Bjørnson valgte Søgne

I henhold til Bjørnsonkjenneren Per Amdam, så ble diktet «Jeg vælger mig April» skrevet på Søgne gamle prestegård i 1867.

●● I leserspalten i Fædrelandsvennen 27.6.17 skriver Bergljot Siring følgende: «Jeg velger meg april, skrev Bj. Bj. i 1870 årene. Han så innover skogen rundt Aulestad der marka lyste av hvitveis […].» Det må oppfattes slik at Bjørnstjerne satt på Aulestad og skrev dette kjente diktet.

Men ifølge Amdam så fikk Bjørnstjerne kort tid før avreisen fra Søgne til Danmark i 1867 en forespørsel fra den danske forleggeren Chr. Thorkildsen i København, som ba Bjørnson skrive et dikt om måneden april til kalenderen «Souvenir». Først i 1874 kjøpte Bjørnson Aulestad.

Flere danske diktere hadde valgt sine måneder å skrive dikt om, og nå sto bare april tilbake for Bjørnstjerne. Men dikteresset tok utfordringen på strak arm og skrev diktet «Valg»:

Jeg velger meg april! I den det gamle faller. i den det ny får feste; det volder litt rabalder; - dog fred er ei det beste, men at man noe vil.

Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, - i den blir somren til!

Hvorfor satt Bjørnstjerne Bjørnson på Søgne gamle prestegård og skrev dette diktet? Hans far, Peder, var prest her i 16 år, fra 1853 til 1870. Bjørnstjerne besøkte sine foreldre på prestegården i Søgne minst ti ganger.

I Søgne debuterte han med sa- gaskuespillet «Mellem Salgene» (1856), her gjorde han ferdig fortellingen «En glad Gut» og her skrev han mesternovellen «Faderen». Og sist, men ikke minst, her i Søgne (gamle) kirke giftet han seg 11.9.1858 med Johanne Elisabeth Caroline Reimers.

Min realskolelærer i Lyngdal, Torbjørn A. Johnsen, pleide i visse klassesituasjoner å deklamere «dog fred er ei det beste, men at man noe vil». I vår var han på omvisning sammen med pensjonistklubben «Kaffekoppen» på Kultursenteret Søgne gamle prestegård og i hagen ved bysten av Bjørnstjerne, framførte han på en eminent måte «Jeg velger meg april!».