Forbilledlig fornyelse i offentlig sektor
Et pågående samarbeid i Agder skal sørge for at innbyggerne kan få medisinsk oppfølging via nettbrett. Denne typen samarbeid om forskning og innovasjon vil Forskningsrådet ha mer av i vår nye satsing for kommunene.
Når Forskningsrådet nå starter opp et forsknings- og innovasjonsprogram for kommunene, er mange gode forskningsprosjekter med lokal forankring godt i gang. Agder utmerker seg med sitt arbeid for å utvikle velferdsteknologi slik at den kommer alle innbyggerne til gode. Universitetet i Agder, kommuner, sykehus, frivillige og industribedrifter etablerer en felles telemedisinsk løsning for alle kommunene i Agder. Kommunene Grimstad, Kristiansand og Songdalen har gått sammen i et forskningsprosjekt for å få svar på hvordan ny teknologi kan gjøre livet både enklere og tryggere for eldre mennesker, og for andre med begrensninger.
En ansatt i Kvinesdal kommune bruker doktorgradsstudiene sine til å undersøke hvilke erfaringer eldre og pårørende har med bruk av velferdsteknologi. Studien skal gjennomføres i 11 kommuner i Lister og Lindesnesregionen. Kristiansand kommune har en nøkkelrolle i et stort Eu-forskningsprosjekt som skal gjøre byene i stand til å takle katastrofer. I Norge er det slik at en krise skal håndteres på lavest mulige nivå. Følgelig er store deler av krisehåndteringsansvaret tillagt kommunene.
Forskningsrådet har gjennom flere år samarbeidet godt med fylkeskommuner, regionale forskningsfond og et nettverk av regionale aktører for å bidra til mer forskningsbasert innovasjon i næringslivet og vekst i norske regioner et som er nytt nå er Forskningsrådets forskningsprogram Forkommune, hvor det er kommunene, og ikke forskningsinstitusjonene, som tar initiativ til forsknings- og innovasjonsprosjektene for å dekke sine behov. Da tror vi kommunene på en annen måte får eierskap til problemstillingene og resultatene, slik at forskningen blir tatt i bruk. Dagens forskningsinnsats og kommunenes verktøy for å takle utfordringene har ikke stått i stil med oppgavene kommunene har ansvar for. For eksempel forskes det mye på helse, men innenfor helseområdet får primærhelsetjenestens problemstillinger
Kommunene får stadig flere eldre å ta hånd om, de må sikre god oppvekst for barn og unge med mer sammensatte behov, de må hjelpe unge voksne som har falt utenfor, og de skal forberede lokalsamfunnene på å takle mer ekstremvær.
lite forskningsmidler sammenliknet med spesialisthelsetjenesten. Dette skjer til tross for.at det er store kommende helse- og omsorgsutfordringer som må løses for, og i, kommunene. år kommunene nå får sitt eget program i Forskningsrådet er det på høy tid. Kommunene får stadig flere eldre å ta hånd om, de må sikre god oppvekst for barn og unge med mer sammensatte behov, de må hjelpe unge voksne som har
Nfalt utenfor, og de skal forberede lokalsamfunnene på å takle mer ekstremvær. Kommunene vet hvilken kunnskap de har behov for, men de har ikke hatt gode nok mekanismer for å fylle sine kunnskapshull.
Forskningens prinsipper er de samme enten det gjelder store internasjonale problemstillinger eller praksisnære hverdagsløsninger. Forskning skal være metodisk, etterprøvbar, uavhengig og tilgjengelig.
Det foregår mye bra lokalt utviklingsarbeid i kommunene, og mange ildsjeler og hverdagshelter gjør en uvurderlig innsats. Det brukes mange milliarder på viktige og riktige utviklingsprosjekter i kommunene. Men selv om prosjektene er vellykkede, avvi- kles ofte aktiviteten når tilskuddene bortfaller. Og om de oppnår å få til varige endringer, så spres de ikke til andre kommuner og lokalsamfunn, men blir vel bevarte hemmeligheter. vår nye forskningssatsing søker kommunen om penger til forskningsbasert innovasjon sammen med forskningsmiljøer, slik at kommunene utvikler et gjensidig forpliktende samarbeid med forskningsmiljøene.
Når vi tilfører systematikken fra forskningen får vi muligheten til å finne ut om noe virker eller ikke gir de planlagte effektene, og hva det er som gjør at noe fungerer eller ikke gjør det, slik at vi lærer og kan gjøre systematiske og mer effektive forbedringer. Når vi forsker, formidles alltid resultatene – etter kritisk vurdering av andre fagpersoner. Når forskningen følger de kommunale prosjektene, publiseres og spres resultatene, noe som gjør at vi får mye mer igjen for innsatsen. ommunene er ansvarlige for halvparten av de offentlige årsverkene, og deres tjenester er mange og forskjellige. Regionreformen og kommunereformen legger opp til desentralisering av flere offentlige oppgaver. Kunnskap og forskning kan bidra til at kommunene kan gi bedre tjenester til sine innbyggere. Næringsliv, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler må spille sine viktige roller, men de offentlige tjenestene eier selv problemene og må være ansvarlige for løsningene.
Vi kan spare mye tid og offentlige skattekroner på at mange lar være å gå i samme blindspor der det allerede foreligger forskning på feltet. Det som skjer i Lindesnes, Songdalen og Kristiansand, vil være aktuelt for mange flere kommuner dersom det viser seg å fungere. Vi håper også på mange flere spennende søknader fra regionen.
IK