Når svi­ger­for­eld­re­ne blir en pla­ge

Har du ir­ri­tert deg over ma­se­te svi­ger­for­eld­re som duk­ker opp på uan­meldt be­søk, el­ler som blan­der seg inn i alt fra barne­opp­dra­gel­se til mat­la­ging? Da er du ikke ale­ne.

Faedrelandsvennen - - TEMA - TEKST: KATHRINE HUMBERSET kathrine.humberset@schib­sted.no -

Forsk­ning gjort ved Cam­brid­ge Uni­ver­sity noen år til­ba­ke, vis­te at mer enn 60 pro­sent av kvin­ne­ne opp­ga dår­lig for­hold til svi­ger­mor som en år­sak til stress.

– For­hol­det til svi­ger­for­eld­re er ofte kil­de til kon­flikt, det er ikke noe tvil om det, sier fa­mi­lie­te­ra­peut Thomas Winther.

At den ene par­ten rea­ge­rer på svi­ger­for­eld­res inn­blan­ding i barne­opp­dra­gel­sen er en gjen­gan­ger i te­rapir­om­met.

– Det går på at svi­ger­for­eld­re­ne er for stren­ge el­ler for lite stren­ge. De fles­te me­ner det bare godt, og ar­gu­men­te­rer med at «sånn opp­dro vi bar­na våre og det gikk jo bra», men så har jo mye end­ret seg i barne­opp­dra­gel­sen si­den den gan­gen, sier Winther, og leg­ger til:

– Noen beste­for­eld­re gir bar­na frie tøy­ler, og ofte blir det sjo­ko­la­de til fro­kost og is til mid­dag.

Høy­skole­lek­tor og par­te­ra­peut ved Sam­livs­helse i Ber­gen, Nina Vahl Sletteland, er­fa­rer det sam­me:

– En kon­flikt som ofte går igjen er at svi­ger­for­eld­re gir bar­na snop til tross for at de kjen­ner for­eld­re­nes hold­ning til kost­hold. Beste­for­eld­re har en an­nen kul­tur og his­to­rie, og den­ne på­vir­ker de­res hand­lin­ger, sier hun.

Ille å Ikke bli verd­satt

Sletteland for­tel­ler at svi­ger­fa­mi­li­en ofte er te­ma­tikk i te­rapir­om­met, men sier alt­for få er vil­lig til å ta dem med inn i møte med te­ra­peut.

– En del svi­ger­for­eld­re opp­le­ver det vans­ke­lig å vite hvor mye de skal in­volve­re seg i pa­rets livs­stil og de­res barne­opp­dra­gel­se. De har mye er­fa­ring som kan være verdt å lyt­te til, sam­ti­dig som de øns­ker at de unge skal få an­led­ning til å fin­ne sin form selv.

Hun er­fa­rer at det for man­ge svi­ger­for­eld­re er vans­ke­lig å opp­le­ve at det ikke er plass el­ler rom for dem.

– De øns­ker å være til hjelp, men får ikke an­er­kjen­nel­se for det de har å bi­dra med. For man­ge blir det også vans­ke­lig å ta det­te opp for­di en er redd for å ska­pe pro­ble­mer for egne barn i de­res par­re­la­sjon, og der­med øker av­stan­den.

Sletteland tror man­ge av kon­flik­te­ne hand­ler om ulik for­stå­el­se for hva som er vik­tig og hvor­dan ting bør gjø­res.

– Noen svi­ger­for­eld­re opp­fat­tes som in­va­de­ren­de og kre­ven­de, mens and­re sli­ter med at de er for lite til ste­de og lite til­gjen­ge­li­ge. Fel­les for de fles­te er at en ikke fø­ler seg re­spek­tert av svi­ger­for­eld­re­ne, of­test av svi­ger­mor, for­tel­ler hun.

vik­tig å stå opp for part­ner

Det er en pro­ble­ma­tikk par­te­ra­peut Egil Rise kjen­ner til. Han for­tel­ler at det å ikke føle seg ak­sep­tert av svi­ger­fa­mi­li­en er et tema som går igjen i sam­ta­ler med par.

Enda ver­re blir det når den ene par­ten for­sva­rer for­eld­re­ne sine frem­for sin egen part­ner.

– Når den ene dan­ner en al­li­an­se med sine egne for­eld­re, ikke står opp for part­ne­ren el­ler lar for­eld­re­ne dik­te­re pa­rets liv, vil det fø­les som et stort svik. Det kan dreie seg om alt fra barne­opp­dra­gel­se, fe­rier og penge­bruk, til hvor­dan hjem­met ser ut, sier han.

snakk sam­men som par

Rise an­be­fa­ler par å snak­ke godt sam­men om det li­vet man øns­ker å byg­ge som fa­mi­lie: Hvor vil dere bo­set­te dere i for­hold til beste­for­eld­re­ne, hva ten­ker dere om over­nat­ting og fel­les­ak­ti­vi­te­ter i fa­mi­li­en?

– Vær in­ter­es­sert i å vite hva din egen part­ner øns­ker: Hva er vik­tig for ham el­ler hen­ne i for­hol­det med svi­ger­for­eld­re­ne, og hvil­ke gren­ser bør dere ha? For­stå part­ne­ren din før du prø­ver å på­vir­ke el­ler over­tale, sier Rise og til­føy­er:

– Det er let­te­re å være raus med svi­ger­for­eld­re­ne når man som par er eni­ge om hva man øns­ker.

slik kan kon­flik­te­ne lø­ses

Men hva gjør man når den dår­li­ge stem­nin­gen al­le­re­de er et fak­tum?

Eks­per­te­ne me­ner nøk­ke­len lig­ger i åpen og ty­de­lig kom­mu­ni­ka­sjon.

– Ha en or­dent­lig dialog og finn noen fel­les kjøre­reg­ler. Fø­ler du deg over­kjørt av svi­ger­for­eld­re­ne, er det vik­tig å være ær­lig om dine tan­ker og fø­lel­ser over­for part­ner, som de­ret­ter tar det opp med egne for­eld­re, sier Winther.

Han rå­der par til å ta tak så tid­lig som mu­lig.

– Da er pro­ble­met ikke blitt så stort og det er der­med let­te­re å løse det. Si ifra på en or­dent­lig og venn­lig måte. Be­gynn med det po­si­ti­ve; si noe om det flot­te svi­ger­for­eld­re­ne gjør før du tar opp det som er pro­ble­ma­tisk.

po­si­ti­ve øns­ker

Rise er av sam­me opp­fat­ning:

– Ikke ta det gode for gitt. Ut­trykk hva dere set­ter pris på og hva dere er gla­de for, frem­for å kri­ti­se­re. Kom de­ret­ter med po­si­ti­ve øns­ker. Det be­tyr at du i ste­det for å kla­ge på at svi­ger­for­eld­re­ne kom­mer på be­søk uten å gi be­skjed på for­hånd, snur det og sier: «Det had­de vært fint om dere ring­te oss først».

Han un­der­stre­ker at man selv også har en jobb å gjø­re for at for­hol­det til svi­ger­for­eld­re­ne skal bli bed­re.

– Tenk på din rol­le og dine muligheter. Hva du kan gjø­re for at sam­ar­bei­det skal bli bed­re? Pass på å være raus med svi­ger­for­eld­re­ne og ak­sep­te­re de litt slik de er.

godt ment

Sletteland min­ner om at det som re­gel er

En kil­de til kon­flikt er svi­ger­for­eld­re som sam­men­lig­ner den nye svi­ger­dat­te­ren el­ler svi­ger­søn­nen med den for­ri­ge, blan­der seg inn i hvor­dan det ser ut hjem­me el­ler har ster­ke me­nin­ger rundt for­eld­re­nes navne­valg på barne­barn.

THOMAS WINTHER, par­te­ra­peut

Kon­flik­ter bun­ner ofte i usik­ker­het og dår­lig kom­mu­ni­ka­sjon.

Of­test er det uli­ke for­vent-nin­ger til hver­and­re som ska­per kon­flikt for­di det­te ikke er ut­talt. Man tror at den and­re vet el­ler for­står. Slik er det sjel­den. NINA VAHL SLETTELAND, høy­skole­lek­tor og par­te­ra-

For­trinns­vis bør man set­te gren­ser for sine egne for­eld­re og ikke over­late det­te til den and­re. Det blir ofte in­tri­ger av sånt.

EGIL RISE, par­te­ra­peut

godt ment når svi­ger­for­eld­re in­volve­rer seg i pa­ret el­ler i barne­bar­na.

– Husk at alle øns­ker det bes­te for sine barn og barne­barn. Noen ganger kom­mer man inn i et uhel­dig spor hvor man tror og for­ven­ter at den and­re ten­ker ne­ga­tivt om en selv. Det­te er i seg selv kon­flikt­ska­pen­de.

Også hun trek­ker frem vik­tig­he­ten av å ta pro­ble­me­ne opp på en or­dent­lig måte.

– For­tell hvor­dan du opp­fat­ter si­tua­sjo­nen og unn­gå å kri­ti­se­re den and­re. Si hva du ten­ker, den and­re vet det ikke. Tenk over hvor­dan du selv kom­mu­ni­se­rer. Alt du gjør på­vir­ker den and­re. Er du in­klu­de­ren­de, el­ler sky­ver du dem vekk? Vi­ser du re­spekt for den and­res opp­fat­ning selv om du er uenig? Du kan ikke end­re and­re enn deg selv, av­slut­ter hun.

Øns­ker du å få med deg lig­ne­de sa­ker? Vi har en egen Face­bo­ok-grup­pe og Twit­ter­pro­fil for Fa­mi­lie og opp­vekst.

FOTO: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX

Man­ge rea­ge­rer på at svi­ger­for­eld­re in­va­de­rer den pri­va­te sfæ­re, selv om de ikke me­ner noe vondt med det, for­tel­ler eks­per­te­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.