Er barnet ditt sint, trist eller grissk? Les dette.
Ordet «barneoppdragelse» gir 104.000 treff på Google. Tipsene til hvordan få veloppdratte barn er uendelige.
Vi ba professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund, og høyskolelektor ved institutt for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tone Strømøy, koke det hele ned til noen enkle råd.
– Noe av evnen til å vise empati er faktisk medfødt. Hvis flere babyer er samlet – for eksempel på en barselavdeling, og det ene barnet begynner å gråte, vil ofte de andre starte og gråte i ren sympati fordi det føles ubehagelig å høre andres gråt, sier Ulvund. Strømøy tilføyer:
– Så er det opp til oss voksne å holde den ved like og videreutvikle den. Det er vårt ansvar.
1
Vis omsorg. De to ekspertene trekker begge frem omsorg som den viktigste faktoren i barneoppdragelsen.
– Ved å vise omsorg, bidrar du til at barnet utvikler en god selvfølelse og empati. Det er det aller viktigste du kan gi barnet ditt. Jeg definerer oppdragelse som «fremelsking av barnets iboende muligheter,» sier Strømøy.
– Det aller viktigste er at du forsøker å tilfredsstille barnets følelsesmessige behov. Trøst barnet når det er lei seg eller bekymret, og gled deg over barnets utstråling når det er lykkelig, sier Ulvund og legger til:
– Det er likevel lurt å være bevisst på at barnet ikke blir for selvopptatt. Barn er det naturlige midtpunktet i familien, men de trenger ikke å være i sentrum hele tiden.
2 La barnet uttrykke følelser. Har du et temperamentsfullt barn?
Ikke fortvil. Å vise følelser bidrar nemlig til å utvikle empati, mener Ulvund.
– Barn trenger å bli oppmuntret til å vise alle typer følelser. Er barnet sint, så la det rase ut så lenge det ikke skader andre eller ødelegger gjenstander. Barn må få lov til å være triste, men prøv å finne ut hvorfor. Barn har også godt av å se at andre barn og voksne viser følelser, mener pedagogikkprofessoren.
3 Sett hverdagsøyeblikkene i fokus.
Titt og ofte leser vi om viktigheten av kvalitetstid med barn. Strømøy mener imidlertid at kvantitetstiden, eller hverdagen, er vel så viktig.
– Kvalitetstid med Tusenfryd, taco, svømmehallen og kos, er selvfølgelig positivt. Men jeg mener det er enda viktigere å være til stede og gi omsorg når alt det andre som ikke er like hyggelig skjer – enten det dreier seg om snørrete unger, bæsjebleier, sykdom eller husarbeid, sier høyskolelektoren.
4 Sett grenser og gi ros.
Undersøkelser viser at kjærlige foreldre med tydelige grenser ofte har omsorgsfulle og empatiske barn, forteller Ulvund. – Det har stor betydning hvordan du reagerer når barnet gjør noe galt mot andre. Forklar at lekekameraten blir lei seg hvis barnet ditt for eksempel erter eller sier noe som sårer.
Han mener man bør anmode den lille til å trøste offeret og be om unnskyldning, men at å tvinge barnet til å gjøre dette kan virke mot sin hensikt.
– Det kan virke ydmykende og føre til at barnet ikke angrer på handlingen, sier han og legger til:
– Det er også virkningsfullt at du roser barnet ditt når det er snilt og hjelpsom mot andre.
5 Vær en god rollemodell.
Det hjelper lite å lære barna alle de riktige verdiene om man selv ikke går frem som et godt eksempel, mener Strømøy. Høyskolelektoren sier barn lærer mer av hva foreldre gjør enn hva de sier.
– For barn ligger det mye læring i å se hvordan foreldrene oppfører seg. Hvordan vi opptrer som voksne er derfor kjempeviktig. Å først snakke stygt om svigermor for så å fortelle barna at de må være snille når hun kommer på besøk, skaper usik- kerhet, sier Strømøy.
– Omtenksomme, hensynsfulle og hjelpsomme foreldre, vil ha gode utsikter til å få et empatisk barn, mener Ulvund.
Det har stor betydning hvordan du reagerer når barnet gjør noe galt mot andre. Forklar at lekekameraten blir lei seg hvis barnet ditt for eksempel erter eller sier noe som sårer.
STEIN ERIK ULVUND, professor i pedagogikk