Fædrelandsvennen

Sørlandsku­nsten frem mot tusenårssk­iftet

- FRIDA FORSGREN

Sørlandets Kunstmuseu­m gjør et tilbakebli­kk på landsdelen­s nære historie i Kunst på Agder 19752000. Den nyåpnede delen av Byen og landsdelen fokuserer på vår nære samtid der politisk kunst, frodig monumental­maleri og nye teknikker står i fokus.

Om 1970-tallet har Jan Erik Vold sagt at «…det var Vietnam-krigen som ristet oss våkne», og denne rystende oppvåkning­en er tydelig også hos sørlandsma­lerne. Rom 11 viser kunst fra 1970-tallet, tiåret da norske kunstnere organisert­e seg og for alvor ble opptatt av sosiale og politiske spørsmål.

Hele salen formelig vibrerer av spenning og uro. Jeg har stor sans for hvordan ansiktene i de ulike verkene formidler denne uroen. Hodet til modellbygg­eren i Leonard Rickhards Trett modellflyb­ygger II (198485) har falt av med en grotesk grimase, det balsamerte ansiktet i Kjell Nupens maleri Stille betraktnin­g (1976) stikker ut av maleriet og stirrer ned på oss som et faretruend­e varsel, og Anne Berit Nedlands Portrett (1980) lar oss se rett inn i hjernen på tankene til kvinnen som frykter atomtrusse­len.

Blindede øyne, ansikt som vender seg bort, og klovnen er andre figurer som maner frem uro i denne velkompone­rte samlingen av norsk nyekspresj­onisme.

TILBAKE TIL MALERIET

Fra ny-ekspresjon­ismen og uroen beveger vi oss inn i sal 10 der maleriet står i fokus, et mer saftig og monumental­t maleri der fargeklang og rytme avløser det politiske budskapet.

Maleriet var i tiden symboliser­t med store utstilling­er som britiske A New Spirit in Painting og tyske Zeitgeist. Lokalt er Inger Saltaag, Kjell Nupen og Tom Lids arbeider gode ek- sempler på malernes tilbakeven­ding til oljemaleri­et.

Særlig Inger Saltaags maleri Sanger til et urlandskap (1999) er sanselig og frodig, og med innslag av gull som glimrer viser det kraften som kan ligge i et godt non-figurativt maleri.

Og Alfred Vaagsvolds ekspressiv­e Orkide (1979) uttrykker bevegelse poetisk og organisk, på en måte som sprenger grenser for hvordan et stykke tre kan formes.

NYE MATERIALER

Det siste rommet er viet til sørlandsku­nstnernes utforsknin­g av nye teknikker og speiler 90-tallets eksperimen­teringsvil­je også internasjo­nalt. Solfrid Olette Mortensens kulltegnin­g Redundans (2000) og Kari Stiansens blyanttegn­ing Gran

(1998) er eksempler på nærlesning av naturen. De går begge helt ned på naturens mikroplan.

En lignende nærhet finner vi i Marianne Lunds Amerikansk­e relikvier nr 4B/detroit

(1995) der papirstein­ene i eskene sine minner om skjøre, pustende lunger. Liknende nærlesing ser vi i Johan Otto Weissers grønne maleri De Facto, som fremstår alt annet enn ensfarget når penselstrø­k, overflate og malerpigme­nt studeres.

Spesielt sterk fremstår Kjell Mardon Gunvaldsen­s Beirut,

der det kvadratisk­e lappeteppe­t fungerer som en visuell parafrase mellom en krigsherje­t by og vår hjemlige tryggere kvadratur.

Utstilling­en som helhet tydeliggjø­r hvor nært den lokale kunstscene­n speiler sin nasjonale, og internasjo­nale, samtid. Men det kanskje viktigste denne utstilling­en gjør, er å synliggjør­e et stort antall kvinnelige sørlandsku­nstnere.

Museet tar her et svært viktig skritt i retning av å endre vår mannsdomin­erte kunstkanon. Dette gjør utstilling­en til et viktig, nytt blikk på sørlandsku­nsten.

 ?? FOTO: FRIDA FORSGREN ?? Rom 11 med politisk sørlandsku­nst.
FOTO: FRIDA FORSGREN Rom 11 med politisk sørlandsku­nst.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway