En søt his­to­rie

Faedrelandsvennen - - KULTUR - VALERIE KUBENS

FORTELLING «Min venn ping­vi­nen»

Tom Michell. Over­satt av: Ben­te Rann­veig Han­sen Asche­houg

Ikke bare hun­der kan bli men­nes­kets bes­te venn – men en ping­vin som kjæle­deg­ge? Jo, det går visst an, det også. Bri­tis­ke Tom Michell har skre­vet en søt bok om en ung en­gelsk­mann som fin­ner «men­nes­kets nes­kets bes­te venn» i en for­list, halv­død ping­vin i Ar­gen­ti­na på 1970-tal­let.

Rent lit­te­rært er boka in­gen høy­da­re, mer som en jour­na­lis­tisk be­skri­vel­se å reg­ne. Men den er uvan­lig, og den er sjar­me­ren­de.

Den hand­ler alt­så om en sånn pas­se­lig vel­stå­en­de, ung, bri­tisk fyr som vil «ut og fin­ne seg sjæl» og vel­ger det enes­te kon­ti­nen­tet på klo­den hvor han ikke har slekt­nin­ger, Sør-ame­ri­ka. På ei strand rett nord for den ar­gen­tins­ke gren­sa, på fe­rie­ste­det Pun­ta del Es­te i Uru­guay, går han tur en dag, og fin­ner tu­sen­vis av olje­til­søl­te, døde ping­vi­ner. Midt blant dem er det en som be­ve­ger seg, en som ennå ikke er om­kom­met av miljø­for­urens­nin­gen, vill i blik­ket, in­tens i bit­tet, med livs­far­li­ge skar­pe klør på føt­te­ne.

Jeg-per­sonen tar ping­vi­nen med seg hjem i et handle­nett, bin­der nebb og føt­ter sam­men, vas­ker den fri for olje, tvangs­fo­rer ping­vi­nen med død bris­ling og gjør seg til venns med dy­ret.

Res­ten av boka er en rø­ren­de his­to­rie om hvor­dan dyr og men­nes­ker knyt­ter seg til hver­and­re, et for­hold der men­nes­ket le­ser alle sine lengs­ler inn i dy­rets blikk og tol­ker dy­rets «svar» etter eget be­hov og øns­ke. Ping­vi­nen blir nok et ek­sem­pel på hvor­dan dyrs krav­løs­het og hen­gi­ven­het over­for dets her­re over­går men­nes­kers kom­pli­ser­te re­la­sjo­ner til egne arts­fren­der.

Vår bri­tis­ke jeg-per­son tar ping­vi­nen med seg til den bri­tis­ke kost­sko­len i Ar­gen­ti­na hvor han un­der­vi­ser barne­barn av tid­li­ge­re ko­lo­nia­lis­ter i en­gelsk, gut­ter med lengs­ler og savn. Til ping­vi­nen på bal­kon­gen til læ­re­ren går det en strøm av ele­ver og an­sat­te på sko­len, folk som sø­ker var­me og for­stå­el­se i dy­rets blikk. Og so­si­al som ping­vi­nen er, vi­ser den be­geist­ring og hen­gi­ven­het mot alle.

Det­te er en rø­ren­de fortelling, et lite glimt av trøst og var­me i en el­lers gans­ke tøff lit­te­rær verden.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.