Vågsbygdmarka lever
Biofilihypotesen ble fremsatt av sosiobiologen Edward O. Wilson (f. 1929). Den går ut på at alle mennesker innehar en indre, følelsesmessig trang til sameksistens med alt annet levende. Alt annet levende kan være både dyr og landskaper. Hvordan i alle ver
De fleste vil være med på at Wilson absolutt har et poeng når det gjelder familiehunden. Ingen ville godta at den ble sprengt til himmels i hagen, uten at det ble felt en tåre eller to. Men, hvis vi går videre til natur stiller det seg annerledes. Et overveldende politisk flertall har gitt Nye Veier A/S sin avdeling for “sprenging av nærnatur” ordre om å blåse deler av Vågsbygdmarka til himmels i 2018. Hvorfor er det så dramatisk forskjellig holdning til det levende vi omgir oss med?
Kanskje er det nytte- og brukstenkningen? Det er jo åpenbart at hunden er til nytte i familien. Den gir folkehelse, selskap og mange ville hatt den på blå resept. Vågsbygdmarka som skal sprenges “blir ikke brukt av så mange”, sies det. Det er høyst diskutabelt, og det kan jo godt endre seg både ene og andre veien. Sprengt er sprengt. Det er uopprettelig. Og, alt levende har verdi, helt uavhengig av bruk. Dette heter naturens egenverdi, og ligger nært opptil det vi kaller menneskeverd. S elv om ingen besøker Olga (94) på gamlehjemmet, så ville det vært helt uaktuelt å ta livet av henne (selv om det kanskje er noen strømninger i ti-
Selv om det er usikkert om hele veistrekningen gjennom Kristiansand noen gang blir bygget, så starter en altså med den verste naturødeleggelsen på hele strekningen.
den som ser annerledes på dette også). Hvorfor er det så vanskelig å verdsette Vågsbygdmarka? Den er liksom bare i veien, mens både familiehunden og Olga er på trygg grunn. Kanskje har du aldri brukt Vågsbygdmarka, men hva vet du om hva fremtiden vil bringe? Filosofen Zapffe sa jo til og med at «fremtidens generasjoner vil alltid være i flertall». Selv om et stort flertall nå vil sende deler av Vågsbygdmarka til himmels, så vet vi jo ikke hva fremtidens generasjoner vil si og mene. O g er dette fremtidsrettet? Mitt tips er at nærnatur vil bli et knappere og knappere gode rundt byene våre. Den har stor (men vanskelig målbar) verdi for rekreasjon, naturopplevelse og folkehelse. Hvem har troen på at biltrafikken bare vil vokse og vokse i årene som kommer? Selvkjørende biler/busser kommer snart, logistikken på bil/buss/utlånssykkel vil bli en helt annen ved hjelp av nye teknologi. Å eie egen bil vil i løpet av få år bli helt ut i byene våre, og disse endringene kommer fort. Tenk på alle video- og Cd-butikkene som har lagt ned siste tiåret! Endringene som kommer kan gjøre en slik formidabel kapasitetsøkning helt unødvendig! Hvorfor skal vi gjenta Alta-utbyggingen (som viste seg å være unødvendig) her sør? Det er fremdeles tid til å angre… J eg er redd den viktigste forklaringen er vår fremmedgjøring overfor natur. Når dashbordet har blitt vår tids alter, så sier det seg selv at det er sterke krefter i sving. Her er det ikke bare politikk, men det grenser til religiøs overbevisning. Dessverre baserer begge deler seg på premisser som er høyst tvilsomme.
Politikk handler om å ta valg - ikke å fremskrive historien fremover i tid. Troen på at bilen vil være din kjæreste venn til alle evighet er i ferd med å bli motbevist av vitenskap rundt om i verden. Det er er mange andre måter å bedrive transport på som er langt mer effektive og miljøvennlige.
Men, det er kanskje ikke så rart at det er blitt sånn? Når torsken vokser opp i frysedisken, og det er grønnsaker fra hele verden i nærbutikken. Da har vi ikke kjent på vond rygg etter luking og arbeid for å frembringe maten. Vi ser ikke lenger at det er forskjell på årstidene. Vi «overvinner» naturen på område etter område. Tror vi.
I tekst og tale snakkes det om “mennesket og naturen”, mens det er jo et faktum at mennesket ER natur. Dette er vanskelig å forstå i en kultur der individualismen er rådende ideologiske retning. Men, dette er absolutt verdt å tenke over. Er du avhengig av natur? Sett deg stille i et hjørne og holdt pusten 5-10 minutter, så kan vi snakke sammen etterpå. E n så åpenbar avhengighet skulle jo ha brakt takknemligheten og ydmykheten på bane. Men, det skjer altså ikke. Her skal det sprenges! Selv om det er usikkert om hele veistrekningen gjennom Kristiansand noen gang blir bygget, så starter en altså med den verste naturødeleggelsen på hele strekningen. Hva slags verdier baserer vi dette på? KRF snakker om “den brede vei”. H/frp setter stort sett bilen foran alt. Ap, Demokratene, Venstre(!) og Pensjonistpartiet ble også med i sprengningsgjengen da saken ble behandlet tidligere i måneden. Bare SP, Rødt, SV og MDG stemte mot raseringen i bystyret i Kristiansand. Husk det i valgkampen!
Hvordan kan dette skje? Har ikke disse politikerne barn eller barnebarn? Skjønner de ikke at nærnaturen er en umistelig verdi av stor betydning for framtida? For noen av oss er dette som å miste en nær slekning. Alt blir jo ikke nødvendigvis bedre av å bli asfaltert! La Vågsbygdmarka leve!