Fotballrevolusjonen Norge ikke er med på
Europas gigantklubber er i ferd med å forandre kvinnefotballen totalt. Norske storklubber vil ikke være med.
– Jeg føler meg bortskjemt, men samtidig er det dette jeg alltid har jobbet for å få til. Jeg blir veldig ydmyk over hvordan hverdagen er nå sammenlignet med den jeg har hatt før.
Da den russiske oligarken Roman Abramovitsj kjøpte klubben hennes, Chelsea, i 2003, la han fort over 200 millioner kroner på bordet for topp moderne arbeidsfasiliteter.
I år har dette vært «kontoret» for 27-åringen som sparket sin første ball hjemme i Arna en gang tidlig på 90-tallet.
– Rundt damelaget er det 12 heltidsansatte. Det eneste jeg skal tenke på, er å ta vare på kroppen min og spille fotball.
VIL BLI BEST I EUROPA
Det er ikke mange år siden det var utenkelig at kvinnelige fotballspillere i Europa hadde det slik.
Når Norge og vertsnasjonen Nederland søndag kveld sparker i gang det første kvinne-em med 16 deltagerland, vil de 23.500 på tribunen i Utrecht se spillere med en helprofesjonell hverdag i klubber som Ajax, PSV og Bayern München.
Hjemmelagets to største profiler signerte like før mesterskapet for Barcelona og Arsenal, mens Norges største stjerner, Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen, spiller i Lyon og Wolfsburg. Av de syv beste klubbene i herrenes Premier League sist sesong er det bare Manchester United som ikke har et eget kvinnelag.
Utviklingen i Europa går i ekspressfart, men varskoropene her hjemme blir stadig kraftigere. Frykten er at Norge, med sine lan- ge tradisjoner og mange mesterskapsgull, skal bli stående igjen på perrongen.
I den norske Eliteserien er det bare Stabæk og Vålerenga som har både herre- og damelag i en av de to øverste divisjonene, mens LSK Kvinner er tett knyttet opp til Lillestrøm.
– HÅRREISENDE!
Mens proffene i utlandet kan leve som heltidsprofesjonelle, må de fleste spillerne i den norske ligaen kombinere satsingen med studier og jobb.
Even Pellerud er på mange måter for det norske kvinnelandslaget det Egil «Drillo» Olsen er for herrelandslaget, bare at han også vant trofeer.
Han ledet Norge helt til topps både i EM i 1993 og VM i 1995, og da han gjorde comeback et par tiår senere ble det Em-sølv i 2013.
Han mener det bare er et tidsspørsmål før de største klubbene i Norge også har et tilbud til jenter og kvinner.
– Absolutt. Egentlig er det hårreisende at det ikke er sånn allerede. Kulturpresset vil bli hardere og hardere på det området.
– LIGGER SJELDENT I FORKANT
Pellerud er sikker på at Rosenborg, Brann og de andre vil komme etter sine europeiske storebrødre.
– Ja, det er det ingen tvil om. Norge følger alltid etter, dessverre, vi ligger sjelden i forkant. Vi er i fornektelse så lenge vi kan. Det er det norske samfunnet det, hehe. Det er klart det kommer til å skje, det er bare snakk om tid. Så får vi håpe at det ikke tar for lang tid, for det hadde vært veldig bra for den norske toppligaen på kvinnesiden med den utviklingen.
– Jeg tror det er veien å gå. Brann og Rosenborg må komme på banen.
I dag har Norge tre proffer i Sverige og England, mens det er to i Frankrike og én i Tyskland og USA.
Pellerud tror utviklingen internasjonalt vil føre til at flere norske spillere vil trekke til utlandet og kunne leve ut drømmen der. Det er bra for dem, det samme er det for det norske landslaget, mener han. At flest mulig norske matcher seg med de beste i verden, er bare bra for fremtidige gulldrømmer.
– Men for de norske toppklubbene med ambisjoner om å gjø- re det bra internasjonalt er det en kjempeutfordring. Mange av dem sliter allerede organisatorisk og økonomisk. De vil møte en muskulatur det er tungt å hevde seg mot.
RBK VURDERER DET IKKE
Rosenborg er den klart største fotballklubben i Norge. Jenter som vokser opp med å gå på Lerkendal, kan imidlertid se langt etter selv å trekke på seg den ikoniske hvite og svarte drakten som spiller.
– Jeg tror det blir lenge til. Vi ser ingen grunn til å starte det så lenge det er et godt dametilbud i byen. Jeg må være så ærlig og si at vi ikke har vurdert det, sier styreleder Ivar Koteng.
På Brann stadion er det heller ingen konkrete planer om snarlig fusjon.
– Nei, det er det ikke. Vi hverken utreder eller vurderer det og konsentrerer oss om herrelaget og utviklingsavdelingen. Hvis noen av de tradisjonsrike kvinnelagene vil prate om det, er vi åpne for å snakke om hva som er best for Bergen, men vi vil ikke ta initiativet, sier daglig leder Vibeke Johannesen.
FIKK NEI TIL MER PENGER
På Fotballtinget – norsk fotballs øverste organ – ble overføringe-
ne til toppklubbene satt på dagsorden.
Arna Bjørnar fikk imidlertid ikke responsen de ønsket på sitt forslag om å øke disse med 6 millioner kroner.
At Hegerberg er den store suksesshistorien i norsk fotball de siste årene, er det ingen tvil om.
I tillegg til triumfene med laget ble nordmøringen i fjor kåret til Europas beste spiller.
Hun synes ikke kvinnefotballen får den respekten den fortjener i Norge, og mener Fotballforbundet må legge mer penger på bordet hvis det virkelig ønsker videre utvikling.
– I Frankrike finansieres dame- lagene av klubbene selv, de får ikke hjelp fra forbundet.
– Men i Norge er det hos NFF du kan søke hjelp, for det er ikke nok penger i de fleste herreklubbene. Økonomisk har de nok med å klare seg selv.
SUKSESS GIR NYE SPØRSMÅL?
Europamesterskapet er naturligvis en ypperlig arena å vise seg frem på for spillere som gjerne vil til en av de rike toppklubbene.
For Norges nokså ferske landslagssjef, Martin Sjögren, er det viktig at han har flere på laget som har ladet opp til mesterskapet i de omgivelsene.
Om det unge laget skulle spille seg frem til nok en norsk mesterskapsmedalje, vil det også kunne bety noe for hverdagen til spillerne hjemme i Norge.
Presset på Norges Fotballforbund kan bli større for å legge bedre til rette for det kjønnet som faktisk vinner noe i norsk fotball.
Og kanskje kommer det også noen nye spørsmål til de 13 eliteserieklubbene som foreløpig ikke har et topplag også på kvinnesiden.