Sor­ry, Ope­dal

Faedrelandsvennen - - MENING -

For n-te gang gir Sver­re Ope­dal (10.07) oss en re­pe­ti­sjon av re­li­gio­ne­nes elen­dig­het og da kris­ten­dom­men i sær­de­les­het.

●● Den er lite over­be­vi­sen­de, idet han strør om seg med på­stan­der, som van­lig er de udo­ku­men­ter­te, uri­me­li­ge og uhis­to­ris­ke. Den­ne gang har han imid­ler­tid fun­net fram til et si­tat av Ein­stein som han sy­nes om.

Sann­syn­lig­vis li­ker han ikke det­te like godt: « – I hvil­ken grad er du på­vir­ket av kris­ten­dom­men? – Som barn fikk jeg un­der­vis­ning både i Bi­be­len og Tal­mud. Jeg er jøde, men jeg er be­tatt av den ly­sen­de fi­gu­ren til Na­sare­er­en. – Du god­tar alt­så at Je­sus har levd? – Selv­føl­ge­lig! In­gen kan lese evan­ge­lie­ne uten å føle det vir­ke­li­ge nær­væ­ret av Je­sus. Hans per­son­lig­het strøm­mer ut av hvert ord. In­gen myte er fylt med slikt liv. – Tror du på Gud? – Jeg er in­gen ate­ist (I am not an atheist.) Problemet som det­te in­ne­bæ­rer er for stort for våre be­gren­se­de sinn. Vår si­tua­sjon er som et lite barn der det kom­mer inn i et stort bi­blio­tek fylt opp med bø­ker på man­ge språk. Bar­net skjøn­ner at noen må skre­vet dis­se bø­ke­ne. Det vet ikke hvor­dan. Det for­står ikke språ­ke­ne de er skre­vet på. Bar­net aner nok­så svakt et mys­tisk sys­tem i hvor­dan bø­ke­ne er ord­net, men vet ikke hva det er. Slik sy­nes til­nær­mel­sen å være, for til og med det mest in­tel­li­gen­te men­nes­ke over­for Gud. Vi ser uni­ver­set strå­len­de ord­net og ad­ly­der vis­se lo­ver, men vi for­står ba­re gans­ke svakt dis­se lo­ve­ne.» (…) «Der fins folk som sier at der ikke er noen Gud,» sa han til en venn. «Men det som

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.