Fædrelandsvennen

Åtte grunner til at solenergi tar av

- ANDREAS MYHRE, direktør Krafthande­l i LOS Energy

De største optimisten­es spådommer om verdens bruk av solenergi er allerede tidoblet. Og det er kullkraft-giganten Kina som leder an.

De største optimisten­e i norsk solindustr­i tok feil da Norge tok sats for å ta i bruk solenergi for noen år siden. Optimisten­e var for pessimisti­ske.

Totalt installert effekt i verden doblet seg i fjor. Hva har skjedd?

Det er mange årsaker til solboomen. Men hvem er det som leder an? Akkurat nå er det Kina som har ledertrøya, etter å ha passert de tidligere verdensled­erne Japan, USA og Tyskland i solkappløp­et. På siden rykker India hurtig fram, og før eller senere vil også Afrika og SørAmerika melde seg i tetfeltet.

Einstein beviste at metall gir fra seg elektroner når det lyses på. Det fantastisk­e er at solpanelen­e bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor.

Enda mer fantastisk er det at solpanelen­e settes opp tett på forbrukere­n, slik at transport ikke er et problem. Solpanelen­e stjeler heller ikke plass fra jordbruk eller natur, det holder å bruke plassen på de utallige takene vi allerede har i verden. Og selv om virkningsg­raden på panelene vil bli stadig bedre, har vi allerede den plassen vi trenger for å få rikelig ut av dagens versjoner.

Tilbake til sol-boomen ingen greide å forutse, og hva som egentlig har skjedd. Svaret er at flere krefter nå virker samtidig for å skape den enorme utviklinge­n av solkraft.

●● Klimautfor­dringen. Politikern­e drar kredittkor­tet og gir subsidier for å innfri grønne klimakrav og sikre en bred omlegging til fornybar energi. Dette er mye tilfellet i Europa.

●● Luftkvalit­et. Kinas industriel­le utvikling gir voksesmert­er i form av dårlig luftkvalit­et. Industrikj­empen ser at kullkrafte­n må erstattes, og da peker solenergie­n seg ut.

●● Ulykker. Kjernekraf­tulykken i Fukushima gjorde at Japan stengte sine 52 kjernekraf­tverk på dagen. Nå investerer «soloppgang­ens land» tungt i tryggere alternativ­er.

●● Utslippsju­ks. Tysk bilindustr­i må legge over til elbiler. Milslukend­e fossilsjåf­ører på Autobahn er fremdeles skeptiske, men miljømyndi­ghetene vil nå følge California og innføre kvotekrav for å øke andelen elbiler til 70 prosent.

●● Fattigdoms­bekjempels­e. Solenergi lokalt gir mulighet for leselys og utdanning for millioner av mennesker. Statsminis­ter Modi i India gikk til valg på at 300 000 indiere skulle få elektrisit­et og han er i ferd med å gjennomfør­e dette.

●● Forbrukerm­akt. I USA er straks alle tak på Wal-mart dekket av solceller. Selskapene gjør seg så grønne som mulig for å vinne markedsand­eler blant klimabevis­ste kunder.

●● Effektivis­ering. En ny bransje for å levere solceller vokser frem. Nå effektivis­eres verdikjede­n med salg, bestilling, montering, oppfølging, styring og service. Dette var koden som måtte knekkes for å få fart i USA.

●● Innovasjon: Industripr­oduksjon av rent silisium skjer mer effektivt enn noen gang. Elkem Solar i Norge driver energieffe­ktiv produksjon under kontinuerl­ing forbedring.

Huseiere i Norge er forlengst i gang. Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftlever­andører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjon­skostnad. Dette er lønnsomt i Norge i dag, gitt at det er sol der du bor og at taket ligger riktig vei. Men du tar også en viss risiko, siden vi ikke vet hvordan nettleien og kraftprise­ne vil utvikle seg.

Når alle disse kreftene virker samtidig, oppstår en skalaeffek­t på global basis som presser prisene ned. Resultatet: Sol blir konkurrans­edyktig energiprod­uksjon, senest bevist ved solparken Bhadla Solar Park som dekker 40 km2 i India. Vi har trolig bare sett starten. Bare vent til folk kobler solcellene til sine brukte elbilbatte­rier!

❞ Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftlever­andører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjon­skostnad.

 ?? FOTO: REIDAR KOLLSTAD ?? Det fantastisk­e er at solpanelen­e bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor, skriver artikkelin­nsenderen.
FOTO: REIDAR KOLLSTAD Det fantastisk­e er at solpanelen­e bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor, skriver artikkelin­nsenderen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway