Et mangfold av gode barnehager
Det er de kommersielle aktørene som hindrer et mangfold av barnehager. Ved å forby profitt på velferd sikrer vi at hver krone som bevilges til barnehager går til barnehager, og ikke til å øke private formuer.
Dersom utviklingen med økt kommersialisering får fortsette vil milliarder av norske skattepenger og foreldrebetaling forsvinne i private formuer.
Direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Arild Olsen angriper SV i et innlegg i Fædrelandsvennen 3. juli. Han hevder et forbud mot å ta ut profitt fra barnehager vil føre til mindre mangfold i sektoren. Han fremstiller en rekke påstander om SVS politikk og spør hvordan vi vil sikre et mangfold av barnehager, og sikre barns beste. Jeg er glad for denne muligheten til å tydeliggjøre vår politikk, og også svare på de spørsmålene Olsen stiller.
SVS politikk på dette feltet er enkel å forstå for den som vil. Vårt krav er at hver eneste krone som bevilges til barnehager, faktisk skal brukes til å lage gode barnehager for barna våre, heller enn til å bygge opp private formuer til noen få investorer. Det burde være noe de aller fleste kan si seg enig i. En meningsmåling gjennomført av IPSOS viste da også at kun 26 prosent mente det var rett at det kunne tas ut profitt fra velferdstjenester.
Likevel ser vi flere eksempler på at store penger som kunne gått til barnehager, heller tas ut som profitt. For eksempel tjente selgerne 550 millioner kroner på salg av barnehagekjeden Espira, en kjede som 8 800 barn har barnehageplass i. De fire største kommersielle selskapene i barnehagesektoren har økt omsetningen sin fra 3 milliarder i 2013 til 5,7 milliarder i 2016. Og her i Kristiansand kunne Fædrelandsvennen i vinter avsløre at Kristiansands 47 private barnehager i 2015 gikk med over 20 millioner i overskudd.
Dersom utviklingen med økt kommersialisering får fortsette vil milliarder av norske skattepenger og foreldrebetaling forsvinne i private formuer. Det er ikke en bærekraftig måte å drifte den norske velferdsstaten på. M ange lurer sikkert på hvordan de kommersielle kan klare å gå med så store overskudd. Undersøkelser viser at det er færre med barnefaglig kompetanse og flere ufaglærte i de kommersielle barnehagene. Kun 12 prosent av de ansatte i private barnehager har fagbrev i barne- og ungdomsar- beid, mot 21 prosent i de kommunale barnehagene. Opp mot 40 prosent av de ansatte i private barnehager har ingen formell barnefaglig kompetanse, mot kun 29 prosent i de kommunale. Dette er det barna som taper på, mens de kommersielle eierne tjener penger fordi ansatte med mindre kompetanse også får mindre betalt. Her i Kristiansand melder dessuten tillitsvalgte om flere eksempler hvor fagarbeidere kun mottar assistentlønn i private barnehager.
Ulike pensjonsordninger til de ansatte, bidrar også til at kommersielle barnehager har lavere personalkostnader enn kommunale barnehager. Dette vises både i en rapport fra Telemarksforskning i 2008, og bekreftes av Utdanningsdirektoratets rapport «Barnehagespeilet» fra 2016. Der skriver Utdanningsdirektoratet at «Kommunale barnehager har bedre bemanning og høyere personalkostnader per årsverk enn private barnehager. Høye- re personalkostnader i kommunale barnehager skyldes i stor grad høyere pensjonskostnader.» Kommersielle eiere tar pengene som burde gått til skikkelige pensjoner til deres ansatte, og tar de ut i profitt i stedet. I Kristiansand legger kommunen i sine tilskudd til grunn at de private skal utbetale 13 prosent pensjon, men snittet ligger likevel kun på 7,3 prosent (Fædrelandsvennen 16.01.2017). Dette er det de ansatte som taper på, mens de kommersielle eierne tjener penger. Til sist mener SV dessuten at et forbud mot å ta ut profitt fra barnehagene, faktisk vil sikre mangfoldet i barnehagesektoren, ikke forhindre det, som Pbl-direktøren påstår. Sannheten er at med dagens situasjon, skvises de små, ideelle barnehagene ut av markedet. De fire største kommersielle barnehagekonsernene har gått fra å eie 375 barnehager i 2013 til å eie 486 barnehager i 2016. På samme tid har det blitt lagt ned flere hundre mindre private barnehager, i følge PBL sine egne tall. Den samme utviklinga ser vi i Kristiansand, hvor det blir færre og færre ideelle barnehager. På Private Barnehagers Landsforbunds eget landsmøte tok Heidi Simensen, som eier en liten ideell barnehage, ordet, og sa at hun fryktet at kommersialiseringen kunne føre til at hennes barnehage ble lagt ned. Jeg har selv barna mine i en fantastisk privat, ideell og foreldreeid barnehage, og jeg deler hennes bekymring. Løsningen er å sette en stopper for profitt i barnehagesektoren.
Ved å forby profitt på velferdstjenester sikrer vi derfor både at skattepengene våre går til velferd, og at vi beholder et mangfold av barnehager, som er til det beste for ungene våre.