Leseferdighet sparer millioner
Folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde og utvikle leseferdighetene, og hver investerte krone i bibliotekene gir firedobbelt igjen.
Kun 4 prosent av den norske befolkningen har aldri vært på folkebibliotek, viser SSBS kulturbarometer for 2016. Dette viser hvilken rolle folkebibliotekene har spilt som kulturbærer og den nøkkelrollen de har hatt i vår lange folkeopplysningstradisjon.
Bibliotekene har gått inn i en ny tid, og har møtt ny teknologi, medier, krav og forventninger på en offensiv måte. I en tid der kildekritikk og det å skille vesentlig fra uvesentlig, står helt sentralt, får bibliotekene og bibliotekarene en enda viktigere posisjon. For som den engelske forfatteren Neil Gaiman sa det: «Google can bring you back 100,000 answers, a librarian can bring you back the right one.»
Regjeringa vil at kommuner og institusjoner skal slå seg sammen. «Større og bedre», er mantraet. Når det gjelder bibliotekene, er det avgjørende å ha tilbudet i rimelig nærhet, selv om teknologien åpner for nye måter å bruke biblioteket på. Både unge og eldre skal kunne ha glede og nytte av biblioteket. Et lokalt møtested må være nær folk.
Det er kommunene som har ansvaret for skole- og folkebibliotekene. Og vi ser dessverre at stram kommuneøkonomi fører til press på bibliotektilbudet. Det finnes ingen minstekrav av bibliotektjenestene og åpningstid. Tida er kanskje moden for å se skole- og folkebibliotekene i et nytt lys nå når vi har fått kunnskap om bibliotekets betydning for leseferdighet og hvor mye samfunnet kan spare på å investere i denne sektoren.
Nyest er en svært interessant rapport som kom 7. juni og som redegjør for de økonomiske virkningene av Finlands folkebibliotek. «Bibliotekens ekonomiska effekter» er forfattet av analytiker Vesa Kokkonen ved Oxford Reseach Oy, på oppdrag av Finlands biblioteksförening og Finlands svenska biblioteksförening. Den slår fast at folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde leseferdighetene i Finland. Dette hindrer marginalisering og styrker arbeidsevnen. Besparelsene er store. Hver investert euro gir firedobbelt igjen, påpeker rapporten.
Utredningen ser på den øko- nomiske betydningen av leseferdigheter fra flere synsvinkler. Om å redusere antallet barn som har dårlig leseferdighet, sier rapporten at samfunnet kan spare 700.000 euro per person som lærer å lese skikkelig. «Vid en bedömning av läskunnighetens ekonomiska effekter kan man utgå från att om alla 7 000 unga med låg läskunnighet varje år marginaliseras så innebär det en förlust på närmare 7 miljarder euro för samhällsekonomin», heter det. Rapporten tar naturligvis utgangspunkt i finske forhold, men ifølge Dysleksi Norge, sliter rundt 5 prosent av nordmenn med lese- og skrivevansker. Så innsparingspotensialet er stort for samfunnet.
Også for den enkelte, er det mye å vinne på å øke leseferdig- hetene. Den finske rapporten ser også på leseferdighetenes økonomiske betydning når det gjelder lønnsnivå: «Läskunnigheten innebär en ökning av timlönen med 4 % i Finland. Det här är en fristående effekt av läskunnigheten, som inte är beroende av t.ex. utbildningsnivån.»
Rapporten konkluderer med at forskning viser at gode leseferdigheter effektivt støtter opp om sysselsettingen og forebygger at folk faller utenfor. Innsparingene som oppnås ved å støtte leseferdighet er med et forsiktig anslag i størrelsesorden millioner av euro, heter det i rapporten. Folkebibliotekene koster Finland 330 millioner euro per år. De største kostnadene belastes kommunenes budsjetter. Folkebibliotekenes del av kommunenes utgifter er 1,1 pro- sent. Dersom vi i Norge skulle ta lærdom av denne rapporten, så må det være at folkebibliotek lønner seg, det er «retur non investment», og kanskje man bør se på finansieringen på nytt for å sikre bibliotekene i framtiden.
Utvikling av gode leseferdigheter begynner tidlig og må opprettholdes. Det er derfor viktig å ha tilgang på gode bibliotektjenester gjennom hele livet, enten det er som bruker av skole-, universitet og høyskolebiblioteket, eller av folkebiblioteket. Om ikke, sparer vi oss til fant.
Utvikling av gode leseferdigheter begynner tidlig og må opprettholdes. Det er derfor viktig å ha tilgang på gode bibliotektjenester gjennom hele livet.