Hvilket Frp kan man stole på?

Under programbehandlingen i Fremskrittspartiets landsmøte ble det vedtatt at partiet vil gå inn for å forby omskjæring av gutter.

●● Reaksjonene meldte seg omgående, ikke minst fra partiets kristne velgere, og partiledelsen prøvde først å være høy og mørk på saken: Den sosialpolitiske talspersonen forsvarte vedtaket i flere debatter, og partilederen avviste i Stortinget å ta avstand fra vedtaket.

Nå har pipa fått en annen lyd. Partilederen forteller både til jødiske og kristne miljøer at saken har ikke «prioritet». Mer skal det ikke til før en del av de som har kritisert vedtaket, sier seg fornøyd. Så har da også kristne Frpvelgere og medlemmer lang praksis i å sluke kameler. «Gledelige signaler fra Siv Jensen» jubler eksempelvis avisa Dagen på lederplass.

De oss som fulgte med i den politiske debatten så langt tilbake som for fire år siden, har vært vitne til denne parodien før. Da fattet landsmøtet i Frp et programvedtak om å tillate aktiv dødshjelp. Det vakte også reaksjoner, og Siv Jensen fartet land og strand rundt med spann og spade og drev brannslukking. Dette hadde heller ikke «prioritet», sa hun. Andre beskrev vedtaket som et arbeidsuhell. Men arbeidsuhellet var ikke verre enn at vedtaket om aktiv dødshjelp ble bekreftet under programbehandlingen ved årets landsmøte også. Faktum står derfor fast: Frp vil arbeide for at aktiv dødshjelp skal bli lov.

Både dødshjelpsvedtaket og omskjæringsvedtaket gjør det derfor tvingende nødvendig å få svar på følgende: Hvilket Frp kan man stole på? Hva er partiets sanne ansikt og egentlige politikk?

Er det landsmøtet, som vedtar et program som alle tillitsvalgte er forpliktet på, eller er det en lett panisk partileder som overfor utvalgte grupper forsikrer at disse vedtakene er da ikke noe å bry seg om?

Et annet spørsmål det kunne være interessant å få et svar på, er selvfølgelig hvorfor i all verden Frp driver og vedtar – og senere bekrefter - programposter som ikke har «prioritet».

Som de fleste med en smule organisasjonspraksis i bagasjen vet: Et landsmøte er et partis øverste organ. Vedtak der kan bare endres av et nytt landsmøte. Da er det ikke troverdig med en partileder som forsøker å gi inntrykk av at programvedtak er noe hun kan skalte og valte med som hun vil, alt etter hvor populismens vind blåser fra til en hver tid.

Berthold Brecht har sagt det omtrent slik: Når myndighetene og folket ikke kommer overens, bør myndighetene velge seg et annet folk.

Det Siv Jensen driver med i omskjæringsdebatten er ikke brannslukking. Hun bare later som om brannen ikke er der. Den er ikke prioritert.