Nabofeide om et par meter gangvei
Ekteparet Grov må tråkke et par meter over eiendommen til Jan Vincents Johannessen og hans to fettere for å komme til sjøen. Det er roten til en pikant nabokrangel på Kuholmen.
En slik gangrett til friområdet har ikke Johannessen-slekta tenkt å innvilge.
– Hvis hendelsesforløpet hadde vært litt annerledes, tror jeg saken kunne vært løst. Nå er det blitt litt vanskeligere, sier Jan Vincents Johannessen til Fædrelandsvennen.
Den kjente medisinprofessoren og multikunstneren eier strandeiendommen Breivika på Kuholmen sammen med to fettere.
Her har slekta hatt base i hundre år. 76-åringen bor selv i et eldre, lite hus et par hundre meter bakenfor.
– KNAPT NEDI BAKKEN
Selskapet Mgn AS, tilhørende Venke og Walter Grov, kjøpte Kuholmsveien 127 for fire år siden.
Siden har de – etter mange runder med naboene – fått godkjent en fasjonabel bolig i tre etasjer. Her flytter de inn i de to øverste etasjene fra 1. august, mens første etasje er solgt videre.
– Det eneste vi ønsker, er å gå den ene meteren fra vår eiendom over til friområdet. Vi trenger knapt være nedi bakken før vi er over på kommunens grunn, forteller Walter Grov, kjent eiendomsutvikler i byen.
Ekteparet har stått bak renoveringen av gamle Oddernes rådhus, der Rådhuscafeen – en ny filial av Dampbageriet – åpnet i vinter.
Å reise et nybygg i strandsonen, i et etablert boligfelt med panoramautsikt over Byfjorden, går fort på naboforholdet løs. Det har ekteparet fått merke.
Retten til å tråkke over naboens eiendom for å komme til sjøen, skal være av eldre dato.
– I 60 år har eier av vår eiendom hatt ferdselsrett til friområdet, som alle har tilgang til, hevder Walter Grov.
Tidligere huseier har bekreftet at det eksisterte en slik muntlig avtale. Via et hull i hekken smatt de over Johannessens eiendom, med deres velsignelse.
«Dersom ovennevnte rettslige grunnlag for atkomstretten bestrides, varsles det om at eierne av K127 vil gå videre med saken for å få dokumentert det rettslige grunnlaget for sin atkomstrett.» skriver advokat Kim-robert Danielsen til Johannessen på vegne av ekteparet.
– DÅRLIG FOLKESKIKK
Skrivet trigger professoren, som hevder advokaten blander begre- pene.
– Selv etter noen kopper kaffe klarte jeg ikke å følge logikken hans, humrer Jan Vincents Johannessen, som svarer følgende til advokaten:
«Jeg er professor i medisin, ikke i juss, men det hender likevel at jeg må gjenoppfriske en del juridiske kunnskaper hos dem med juridisk utdannelse. De har tydeligvis ikke fått med dem at det går et markant skille mellom «hevd» og «tålt bruk».»
– Det at min far og bestefar har latt naboer passere, utløser ikke en rettighet som kan tinglyses på en konkret eiendom. Tvert imot kan en slik tillatelse når som helst trekkes tilbake, sier Johannessen til Fædrelandsvennen.
Han mener naboekteparet mangler fingerspissfølelse overfor omgivelsene.
Blant annet ble han temmelig provosert da han plutselig fikk se at de uten forvarsel hadde anlagt port i glassgjerdet kloss inntil eiendommen deres.
– Det synes jeg i beste fall er å ta konklusjonen på forskudd, og i alle fall et utslag av dårlig folkeskikk.
– Men det er kun snakk om å spasere få meter over hjørnet av deres eiendom?
– Det er riktig at de har satt porten så nær kommunens friområde at det er kort vei å gå. Men hvis de på død og liv vil kjøre dette juridisk, så spiller det ingen rolle om det er 2, 10, 15 eller 100 meter å gå, svarer Johannessen.
Til dette sier Walter Grov at porten ble satt der nettopp for å ta korteste vei over naboeiendommen.
– DA ER PROBLEMET LØST
Da Kuholmsveien 127 skulle selges, ba forrige huseier om å få tinglyst gangrett. I 2013 spurte Grov om det samme. Men Johannessen sa blankt nei begge ganger.
På ett vilkår kan de tillate gangrett via ekteparets eiendom: Dersom Grov lar allmennheten få bruke deres private betongtrapp og port for å komme til friområdet.
– Da ville vi sammen ha løst problemet med at det i dag ikke er adgang til friområdet med annet enn helikopter eller fra sjøen, sier Jan Vincents Johannessen.
I dag er friområdet i praksis utilgjengelig fra landsiden. Derfor finner han det ekstra problematisk å gi enkelte en «eksklusiv veirett» over sin eiendom.
Grov mener det finnes bedre egnede stiforbindelser via nabofamiliens eiendom.
Parkvesenet var på befaring i Breivika i slutten av juni, men ønsker ikke å involvere seg i striden.
– Dette er en diskusjon mellom to parter som vi ikke er en del av, og ikke har noe med, sier parksjef Aase Hørsdal.
Alt tyder dermed på at striden må finne sin løsning i rettsapparatet.