Ul­ven bør tak­ke oss men­nes­ker

Faedrelandsvennen - - MENING - MAAIKE DE BOER, Bir­ke­nes

Bio­lo­gi er et un­der­vur­dert fag på sko­len.

Hvem bryr seg vel om cel­ler, DNA el­ler gjel­ler og lun­ger til patte­dyr. Nei, no­en sy­nes det er in­ter­es­sant. Når det gjel­der øko­lo­gi og klima­end­rin­ger, er bio­lo­gi vik­tig. Noe jeg syns po­li­ti­ke­re vet for lite om. Selv om jeg ikke har stu­dert bio­lo­gi, har jeg lært mye om øko­lo­gi og øko­sys­tem kun på vi­dere­gå­en­de sko­le. Noe som får meg til å si: Ikke skyt ulv i Nor­ge.

La oss star­te med men­nes­ke­lig på­virk­ning i na­tu­ren. Vi men­nes­ker har på­vir­ket man­ge dyr i na­tu­ren. Ikke bare hun­den som har vært rett ved vår si­de gjen­nom man­ge år, men nå ten­ker jeg stor­fe, sau­er, gri­ser og hø­ner. Dis­se dy­re­ne le­ver for å bli brukt og spist. De har in­gen ver­di til men­nes­ke­lig­he­ten leng­re. Sau­er blir på som­me­ren sendt på fjel­let. Her bei­ter de gjen­nom som­me­ren og et­ter bei­ting blir de en­ten sendt inn el­ler blir sendt til slak­te­ri­et. Året et­ter får de man­ge lam som en­ten vokser opp til å kun­ne bei­te på fjel­let el­ler sendt til slak­te­ri­et med en gang. Den­ne pre­da­to­ren som sen­der sau­ene til slak­te­ri­et har en stør­re ver­di enn en pre­da­tor som prø­ver å fin­ne mat til seg selv på fjel­let, alt­så ul­ven.

Nå vil jeg for­tel­le min teori om ul­ven. I bio­lo­gi­en fin­nes det næ­ring­skje­der og næ­rings­nett. Alle kjen­ner til dis­se be­gre­pe­ne: hvem spi­ser hvem. Ul­ven er selv­sagt en pre­da­tor som står høyt opp i næ­rings­nett og næ­ring­skje­der. I mot­set­ning til men­nes­ket som også står øverst i næ­ring­skje­der, må ul­ven fin­ne ma­ten sin selv. Dyr i na­tu­ren fin­ner de enk­les­te må­te­ne å fin­ne mat på. Av og til kan det bi­dra til at men­nes­ket blir brukt og at dyr til­pas­ser seg men­nes­ket. For ek­sem­pel rot­ter som kan leve i byer for­di de le­ver av men­nes­ke­lig rest­av­fall. Dyr til­pas­ser seg men­nes­ker for­di vi etter­la­ter oss mat. Dyr fin­nes enk­lest mu­lig løs­ning på mat. Du kan ten­ke deg, der­som en ulv ser 100 sau­er in­ne­sper­ret og en ka­nin uten­for gjer­det, den lø­per ikke et­ter ka­ni­nen selv om den kan­skje sma­ker litt bed­re. Ul­ven ut­nyt­ter også men­nes­ket. Når men­nes­ker set­ter ut sau­er på fjel­let på et visst an­tall kilo­me­ter er sau­ene in­ne­sper­ret. Det­te be­nyt­ter ul­ven. Sau­ene kan ikke løpe vekk og ul­ven spi­ser seg mett tak­ket være men­nes­ket.

Jeg har lest man­ge kom­men­ta­rer på Face­bo­ok som for­ster­ker hy­po­te­sen min om at bio­lo­gi er et un­der­vur­dert fag: «Ul­ven kom­mer til å spi­se opp alt som fin­nes i sko­ge­ne i Nor­ge der­som sau­ene ikke er på fjel­let leng­re», «jæve­len dre­per bare for lys­tens skyld», «vi har klart oss uten ulv i 100 år, så kla­rer oss også de nes­te 100 åre­ne uten ulv». På Face­bo­ok fin­nes det også en vi­deo som om­hand­ler ulv i yel­low­s­tone na­tio­nal park. Jeg an­be­fa­ler å se den. Jeg vet at fle­re av men­nes­ke­ne som vil sky­te ulv kom­mer til å si: «hva har det med Nor­ge å gjø­re?», sva­ret mitt: mest sann­syn­lig in­gen­ting. For det­te har med na­tu­ren, bio­tis­ke og abio­tis­ke fak­to­rer å gjø­re. På grunn av ul­ven i Yel­low­s­tone na­tio­nal park, gikk po­pu­la­sjo­nen av rå­dyr dras­tisk ned. Det­te før­te til at plante­ar­ter be­gyn­te å vokse ut. Som igjen før­te til fle­re in­sek­ter. Det ble en bed­re ba­lan­se mel­lom pre­da­to­rer og bytte­dyr som før­te til at man­ge ar­ter kom til­ba­ke. Både vann­dyr som be­ver, oter, og and­re rov­dyr som rev og rov­fug­ler. Spe­si­el­le fugle­ar­ter kom til­ba­ke. Til og med elve­bred­der ble sta­bi­le. Dis­se bio­tis­ke fak­to­rer, alt­så alle le­ven­de or­ga­nis­mer, på­vir­ker and­re bio­tis­ke fak­to­rer og abio­tis­ke fak­to­rer som elve­bred­der.

Sta­ten vil hol­de po­pu­la­sjo­nen av ulv sta­bi­le. Kort for­talt kom­mer det til å skje mye inn­avl hos ulve­po­pu­la­sjo­nen. Inn­avl skjer når to i fa­mi­lie par­rer seg og får av­kom. Av­kom­met har en stør­re sann­syn­lig­het for å bli syk og man­ge blir ste­ri­le. Der­som sta­ten kom­mer til å hol­de po­pu­la­sjon «sta­bil», kom­mer ulve­po­pu­la­sjo­nen uan­sett til å dø ut en dag på grunn av inn­avl. Den­ne po­pu­la­sjo­nen av ulv som bor i Sør-nor­ge er al­le­re­de for li­ten.

Som kon­klu­sjon vil jeg si; ikke skyt ulv. Ul­ven kom­mer til å ha god på­virk­ning i Nor­ge der­som vi lar dem leve alle sam­men. Ul­ven er en vik­tig brik­ke i sam­fun­net som man­ge ig­no­re­rer.

❞ Dyr til­pas­ser seg men­nes­ker for­di vi etter­la­ter oss mat.

FOTO: NTB SCANPIX

Når men­nes­ker set­ter ut sau­er på fjel­let på et visst an­tall kilo­me­ter er sau­ene in­ne­sper­ret. Det­te be­nyt­ter ul­ven. Sau­ene kan ikke løpe vekk og ul­ven spi­ser seg met­te tak­ket være men­nes­ket.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.