Små for­tel­lin­ger om liv­e­ne våre

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ANETTE OS

NOVELLER «Let­ti­par­ken»

Ju­dith Her­mann Pe­li­kan men­nes­ker som har kjent hver­and­re som un­ge og mø­tes igjen åre­vis sei­ne­re. Hun be­skri­ver også skils­mis­se, nye part­ne­re, dø­en­de for­eld­re og ti­men hos psyko­ana­ly­ti­ke­ren.

Ju­dith Her­mann reg­nes i dag som en av Tysk­lands sto­re for­fat­te­re. I dis­se no­vel­le­ne be­skri­ver hun hver­da­ge­ne våre, og men­nes­ker vi sann­syn­lig­vis kjen­ner. Hun ser nær­me­re på re­la­sjo­ner, en­som­het, psy­kisk syk­dom og på hvem vi egent­lig er, gjen­nom rea­lis­tis­ke ob­ser­va­sjo­ner og hver­dags­li­ge sam­ta­ler. Slik hun be­skri­ver det, er det i over­gan­ge­ne fra for ek­sem­pel en jobb til en annen, i en flyt­ting, i en fe­rie el­ler et be­søk, at fø­lel­ser opp­står.

Et av de sen­tra­le te­ma­ene, er opp­le­vel­sen av å bli gjen­for­ent med en gam­mel venn. Hvor­dan pluk­ker man opp trå­den etter å ha vært borte fra hver­and­re i man­ge år? Og – er det mu­lig? Uan­sett hvor gode ven­ner man har vært, vir­ker det på Her­mann, er det umu­lig å få venn­ska­pet til å bli så bra som det en gang var der­som man har vært for len­ge fra hver­and­re. Man har opp­levd for mye på hver sin kant til å kun­ne for­enes.

Her­mann skri­ver godt. Men – no­vel­le­ne kan opp­le­ves noe like og gjen­ta­ken­de. Her­mann bru­ker den sam­me ob­ser­ve­ren­de me­to­den i no­vel­le­ne sine. Mens noen av no­vel­le­ne er prakt­ful­le, er and­re lite en­ga­sje­ren­de. På slut­ten av boka tok jeg meg i å suk­ke høyt, idet jeg igjen les­te en no­vel­le som min­net meg om de fore­gå­en­de.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.