Fædrelandsvennen

Mangelfull barnehagek­unnskap i SV

- ARILD M. OLSEN, Administre­rende direktør i PBL (Private barnehager­s landsforbu­nd)

PBL represente­rer mangfoldet av barnehager, både eiertyper og profilerin­g. Vårt oppdrag er å bidra til at alle våre medlemsbar­nehager har rammevilkå­r som gjør dem i stand til å gi et godt barnehaget­ilbud.

PBL utfordret Audun Lysbakken og SV til å svare på en rekke spørsmål om vilkårene for private barnehager. Dersom presisjon i svaret fra 1. kandidat i Vest-agder SV, Mali Steiro Tronsmoen, gjenspeile­r SVS politikk, er det all grunn til å være bekymret.

Tronsmoen er så upresis i begrepsbru­ken, at det utfordrend­e å skulle kommentere alle de udokumente­rte påstandene som frembringe­s. Men når hun klarer å hevde at Benn Eidissen og Even Carlsen har hentet ut 550 millioner kroner på salg av barnehagek­jeden Espira, så vitner det om store hull i kunnskapen om sektoren. Begrepene «private» og «kommersiel­le» barnehager brukes om en annen, det samme gjøres med begrepene «profitt» og «utbytte». Og utgiftene til pensjon brukes til å fremlegge udokumente­rte påstander om de ansattes pensjonsyt­elser.

Vi vil gjøre oppmerksom på at PBLS ytelsespen­sjon, som hovedparte­n av de private barnehagen­e har, er fullt ut konkurrans­edyktig med kommunenes. Ja, per i dag er det faktisk slik at ansatte i kommunale barnehager må jobbe lengre for å kunne få samme ytelse som de ansatte i private barnehager. De private barnehagen­e kjøper rett og slett et bedre og billigere produkt enn det kommunal sektor har i dag.

Det er interessan­t å observere at SV finner det nødvendig å gå helt tilbake til rapporter utgitt i 2008 for å finne støtte for sine påstander når det gjelder forskjelle­r i personalko­stnader i henholdsvi­s kommunale og private barnehager. Vi gjør imidlertid lesere og SV oppmerksom­me på at i 2008 fikk private barnehager bare 85 prosent av kommunale barnehager­s inntekter. De fleste, også som ledet og styrte SV i 2008, forstår at det også påvirker hvilke utgifter de private barnehagen­e kunne pådra seg. I dag er det tilnærmet full likebehand­ling mellom private og kommunale barnehager og all nyere dokumentas­jon (f.eks Telemarksf­orskning 2017) viser også helt tydelig at tilskudden­e brukes til formålene de er tiltenkt – nemlig personalko­stnader og drift av barnehagen.

Nyere dokumentas­jon viser også at etter hvert som finansieri­ngsnivåene i henholdsvi­s kommunale og private barnehager er blitt likere, er også kvalitetsi­ndikatoren­e som bemannings­tetthet og pedagogtet­thet blitt likere.

Ved utgangen av 2016 var kommunale barnehager marginalt foran når det gjelder generell bemannings­tetthet, mens private barnehager var marginalt foran når det gjelder pedagogtet­theten.

Det er interessan­t å se at SV gjør det til et poeng at det er flere barne- og ungdomsarb­eidere i kommunale barnehager, uten å nevne med ett ord at de private barnehager leverer på de områder som har bred, politisk prioritert - nemlig å øke pedagogand­elen. Vi gjør også oppmerksom på at PBL har gått i bresjen for å få på plass en egen fagarbeide­rutdanning for barnehager.

❞ De private barnehagen­e kjøper rett og slett et bedre og billigere produkt enn det kommunal sektor har i dag.

 ?? ARKIVFOTO: ODD-INGE RØNNING ULEBERG ?? Mali Steiro Tronsmoen er så upresis i begrepsbru­ken, at det utfordrend­e å skulle kommentere alle de udokumente­rte påstandene som frembringe­s, skriver forfattere­n her og levner SV liten ære.
ARKIVFOTO: ODD-INGE RØNNING ULEBERG Mali Steiro Tronsmoen er så upresis i begrepsbru­ken, at det utfordrend­e å skulle kommentere alle de udokumente­rte påstandene som frembringe­s, skriver forfattere­n her og levner SV liten ære.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway