyttet til sin psykiske helse?
●● Det er vi voksne som har ansvar for hvilke bilder og virkelighetsoppfatninger barna får, og den debatten som nå har vært i kjølevannet av saken om Rop-boligene på Lomtjønn skremmer meg. Barna lærer av dette. Barna hører foreldre som snakker i telefonen, de hører samtaler mellom naboer i gata og de hører samtaler rundt middagsbordet. De får med seg debatten som går i avisen og sosiale medier.
Hvilket bilde har blitt skapt av menneskene som skal flytte inn på Lomtjønn? Jo, det er mennesker de bør være redde for! Det er noen vi egentlig ikke vil ha her! Det blir skapt et bilde av de i boligene og oss andre.
Dette er ikke bra! Det fører til stigmatisering av en hel gruppe mennesker som også er en del av oss! Dette er også våre barn, vår familie, våre innbyggere med like stort menneskeverd som alle venndøler. Stigmatisering fører til utenforskap og for alle mennesker er utenforskap ødeleggende!
Nå er det vedtatt at det skal bygges ROP boliger på Lomtjønn. Vi har demokrati i Norge og i Vennesla, og det betyr at de folkevalgte avgjør viktige spørsmål for bygda. Et flertall i kommunestyret har ment at dette er det beste vedtaket og det må vi innbyggere respektere, selv om vi skulle være uenige.
Vi voksne har også et ansvar for at våre barn skal forstå og få tillit til demokratiet. Å mistenkeliggjøre agendaer og komme med subjektive karakteristikker av politikere som har en annen oppfatning enn en selv, er ikke med på å bygge tillit. Uenighet og debatt må vi ha – det er viktig for demokratiet. Men med utgangspunkt i at man har en grunnleggende respekt for hverandre.
Uansett hva man måtte mene om saken så håper jeg at alle voksne innbyggere i Vennesla, nå trekker pusten og tenker fremover. Hvordan rette opp det skremselsbildet som er skapt? Hvilke tiltak kan bidra til å bygge tillit? Hvordan skal vi snakke med barna om de nye naboene? Hva skal vi fortelle om dem? Jeg håper at de nye innbyggerne på Lomtjønn får oppleve at de blir inkludert i nabolaget – og ikke opplever seg ekskludert og stigmatisert – en følelse de fleste med rus og psykiatriutfordringer har kjent på alt for mange ganger i sitt liv allerede.
KARIN LILLETUN LANGELAND