Pop med utestemme

POP Imagine Dragons

«Evolve» Interscope/universal

Imagine Dragons har ingenting å melde. For å kompensere bruker de alltid utestemme.

Imagine Dragons blir pussig nok stadig omtalt som et rockeband. Det må være fordi de ser mutte ut på bilder og at han ene har langt hår. I musikken deres er det jo knapt noe rock å spore. Bortsett fra sporadiske innslag av The Edge-aktig gitar, høres de ut som et hvilket som helst poporkester.

Produksjonen er helsyntetisk. Låtene er en eneste lang serie hooks. Refrengene er så store at de sikkert kan høres på månen. Det nye denne gangen er sterkere innslag av R&B og noen synth-fanfarer som kunne ha vært rappet fra Kygo.

Og all kritikken som ble Las Vegas-bandets to første skiver til del, står ved lag også etter den tredje: Hver eneste idé her later til å være stjålet fra andre artister – disse folkene er så skamløse at de uten å rødme kan bruke «Yesterday» og «Dancing in the Dark» som låttitler – og musikken er så godt som ribbet for personlighet.

Det er ikke dermed sagt at gjør vondt å høre en låt med Imagine Dragons. Det kan faktisk være helt OK mens man sitter i bilkø eller lager middag. Men tomhetsfølelsen man sitter igjen med etter et helt album, er såpass akutt at den påfølgende stillheten kommer som en lettelse.