Små fortellinger om livene våre

NOVELLER «Lettiparken»

Judith Hermann Pelikan mennesker som har kjent hverandre som unge og møtes igjen årevis seinere. Hun beskriver også skilsmisse, nye partnere, døende foreldre og timen hos psykoanalytikeren.

Judith Hermann regnes i dag som en av Tysklands store forfattere. I disse novellene beskriver hun hverdagene våre, og mennesker vi sannsynligvis kjenner. Hun ser nærmere på relasjoner, ensomhet, psykisk sykdom og på hvem vi egentlig er, gjennom realistiske observasjoner og hverdagslige samtaler. Slik hun beskriver det, er det i overgangene fra for eksempel en jobb til en annen, i en flytting, i en ferie eller et besøk, at følelser oppstår.

Et av de sentrale temaene, er opplevelsen av å bli gjenforent med en gammel venn. Hvordan plukker man opp tråden etter å ha vært borte fra hverandre i mange år? Og – er det mulig? Uansett hvor gode venner man har vært, virker det på Hermann, er det umulig å få vennskapet til å bli så bra som det en gang var dersom man har vært for lenge fra hverandre. Man har opplevd for mye på hver sin kant til å kunne forenes.

Hermann skriver godt. Men – novellene kan oppleves noe like og gjentakende. Hermann bruker den samme observerende metoden i novellene sine. Mens noen av novellene er praktfulle, er andre lite engasjerende. På slutten av boka tok jeg meg i å sukke høyt, idet jeg igjen leste en novelle som minnet meg om de foregående.