Er bar­net ditt sint, trist el­ler grissk? Les det­te.

Faedrelandsvennen - - TEMA - TEKST: KATHRINE HUMBERSET kathrine.humberset@schib­sted.no

Or­det «barne­opp­dra­gel­se» gir 104.000 treff på Goog­le. Tip­se­ne til hvor­dan få vel­opp­drat­te barn er uen­de­li­ge.

Vi ba pro­fes­sor i pe­da­go­gikk ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, Stein Erik Ulvund, og høy­skole­lek­tor ved insti­tutt for barne­hage­læ­rer­ut­dan­nin­gen ved Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus, Tone Strømøy, koke det hele ned til noen enk­le råd.

– Noe av ev­nen til å vise em­pa­ti er fak­tisk med­født. Hvis fle­re baby­er er sam­let – for ek­sem­pel på en bar­sel­av­de­ling, og det ene bar­net be­gyn­ner å grå­te, vil ofte de and­re star­te og grå­te i ren sym­pa­ti for­di det fø­les ube­ha­ge­lig å høre and­res gråt, sier Ulvund. Strømøy til­føy­er:

– Så er det opp til oss voks­ne å hol­de den ved like og vi­dere­ut­vik­le den. Det er vårt an­svar.

1

Vis om­sorg. De to eks­per­te­ne trek­ker beg­ge frem om­sorg som den vik­tigs­te fak­to­ren i barne­opp­dra­gel­sen.

– Ved å vise om­sorg, bi­drar du til at bar­net ut­vik­ler en god selv­fø­lel­se og em­pa­ti. Det er det al­ler vik­tigs­te du kan gi bar­net ditt. Jeg de­fi­ne­rer opp­dra­gel­se som «frem­el­s­king av bar­nets iboen­de mu­lig­he­ter,» sier Strømøy.

– Det al­ler vik­tigs­te er at du for­sø­ker å til­freds­stil­le bar­nets fø­lel­ses­mes­si­ge be­hov. Trøst bar­net når det er lei seg el­ler be­kym­ret, og gled deg over bar­nets ut­strå­ling når det er lyk­ke­lig, sier Ulvund og leg­ger til:

– Det er li­ke­vel lurt å være be­visst på at bar­net ikke blir for selv­opp­tatt. Barn er det na­tur­li­ge midt­punk­tet i fa­mi­li­en, men de tren­ger ikke å være i sen­trum hele ti­den.

2 La bar­net ut­tryk­ke fø­lel­ser. Har du et tem­pe­ra­ments­fullt barn?

Ikke for­tvil. Å vise fø­lel­ser bi­drar nem­lig til å ut­vik­le em­pa­ti, me­ner Ulvund.

– Barn tren­ger å bli opp­munt­ret til å vise alle ty­per fø­lel­ser. Er bar­net sint, så la det rase ut så len­ge det ikke ska­der and­re el­ler øde­leg­ger gjen­stan­der. Barn må få lov til å være tris­te, men prøv å fin­ne ut hvor­for. Barn har også godt av å se at and­re barn og voks­ne vi­ser fø­lel­ser, me­ner pe­da­go­gikk­pro­fes­so­ren.

3 Sett hver­dags­øye­blik­ke­ne i fo­kus.

Titt og ofte le­ser vi om vik­tig­he­ten av kva­li­tets­tid med barn. Strømøy me­ner imid­ler­tid at kvan­ti­tets­ti­den, el­ler hver­da­gen, er vel så vik­tig.

– Kva­li­tets­tid med Tu­sen­fryd, ta­co, svømme­hal­len og kos, er selv­føl­ge­lig po­si­tivt. Men jeg me­ner det er enda vik­ti­ge­re å være til ste­de og gi om­sorg når alt det and­re som ikke er like hyg­ge­lig skjer – en­ten det drei­er seg om snør­re­te un­ger, bæsje­blei­er, syk­dom el­ler hu­sar­beid, sier høy­skole­lek­to­ren.

4 Sett gren­ser og gi ros.

Un­der­sø­kel­ser vi­ser at kjær­li­ge for­eld­re med ty­de­li­ge gren­ser ofte har om­sorgs­ful­le og em­pa­tis­ke barn, for­tel­ler Ulvund. – Det har stor be­tyd­ning hvor­dan du rea­ge­rer når bar­net gjør noe galt mot and­re. For­k­lar at leke­ka­me­ra­ten blir lei seg hvis bar­net ditt for ek­sem­pel er­ter el­ler sier noe som så­rer.

Han me­ner man bør an­mo­de den lil­le til å trøs­te of­fe­ret og be om unn­skyld­ning, men at å tvin­ge bar­net til å gjø­re det­te kan vir­ke mot sin hen­sikt.

– Det kan vir­ke yd­my­ken­de og føre til at bar­net ikke ang­rer på hand­lin­gen, sier han og leg­ger til:

– Det er også virk­nings­fullt at du ro­ser bar­net ditt når det er snilt og hjelp­som mot and­re.

5 Vær en god rolle­mo­dell.

Det hjel­per lite å lære bar­na alle de rik­ti­ge ver­di­ene om man selv ikke går frem som et godt ek­sem­pel, me­ner Strømøy. Høy­skole­lek­to­ren sier barn læ­rer mer av hva for­eld­re gjør enn hva de sier.

– For barn lig­ger det mye læ­ring i å se hvor­dan for­eld­re­ne opp­fø­rer seg. Hvor­dan vi opp­trer som voks­ne er der­for kjempe­vik­tig. Å først snak­ke stygt om svi­ger­mor for så å for­tel­le bar­na at de må være snil­le når hun kom­mer på be­søk, ska­per usik- ker­het, sier Strømøy.

– Om­tenk­som­me, hen­syns­ful­le og hjelp­som­me for­eld­re, vil ha gode ut­sik­ter til å få et em­pa­tisk barn, me­ner Ulvund.

Det har stor be­tyd­ning hvor­dan du rea­ge­rer når bar­net gjør noe galt mot and­re. For­k­lar at leke­ka­me­ra­ten blir lei seg hvis bar­net ditt for ek­sem­pel er­ter el­ler sier noe som så­rer.

STEIN ERIK ULVUND, pro­fes­sor i pe­da­go­gikk

FOTO: SHUTTERSTOCK

Har du et tem­pe­ra­ments­fullt barn? Ikke for­tvil. Å vise fø­lel­ser bi­drar nem­lig til å ut­vik­le em­pa­ti, me­ner pro­fes­sor i pe­da­go­gikk, Stein Erik Ulvund.

FOTO: SHUTTERSTOCK

Gir du bar­net ditt nok om­sorg, er mye gjort, iføl­ge eks­per­te­ne.

FOTO: SHUTTERSTOCK

Til tross for man­ge vel­men­te eks­pert­råd, me­ner høy­skole­lek­tor Tone Strømøy det al­ler vik­tigs­te er å sto­le på seg selv når det kom­mer til for­eldre­rol­len. – De er lov til å gå på try­net. Tabbe­kvo­ten er stor så len­ge bar­net kjen­ner at det får kjær­lig­het og trygg­het, sier hun.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.