En for­fat­ter og hans over­flø­dig­hets­horn

Faedrelandsvennen - - KULTUR - EMIL OT­TO SYVERTSEN

at nav­net på dy­ret skyl­des euro­pe­eres uvi­ten­het og en umu­lig kom­mu­ni­ka­sjons­si­tua­sjon.

Egent­lig be­tyr or­det: Jeg for­står ikke hva du sier, og er hva de inn­fød­te svar­te når euro­pe­er­ne kom til Aust­ra­lia og spur­te hva det var for slags skap­ning.

Litt ure­gel­mes­sig, med om­trent ti års mel­lom­rom, har den mang­fol­di­ge og pro­duk­ti­ve for­fat­te­ren sam­let ar­tik­ler og and­re skri­ve­ri­er som ikke er ut­gitt i bø­ker, men i man­ge and­re sam­men­hen­ger, avi­ser, ka­ta­lo­ger, for­ord og etter­ord, litt for å sum­me seg, gjø­re opp sta­tus, skaf­fe seg selv en råk, som han sier i inn­led­nin­gen. Og så vi­ser det seg at det­te er stoff til en hel li­ten mur­stein.

Den­ne gan­gen pre­ges boka av ta­pet av nær venn, kol­le­ga og skrive­bror Jon Bing som («for ti­den er i him­me­len») døde i 2014.

«Bing og Brings­værd» er en etab­lert stør­rel­se i norsk lit­te­ra­tur. På ett tids­punkt fikk Brings­værd i gave av Bing en ve­ne­zi­ansk spa­ser­stokk med ele­fant­hode. Der­av bo­kas tit­tel.

«Jeg ten­ker at hvis jeg kom­mer dit (til him­me­len), skal jeg kjø­pe en bøt­te med popcorn og gå på kino sam­men med Jon og den ame­ri­kans­ke scien­ce fic­tion­mes­te­ren Ray Brad­bury» he­ter det inn­led­nings­vis.

Og så føl­ger epis­tel på epis­tel om de mest uli­ke em­ner: Om å bli gam­mel, om hun­ders språk, om kat­ter, og selv­sagt om Kar­s­ten og Pe­tra, om må­nen, om apos­te­len Ja­kob, om inui­ter, om trær, mas­se om film og po­li­tikk, og om «De gåte­ful­le bukse­se­le­ne til Kris­tof­fer Ro­bin».

Om ikke alt er like in­ter­es­sant for al­le, skal det godt gjø­res å ikke fin­ne noe her som vil in­ter­es­se­re nett­opp den en­kel­te. Og så bæ­res mye av stof­fet av en vik­tig sam­tids­kri­tik.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.