Hun fikk kreftmedisin og Kona hans fikk ikke samm
Sitter en takknemlig kreftpasient på 53 år. Hun fikk en utprøvende kreftmedisin ved lokalsykehuset sitt. sitter en enkemann på 62 år. Hans avdøde kone, som nå ville vært 60 år, fikk ikke medisinen, hennes lokalsykehus sa nei.
Hanne Størseth ble syk for 10 år siden. Da var barna hennes 10, 13 og 17 år gamle. Trebarnsmoren så for seg at hun kanskje kunne leve 3-5 år til.
– Nå tenker jeg at jeg kan leve med kreften, den er gjenstridig, men ikke av den mest aggressive typen, sier hun.
Bærumskvinnen får behandling tre uker i strekk. Den fjerde uken er hun uten behandling.
– Men det er verdt å bruke så mye tid på å få behandling, for sykdommen har holdt seg i ro i flere år. Og det er nye medisiner på trappene, kanskje får jeg glede av dem også.
Hanne Størseth omtaler seg selv som en solskinnshistorie, og hun er svært takknemlig for at hun har fått behandlingen, som er svært kostbar.
100.000 kroner i måneden betaler sykehuset for hennes medisin, som heter Kyprolis.
– Samtidig er det vondt å tenke på at andre pasienter i samme situasjon som meg ikke får denne behandlingen. Jeg er fortvilet over at andre ikke får samme mulighet som jeg er så heldig å få, og lever godt med, sier Størseth.
FIKK IKKE MEDISINEN
Også Gunnar Mosdøls kone Alexandra fikk diagnosen benmargskreft i 2008. Etter to stamcelletransplantasjoner og flere års kamp mot kreften, kom legen med en positiv beskjed: Det var kommet en ny, lovende medisin på markedet, som de skulle søke om for Mosdøls kone.
Det var den samme medisinen som Størseth fikk, og som legemiddelfirmaet betalte for i ti måneder.
– Vi hadde fått beskjed om at det ikke fantes noe mer de kunne gjøre og ble selvfølgelig veldig oppløftet av denne nye sjan- sen. Men vi ventet i lang tid på at legen skulle få grønt lys, forteller Mosdøl.
Behandleren til Mosdøls kone, lege Jürgen Rolke ved Sørlandet Sykehus, forteller til Aftenposten at han bestilte medisinen via Legemiddelverket.
Rolke forteller videre at sykehusledelsen satte foten ned, med den begrunnelse at medisinen ikke var behandlet i Beslutningsforum.
– ILLE å TENKE På
– Til slutt fikk vi beskjed om at hun ikke ville få medisinen likevel. Det var ille å vite at det fantes en ny medisin, som hadde vist gode resultater i USA og England, som min kone ikke fikk, sier Mosdøl.
Det er to år siden Mosdøl mistet sin kone, og han håper ingen må gjennom det samme som ham og familien.
– Jeg er ikke bitter, for jeg føler at legen vår gjorde alt han kunne. Likevel er det ille å tenke på at pasienter i samme situasjon blir behandlet så ulikt. Norge er et rikt land, så det er ganske spesielt å tenke på, sier Mosdøl.
Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus mener at sykehuset har et fagmiljø som følger tett med på utviklingen av nye behandlingsmetoder.
– Ved Sørlandet Sykehus ønsker vi å være lojale mot metodeprøvingen og beslutningen i Beslutningsforum, før vi tar imot nye medikamenter. Utover det kan jeg ikke kommentere enkeltpasienter av hensyn til taushetsplikten, skriver Engstrand i en mail.
KUNNE VÆRT MOTSATT
I følge Fredrik Schjesvold, forsker og leder ved Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, gjennomgikk begge kvinnene en stamcelletransplantasjon i 2008.