– Drit nå litt i som­mer­krop­pen, fol­kens!

Faedrelandsvennen - - SPORT - HEN­RIK WESTGAARD, per­son­lig tre­ner

Krop­pen som var god nok for fem år si­den er i 2017 ikke i nær­he­ten av å være god nok. Hvor­for er det blitt sånn?

Pri­mært for­di media, Face­bo­ok og Insta­gram og and­re so­sia­le medi­er ska­per urea­lis­tis­ke kropps­idea­ler og lu­rer folk til å tro at å ha åtte i fett­pro­sent er nor­malt. Det er helt feil!

2017 = NED­TUR

Vi er tett på fel­les­fe­rien, som er høy­ti­den for bar over­kropp og bi­ki­ni. Den­ne som­me­ren tør jeg på­stå at det er fle­re enn noen­sin­ne som gru­er seg til bade­se­son­gen. Det å kle av seg og vise at en nok en gang ikke lyk­tes med Som­mer­krop­pen-17 el­ler SK-17 som det også kal­les.

Jeg ser at selv etab­ler­te flin­ke tre­ne­re og Pt-er leg­ger ut bil­der av seg selv i bar over­kropp. Helt uten grunn! Det er gal­skap og de er med på å øke kropps­pres­set når de egent­lig har et an­svar for å frem­me de helse­mes­si­ge for­de­le­ne med å tre­ne.

18. juni pos­tet blant an­net hol­ly­wood­tre­ne­ren, Corne­lis Elan­der, på Face­bo­ok: ” Lyst på en stram­me­re kropp før fel­les­fe­rien?”. En stram­me­re kropp på tre uker? Det er sprøy­te tull! Det er ikke rart folk blir for­vir­ret. Jeg nek­ter å være en del av det! Det ska­pes et bil­de om at det å få sixpack, sprettrum­pe og v-kropp er gjort i en hånd­ven­ding. Det er det vir­ke­lig ikke! Og det bør ikke være noe mål i seg selv.

Nok en­gang er det skip­per­tak og quick fix som an­be­fa­les. Som jeg skrev i ar­tik­ke­len om di­si­plin og tre­ning i ja­nu­ar, er di­et­ter og eks­tre­me for­and­rin­ger sjel­dent effektive. Man for­and­rer in­gen­ting når det kom­me til va­ner el­ler måte å ten­ke tre­ning kost­hold på. Der­for ser man at de fles­te som prø­ver «di­et­ter» en­der opp med en høy­ere ut­gangs­vekt et år etter endt diet. Det­te vet Elan­der godt.

Fak­tum er at å gå ned 15-20 kilo er kjempe­vans­ke­lig og det er langt fra bare det ”per­fek­te” tre­nings­opp­leg­get som skal til for å kla­re det. Vi ja­ger for ofte de synlige re­sul­ta­te­ne gjen­nom tre­nin­gen, når det fak­tisk er helse­ge­vins­ten som bør være det vik­tigs­te.

– HEN­RIK! DU ER ALT­FOR TYNN

En av grun­ne­ne til at jeg ad­va­rer mot det­te er for­di jeg selv har opp­levd hvor­dan feil fo­kus på kost og tre­ning kan få kon­se­kven­ser for hva slags for­hold man ut­vik­ler til egen kropp. Og hvor­dan en slei­ve­te kommentar kan set­te et stikk i hjer­tet til en 12-årig gutt. – Hen­rik! Du er alt­for tynn! Jeg skjøn­te ikke hvor­for, men det stakk i meg. Det som star- tet med en kommentar om at jeg var for tynn fulg­te meg helt til jeg spil­te min sis­te se­song i elite­se­ri­en i hånd­ball, som 28-åring. For meg hand­let alt om å leg­ge på meg. Det sto til og med om vek­ta mi i Fædre­lands­ven­nen. Jeg satt i gang med å spi­se, stap­pet i meg og la sak­te men sik­kert på meg.

Da jeg sig­ner­te min førs­te kon­trakt som 18-åring i KIF, vei­de jeg 71 kg. Å veie 85 kilo had­de len­ge had­de vært det sto­re må­let mitt. Jeg var imid­ler­tid slett ikke for­nøyd da jeg nåd­de den vek­ta. ”90 blir bra” var det nes­te må­let. Og 90 kilo var len­ge match­vek­ta mi. Da føl­te jeg meg som en ma­skin.

Jeg var så eks­trem at vei­de jeg 89,7 kilo før kamp når jeg gikk på vek­ta, pas­set jeg på å drik­ke en halv li­ter vann slik at jeg bik­ket over til 90 igjen. Det måt­te til for at jeg skul­le føle meg som den ma­ski­nen in­gen kun­ne stop­pe.

Det ab­so­lutt ver­ste jeg kun­ne høre var ”har du tatt av deg, Hen­rik?” el­ler ”du ser tynn ut” – det kun­ne sit­te i meg som en torn i si­den i time­vis. Og etter en stund holdt ikke 90 kilo hel­ler. Jeg var fort­satt ikke stor nok. Fo­ku­set mitt var fort­satt at jeg hele min kar­rie­re skul­le bli stør­re, mi­nus sis­te se­son­gen. Da vei­de jeg 96 kilo og var blitt for tung og måt­te jeg ned noen kilo, iro­nisk nok.

Jeg har nok for de som er rundt meg og kjen­ner meg frem­stått som trygg og selv­sik­ker gjen­nom kar­rie­ren. Det stem­mer, så len­ge det ikke var snakk om vek­ten min. I dag har jeg et sunt og godt for­hold til krop­pen min.

– IKKE TOPPIDRETTSUTØVER

Som per­son­lig tre­ner i EVO er jeg i kon­takt med man­ge uli­ke ty­per men­nes­ker hver uke. Og jeg opp­le­ver et sta­dig øken­de fo­kus på det per­fek­te. Fle­re av med­lem­me­ne på mitt sen­ter stil­ler sta­dig stør­re krav til seg selv og fle­re øns­ker å tre­ne og spi­se som en toppidrettsutøver. Det­te er noe jeg rå­der dem sterkt fra å gjø­re.

Tre­nin­gen skal kun­ne gjen­nom­fø­res i en tra­vel hver­dag. En hver­dag hvor bar­na og de hjem­me bør ha førs­te prio­ri­tet. Min vik­tigs­te jobb er å være en støtte­spil­ler og ryd­de opp i feil-in­for­ma­sjon. Jeg hjel­per til med et opp­legg som selv­føl­ge­lig gir re­sul­ta­ter, men vik­tigst av alt gir folk roen med at det­te ord­ner seg. Jeg job­ber ak­tivt med å tone ned og bry­te opp i usann­he­ter folk har sett på Insta­gram el­ler lest i nett­avi­ser.

Mitt råd er: Drit nå litt i som­mer­krop­pen, fol­kens. Glem skip­per­tak! Du har ikke dår­lig tid, krop­pen din er bra og du er bra. Legg gjer­ne ut bil­der av deg selv for å in­spi­re­re og mo­ti­ve­re til sunn tre­ning og kost­hold, men vær også be­visst på hvil­ke sig­na- ler det kan gi.

Po­pu­lært om da­gen er å kom­me med klei­ne quo­tes og «mo­ti­ve­ren­de» vis­doms­ord på en­gelsk. Det blir fort kleint når det ikke fin­nes noen sam­men­heng med tekst og bil­de som leg­ges ut. Det blir bare et ali­bi for å leg­ge ut et bil­de i for ek­sem­pel bi­ki­ni. Men for all del: Et bil­de i ba­ris en gang i blant, gjer­ne kom­bi­nert med hu­mor el­ler glimt i øyet, er helt ok.

Glem skip­per­tak! Du har ikke dår­lig tid, krop­pen din er bra og du er bra. For­tell hel­ler den ekte his­to­ri­en om deg selv. Jeg kan be­gyn­ne med meg selv. På Face­bo­ok-pro­fi­len min ser du er en vel­lyk­ket og full­book­et per­son­lig tre­ner med vak­ker kone og en ny­de­lig dat­ter. Det du ikke ser er at vi fjor høst og vin­ter var gjen­nom åtte-ti ti­mer med par­te­ra­pi. Det tok oss skik­ke­lig ut av kom­fort­so­nen, var seigt og tungt, men sam­ti­dig eks­tremt nyt­tig. Et godt ek­sem­pel på at vi alle kan tren­ge coaching iblant.

Jeg sier som min far all­tid sa til meg: Gjør så godt som bare du kan, så hol­der det i masse­vis. Ha en dei­lig som­mer, selv om ma­gen hel­ler ikke i år er helt flat. Jeg li­ker deg fort­satt!

FOTO: ANTON MARKMANRUD

Kris­tian­san­de­ren Hen­rik Westgaard (32 år, til ven­st­re) job­ber som per­son­lig tre­ner og fore­drags­hol­der i Oslo. Han er tid­li­ge­re elite­se­rie­spil­ler og lands­lag­spil­ler i hånd­ball, med gull fra se­rie, slutt­spill og NM.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.