Hvil­ket Frp kan man sto­le på?

Faedrelandsvennen - - MENING - NILS-PETTER ENSTAD, for­fat­ter, Aren­dal

Un­der pro­gram­be­hand­lin­gen i Frem­skritts­par­ti­ets lands­møte ble det ved­tatt at par­ti­et vil gå inn for å for­by om­skjæ­ring av gut­ter.

●● Re­ak­sjo­ne­ne meld­te seg om­gå­en­de, ikke minst fra par­ti­ets krist­ne vel­ge­re, og parti­le­del­sen prøv­de først å være høy og mørk på sa­ken: Den so­sial­po­li­tis­ke tal­s­per­sonen for­svar­te ved­ta­ket i fle­re de­bat­ter, og parti­le­de­ren av­vis­te i Stor­tin­get å ta av­stand fra ved­ta­ket.

Nå har pipa fått en an­nen lyd. Parti­le­de­ren for­tel­ler både til jø­dis­ke og krist­ne mil­jø­er at sa­ken har ikke «prio­ri­tet». Mer skal det ikke til før en del av de som har kri­ti­sert ved­ta­ket, sier seg for­nøyd. Så har da også krist­ne Frp­vel­ge­re og med­lem­mer lang prak­sis i å slu­ke ka­me­ler. «Gle­de­li­ge sig­na­ler fra Siv Jen­sen» jub­ler ek­sem­pel­vis avi­sa Da­gen på le­der­plass.

De oss som fulg­te med i den po­li­tis­ke de­bat­ten så langt til­ba­ke som for fire år si­den, har vært vit­ne til den­ne pa­ro­di­en før. Da fat­tet lands­mø­tet i Frp et pro­gram­ved­tak om å til­la­te ak­tiv døds­hjelp. Det vak­te også re­ak­sjo­ner, og Siv Jen­sen far­tet land og strand rundt med spann og spa­de og drev brannsluk­king. Det­te had­de hel­ler ikke «prio­ri­tet», sa hun. And­re be­skrev ved­ta­ket som et ar­beids­uhell. Men ar­beids­uhel­let var ikke verre enn at ved­ta­ket om ak­tiv døds­hjelp ble be­kref­tet un­der pro­gram­be­hand­lin­gen ved årets lands­møte også. Fak­tum står der­for fast: Frp vil ar­bei­de for at ak­tiv døds­hjelp skal bli lov.

Både døds­hjelps­ved­ta­ket og om­skjæ­rings­ved­ta­ket gjør det der­for tvin­gen­de nød­ven­dig å få svar på føl­gen­de: Hvil­ket Frp kan man sto­le på? Hva er par­ti­ets san­ne an­sikt og egent­li­ge politikk?

Er det lands­mø­tet, som ved­tar et pro­gram som alle til­lits­valg­te er for­plik­tet på, el­ler er det en lett pa­nisk parti­le­der som over­for ut­valg­te grup­per for­sik­rer at dis­se ved­ta­ke­ne er da ikke noe å bry seg om?

Et an­net spørs­mål det kun­ne være in­ter­es­sant å få et svar på, er selv­føl­ge­lig hvor­for i all ver­den Frp dri­ver og ved­tar – og se­ne­re be­kref­ter - pro­gram­pos­ter som ikke har «prio­ri­tet».

Som de fles­te med en smu­le or­ga­ni­sa­sjons­prak­sis i ba­ga­sjen vet: Et lands­møte er et par­tis øvers­te or­gan. Ved­tak der kan ba­re end­res av et nytt lands­møte. Da er det ikke tro­ver­dig med en parti­le­der som for­sø­ker å gi inn­trykk av at pro­gram­ved­tak er noe hun kan skal­te og val­te med som hun vil, alt etter hvor po­pu­lis­mens vind blå­ser fra til en hver tid.

Bert­hold Brecht har sagt det om­trent slik: Når myn­dig­he­te­ne og fol­ket ikke kom­mer over­ens, bør myn­dig­he­te­ne vel­ge seg et an­net folk.

Det Siv Jen­sen dri­ver med i om­skjæ­rings­de­bat­ten er ikke brannsluk­king. Hun ba­re la­ter som om bran­nen ikke er der. Den er ikke prio­ri­tert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.