Fædrelandsvennen

Politiet aner ikke hvor man

Hva skjer med de rekordmang­e anmeldelse­ne som handler om barn som utsettes for vold og overgrep? Det vet ikke politiet. Og de vil ikke bruke tid på å finne det ut heller.

- ANETTE OS

I over ett år har Fædrelands­vennen forsøkt å finne ut hva som skjer med anmeldelse­ne som handler om vold og seksuelle overgrep mot barn. Hvor mange ender de med henleggels­e? Hvor mange blir dømt?

«Dette er en meget omfattende jobb som vi ikke har kapasitet til å gjøre», var svaret fra Agder politidist­rikt da vi ba dem om å hente ut disse tallene.

Fædrelands­vennen klaget avslaget inn for Politidire­ktoratet. Også her fikk vi nei.

– HAR IKKE PRIORITET

– Når Agder politidist­rikt ikke vil gi ut disse tallene, er det et tydelig tegn på at vold og overgrep mot barn ikke har høy prioritet. Om det hadde hatt det, ville politiet av egen interesse gitt ut tallene. Slike tall vil gi dem en oversikt, som igjen kan få dem til å gjøre en bedre jobb. At de holder tilbake tallene, er svært beklagelig, sier Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies Stiftelse.

Antall anmeldelse­r av seksuallov­brudd, spesielt seksuelle overgrep mot barn, har økt kraftig i Norge det siste året. Antallet anmeldelse­r har økt fra 239 til 733 på fem år.

I strid med loven øker også ventetiden før barna kommer til avhør. Samtidig finnes det ingen nasjonal statistikk over

Ivar Stokkereit i FNS barneorgan­isasjon Unicef, er overrasket over at politiet ikke har utarbeidet egen statistikk allerede.

hvor mange saker som henlegges når det gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn, eller hvor mange som blir dømt.

– Politiet gir ut detaljert statistikk i saker som omhandler voksne, men de prioritere­r ikke å utarbeide statistikk i saker som omhandler barn. Det viser at vi fortsatt har en lang vei å gå, sier Austegard.

JUSTISMINI­STEREN TAR GREP

Justismini­ster Per Willy Amundsen har nå tatt affære for å framskaffe de samme tallene som Fædrelands­vennen etterlyser.

– Jeg har erfart den samme frustrasjo­nen som dere gir uttrykk for når vi har etterspurt de samme tallene. Dette er kunnskap vi trenger. Derfor har jeg allerede gitt Statistisk sentralbyr­å i oppdrag å finne ut av dette, sier Amundsen.

SSBS oppdrag er todelt. De skal forske på hele straffesak­skjeden når det gjelder vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.

– Jeg vil ha konkret kunnskap om forholdet mellom antall anmeldte forhold, hva som blir henlagt og hva som blir oppklart, hva som kommer opp til doms og hva slags straffer de ulike forholdene gir, sier justismini­steren.

Oppdragene til SSB er krevende metodisk. De ulike delene av straffesak­skjeden har datasystem­er som ikke nødvendigv­is snakker sammen. Sakene må ofte spores

Ann-kristin Olsens, leder av Barnevolds­utvalget, leverte nylig rapporten «Svikt og svik».

gjennom flere år.

– Jeg er særdeles opptatt av dette feltet. Men det holder ikke med engasjemen­t. Arbeidet mot vold og overgrep skal være kunnskapsb­asert. Hvis ikke kan vi ikke gi politiet og rettsappar­atet riktige virkemidle­r, sier Amundsen.

Han nevner blant annet Dark Roometterf­orskningen og forslaget om systematis­k lagring av ip-adresser som ett av virkemidle­ne.

– En sivilisasj­on kan måles på hvordan vi ivaretar de svakeste av de svake. Hvis vi ikke lykkes i å effektivt bekjempe vold og overgrep mot barn, da har vi ikke lyktes med mye, sier han.

POLITIET: – IKKE KAPASITET

– For Agder politidist­rikts vedkommend­e kan jeg si at vi har god oversikt over kriminalit­etsbildet på dette området. En «utvidelse» av statistikk­gruppene vil ha liten betydning for politiet relatert til forebyggin­g, etterforsk­ing og avdekking av straffbare forhold, sier Terje Skaar, fungerende politimest­er i Agder politidist­rikt.

Når det gjelder kritikken fra Ann-kristin Olsen og Ada Sofie Austegard henviser han til Politidire­ktoratet. Han innrømmer at det handler om kapasitet.

– Det er metodisk vanskelig å få ut tallene. Det har selvsagt en side mot ressurssit­uasjonen i politiet på dette saksområde­t. Skulle innsynsbeg­jæringen din tas til følge ville det innebære at en etterforsk­er på saksfeltet måtte bruke flere dager på å gå gjennom sakene manuelt, sier han.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX TEKST: TEKST: tarjei.leer-salvesen@fvn.no NTB SCANPIX ?? – For politiets egen del er det viktig å få fram fakta. Politiet ville selv hatt nytte av at omfanget blir opplyst, sier Ann-kristin Olsen. – Dette er kunnskap vi trenger, sier justismini­ster Per Willy Amundsen.
FOTO: NTB SCANPIX TEKST: TEKST: tarjei.leer-salvesen@fvn.no NTB SCANPIX – For politiets egen del er det viktig å få fram fakta. Politiet ville selv hatt nytte av at omfanget blir opplyst, sier Ann-kristin Olsen. – Dette er kunnskap vi trenger, sier justismini­ster Per Willy Amundsen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway