Lese­fer­dig­het spa­rer mil­lio­ner

Folke­bi­blio­te­ke­ne er helt sen­tra­le i å opp­rett­hol­de og ut­vik­le lese­fer­dig­he­te­ne, og hver in­ves­ter­te kro­ne i bi­blio­te­ke­ne gir fire­dob­belt igjen.

Faedrelandsvennen - - MENING - RAGNHILD LIED Unio-leder MARGUNN HAUGLAND, leder Bi­blio­te­kar­for­bun­det

Kun 4 pro­sent av den nors­ke be­folk­nin­gen har ald­ri vært på folke­bi­blio­tek, vi­ser SSBS kul­tur­baro­me­ter for 2016. Det­te vi­ser hvil­ken rol­le folke­bi­blio­te­ke­ne har spilt som kul­tur­bæ­rer og den nøk­kel­rol­len de har hatt i vår lan­ge folke­opp­lys­nings­tra­di­sjon.

Bi­blio­te­ke­ne har gått inn i en ny tid, og har møtt ny tek­no­lo­gi, medi­er, krav og for­vent­nin­ger på en of­fen­siv måte. I en tid der kilde­kri­tikk og det å skil­le ve­sent­lig fra uve­sent­lig, står helt sen­tralt, får bi­blio­te­ke­ne og bi­blio­te­ka­re­ne en enda vik­ti­ge­re po­si­sjon. For som den en­gels­ke for­fat­te­ren Neil Gai­man sa det: «Goog­le can bring you back 100,000 an­swers, a li­bra­ri­an can bring you back the right one.»

Re­gje­rin­ga vil at kom­mu­ner og in­sti­tu­sjo­ner skal slå seg sam­men. «Stør­re og bed­re», er man­tra­et. Når det gjel­der bi­blio­te­ke­ne, er det av­gjø­ren­de å ha til­bu­det i ri­me­lig nær­het, selv om tek­no­lo­gi­en åp­ner for nye må­ter å bru­ke bi­blio­te­ket på. Både unge og eld­re skal kun­ne ha gle­de og nyt­te av bi­blio­te­ket. Et lo­kalt møte­sted må være nær folk.

Det er kom­mu­ne­ne som har an­sva­ret for sko­le- og folke­bi­blio­te­ke­ne. Og vi ser dess­ver­re at stram kom­mune­øko­no­mi fø­rer til press på bi­blio­tek­til­bu­det. Det fin­nes in­gen minste­krav av bi­blio­tek­tje­nes­te­ne og åp­nings­tid. Tida er kan­skje mo­den for å se sko­le- og folke­bi­blio­te­ke­ne i et nytt lys nå når vi har fått kunn­skap om bi­blio­te­kets be­tyd­ning for lese­fer­dig­het og hvor mye sam­fun­net kan spa­re på å in­ves­te­re i den­ne sek­to­ren.

Ny­est er en svært in­ter­es­sant rap­port som kom 7. juni og som rede­gjør for de øko­no­mis­ke virk­nin­ge­ne av Fin­lands folke­bi­blio­tek. «Bi­blio­te­kens eko­no­mis­ka ef­fek­ter» er for­fat­tet av ana­ly­ti­ker Ve­sa Kokko­nen ved Ox­ford Reseach Oy, på opp­drag av Fin­lands bi­blio­teks­före­ning og Fin­lands svens­ka bi­blio­teks­före­ning. Den slår fast at folke­bi­blio­te­ke­ne er helt sen­tra­le i å opp­rett­hol­de lese­fer­dig­he­te­ne i Fin­land. Det­te hind­rer mar­gi­na­li­se­ring og styr­ker ar­beids­ev­nen. Be­spa­rel­se­ne er sto­re. Hver in­ves­tert euro gir fire­dob­belt igjen, på­pe­ker rap­por­ten.

Ut­red­nin­gen ser på den øko- no­mis­ke be­tyd­nin­gen av lese­fer­dig­he­ter fra fle­re syns­vink­ler. Om å re­du­se­re an­tal­let barn som har dår­lig lese­fer­dig­het, sier rap­por­ten at sam­fun­net kan spa­re 700.000 euro per per­son som læ­rer å lese skik­ke­lig. «Vid en bedöm­ning av läs­kun­nig­he­tens eko­no­mis­ka ef­fek­ter kan man utgå från att om alla 7 000 un­ga med låg läs­kun­nig­het var­je år mar­gi­na­li­se­ras så in­ne­bär det en för­lust på när­ma­re 7 mil­jar­der euro för sam­hällse­ko­no­min», he­ter det. Rap­por­ten tar na­tur­lig­vis ut­gangs­punkt i fins­ke for­hold, men iføl­ge Dys­lek­si Nor­ge, sli­ter rundt 5 pro­sent av nord­menn med lese- og skrive­vans­ker. Så inn­spa­rings­po­ten­sia­let er stort for sam­fun­net.

Også for den en­kel­te, er det mye å vin­ne på å øke lese­fer­dig- he­te­ne. Den fins­ke rap­por­ten ser også på lese­fer­dig­he­te­nes øko­no­mis­ke be­tyd­ning når det gjel­der lønns­nivå: «Läs­kun­nig­he­ten in­ne­bär en ök­ning av tim­lö­nen med 4 % i Fin­land. Det här är en fristå­en­de ef­fekt av läs­kun­nig­he­ten, som in­te är be­ro­en­de av t.ex. ut­bild­nings­ni­vån.»

Rap­por­ten kon­klu­de­rer med at forsk­ning vi­ser at gode lese­fer­dig­he­ter ef­fek­tivt støt­ter opp om sys­sel­set­tin­gen og fore­byg­ger at folk fal­ler uten­for. Inn­spa­rin­ge­ne som opp­nås ved å støt­te lese­fer­dig­het er med et for­sik­tig an­slag i stør­rel­ses­or­den mil­lio­ner av euro, he­ter det i rap­por­ten. Folke­bi­blio­te­ke­ne kos­ter Fin­land 330 mil­lio­ner euro per år. De størs­te kost­na­de­ne be­las­tes kom­mu­ne­nes bud­sjet­ter. Folke­bi­blio­te­ke­nes del av kom­mu­ne­nes ut­gif­ter er 1,1 pro- sent. Der­som vi i Nor­ge skul­le ta lær­dom av den­ne rap­por­ten, så må det være at folke­bi­blio­tek løn­ner seg, det er «re­tur non in­vest­ment», og kan­skje man bør se på fi­nan­sie­rin­gen på nytt for å sik­re bi­blio­te­ke­ne i fram­ti­den.

Ut­vik­ling av gode lese­fer­dig­he­ter be­gyn­ner tid­lig og må opp­rett­hol­des. Det er der­for vik­tig å ha til­gang på gode bi­blio­tek­tje­nes­ter gjen­nom hele li­vet, en­ten det er som bru­ker av sko­le-, uni­ver­si­tet og høy­skole­bi­blio­te­ket, el­ler av folke­bi­blio­te­ket. Om ikke, spa­rer vi oss til fant.

Ut­vik­ling av gode lese­fer­dig­he­ter be­gyn­ner tid­lig og må opp­rett­hol­des. Det er der­for vik­tig å ha til­gang på gode bi­blio­tek­tje­nes­ter gjen­nom hele li­vet.

FOTO: SONDRE STEEN HOLVIK

Tida er kan­skje mo­den for å se sko­le- og folke­bi­blio­te­ke­ne i et nytt lys nå når vi har fått kunn­skap om bi­blio­te­kets be­tyd­ning for lese­fer­dig­het og hvor mye sam­fun­net kan spa­re på å in­ves­te­re i den­ne sek­to­ren, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­ter­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.