Kommunesammenslåing i Søgne

Som motinnlegg til mitt leserbrev av 26. juni i Fædrelandsvennen vil jeg svare Arvid Andersen følgende: Jeg er selvfølgelig enig i at man skal respektere resultatet av et kommune- og stortingsvalg eller et annet offentlig valg.

Det jeg kun påpekte var at det ikke var flertall mot kommunesammenslåing av Søgne, Songdalen og Kristiansand ut fra valgdeltakelsen på 51,5 % i Søgne kommune. Begrunnelsen er at vi vet at dersom man er engasjert i en sak, så møter man frem for å stemme i en folkeavstemning, og dette gjelder begge sider i denne saken. Når så mange ikke deltar i Søgne, så tror jeg hovedgrunnen er at man ikke har noen mening om saken, og at det betyr lite hva resultatet blir. Disse vil overlate avgjørelsen til politikerne som har satt seg godt inn i saken gjennom utleverte dokumenter i forbindelse med behandling i kommunestyret. Jeg mener også disse må respekteres for det valg de gjorde, spesielt ettersom det kun er en rådgivende folkeavstemning.

Ettersom jeg har registrert, så stemte flertallet av politikerne i kommunestyret før folkeavstemningen for sammenslåing, men kommunestyremedlemmene ville respektere avgjørelsen i den rådgivende folkeavstemning. Denne sak er etter min mening en følelsessak for mange, og dette skal man respektere. Det viser også engasjementet som motstandere av reformen bruker, og hvor argumentet først og fremst går ut på tap av nærdemokrati. Imidlertid så går dagens kontakt med kommunen stort sett gjennom digitale medier, og det er få mennesker som i dag oppsøker kommunehuset. Det er i de fleste kommuner opprettet servicekontor som skal gi hjelp til sine innbyggere som har behov det. I den angjeldende kommunesammenslåing så skal det fortsatt være aktivitet i kommunehusene. Jeg savner i debatten fra motstandernes side argumenter for hvordan man skal løse fremtidens oppgaver. Det statlige produktivitetsutvalg har konkludert med at det viktigste effektivitetstiltak i forbindelse med kommunesammenslåing er å få til felles bo- og arbeidsmarked, og dette er oppnådd i fulle mon i denne sammenslåing. Nå håper jeg at folk ser muligheter, og da for fremtiden i et 50 års perspektiv – det er, som kjent, gått vel 50 år siden forrige store kommunesammenslåing.