Vågs­bygd­mar­ka le­ver

Bio­fili­hy­po­te­sen ble frem­satt av so­sio­bio­lo­gen Ed­ward O. Wil­son (f. 1929). Den går ut på at alle men­nes­ker inne­har en ind­re, fø­lel­ses­mes­sig trang til sam­ek­sis­tens med alt an­net le­ven­de. Alt an­net le­ven­de kan være både dyr og land­ska­per. Hvor­dan i alle ver

Faedrelandsvennen - - MENING - LARS VERKET, Pad­lo­sof

De fles­te vil være med på at Wil­son ab­so­lutt har et po­eng når det gjel­der fa­mi­lie­hun­den. In­gen vil­le god­ta at den ble sprengt til him­mels i ha­gen, uten at det ble felt en tåre el­ler to. Men, hvis vi går vi­de­re til na­tur stil­ler det seg an­ner­le­des. Et over­vel­den­de po­li­tisk fler­tall har gitt Nye Vei­er A/S sin av­de­ling for “spren­ging av nær­na­tur” ord­re om å blå­se de­ler av Vågs­bygd­mar­ka til him­mels i 2018. Hvor­for er det så dra­ma­tisk for­skjel­lig hold­ning til det le­ven­de vi om­gir oss med?

Kan­skje er det nyt­te- og bruks­tenk­nin­gen? Det er jo åpen­bart at hun­den er til nyt­te i fa­mi­li­en. Den gir folke­helse, sel­skap og man­ge vil­le hatt den på blå re­sept. Vågs­bygd­mar­ka som skal spren­ges “blir ikke brukt av så man­ge”, sies det. Det er høyst dis­ku­ta­belt, og det kan jo godt end­re seg både ene og and­re vei­en. Sprengt er sprengt. Det er uopp­ret­te­lig. Og, alt le­ven­de har ver­di, helt uav­hen­gig av bruk. Det­te he­ter na­tu­rens egen­ver­di, og lig­ger nært opp­til det vi kal­ler men­neske­verd. S elv om in­gen be­sø­ker Ol­ga (94) på gam­le­hjem­met, så vil­le det vært helt uak­tu­elt å ta li­vet av hen­ne (selv om det kan­skje er noen strøm­nin­ger i ti-

Selv om det er usik­kert om hele vei­strek­nin­gen gjen­nom Kris­tian­sand noen gang blir byg­get, så star­ter en alt­så med den ver­ste na­tur­øde­leg­gel­sen på hele strek­nin­gen.

den som ser an­ner­le­des på det­te også). Hvor­for er det så vans­ke­lig å verd­set­te Vågs­bygd­mar­ka? Den er lik­som ba­re i vei­en, mens både fa­mi­lie­hun­den og Ol­ga er på trygg grunn. Kan­skje har du ald­ri brukt Vågs­bygd­mar­ka, men hva vet du om hva frem­ti­den vil brin­ge? Fi­lo­so­fen Zapf­fe sa jo til og med at «frem­ti­dens ge­ne­ra­sjo­ner vil all­tid være i fler­tall». Selv om et stort fler­tall nå vil sen­de de­ler av Vågs­bygd­mar­ka til him­mels, så vet vi jo ikke hva frem­ti­dens ge­ne­ra­sjo­ner vil si og mene. O g er det­te frem­tids­ret­tet? Mitt tips er at nær­na­tur vil bli et knap­pe­re og knap­pe­re gode rundt by­ene våre. Den har stor (men vans­ke­lig mål­bar) ver­di for re­krea­sjon, na­tur­opp­le­vel­se og folke­helse. Hvem har tro­en på at bil­tra­fik­ken ba­re vil vokse og vokse i åre­ne som kom­mer? Selv­kjø­ren­de bi­ler/bus­ser kom­mer snart, lo­gis­tik­ken på bil/buss/ut­låns­syk­kel vil bli en helt an­nen ved hjelp av nye tek­no­lo­gi. Å eie egen bil vil i lø­pet av få år bli helt ut i by­ene våre, og dis­se end­rin­ge­ne kom­mer fort. Tenk på alle vi­deo- og Cd-bu­tik­ke­ne som har lagt ned sis­te ti­året! End­rin­ge­ne som kom­mer kan gjø­re en slik for­mi­da­bel ka­pa­si­tets­øk­ning helt unød­ven­dig! Hvor­for skal vi gjen­ta Al­ta-ut­byg­gin­gen (som vis­te seg å være unød­ven­dig) her sør? Det er frem­de­les tid til å ang­re… J eg er redd den vik­tigs­te for­kla­rin­gen er vår frem­med­gjø­ring over­for na­tur. Når dash­bor­det har blitt vår tids al­ter, så sier det seg selv at det er ster­ke kref­ter i sving. Her er det ikke ba­re po­li­tikk, men det gren­ser til re­li­giøs over­be­vis­ning. Dess­ver­re ba­se­rer beg­ge de­ler seg på pre­mis­ser som er høyst tvil­som­me.

Po­li­tikk hand­ler om å ta valg - ikke å frem­skri­ve his­to­ri­en frem­over i tid. Tro­en på at bi­len vil være din kjæ­res­te venn til alle evig­het er i ferd med å bli mot­be­vist av vi­ten­skap rundt om i ver­den. Det er er man­ge and­re må­ter å be­dri­ve trans­port på som er langt mer ef­fek­ti­ve og miljø­venn­li­ge.

Men, det er kan­skje ikke så rart at det er blitt sånn? Når tors­ken vokser opp i fryse­dis­ken, og det er grønnsaker fra hele ver­den i nær­bu­tik­ken. Da har vi ikke kjent på vond rygg etter lu­king og ar­beid for å frem­brin­ge ma­ten. Vi ser ikke len­ger at det er for­skjell på års­ti­de­ne. Vi «over­vin­ner» na­tu­ren på om­rå­de etter om­rå­de. Tror vi.

I tekst og tale snak­kes det om “men­nes­ket og na­tu­ren”, mens det er jo et fak­tum at men­nes­ket ER na­tur. Det­te er vans­ke­lig å for­stå i en kul­tur der in­di­vi­dua­lis­men er rå­den­de ideo­lo­gis­ke ret­ning. Men, det­te er ab­so­lutt verdt å ten­ke over. Er du av­hen­gig av na­tur? Sett deg stil­le i et hjør­ne og holdt pus­ten 5-10 mi­nut­ter, så kan vi snak­ke sam­men etter­på. E n så åpen­bar av­hen­gig­het skul­le jo ha brakt takk­nem­lig­he­ten og yd­myk­he­ten på bane. Men, det skjer alt­så ikke. Her skal det spren­ges! Selv om det er usik­kert om hele vei­strek­nin­gen gjen­nom Kris­tian­sand noen gang blir byg­get, så star­ter en alt­så med den ver­ste na­tur­øde­leg­gel­sen på hele strek­nin­gen. Hva slags ver­di­er ba­se­rer vi det­te på? KRF snak­ker om “den bre­de vei”. H/frp set­ter stort sett bi­len foran alt. Ap, De­mo­kra­te­ne, Venst­re(!) og Pen­sjo­nist­par­ti­et ble også med i spreng­nings­gjen­gen da sa­ken ble be­hand­let tid­li­ge­re i må­ne­den. Ba­re SP, Rødt, SV og MDG stem­te mot ra­se­rin­gen i by­sty­ret i Kris­tian­sand. Husk det i valg­kam­pen!

Hvor­dan kan det­te skje? Har ikke dis­se po­li­ti­ker­ne barn el­ler barne­barn? Skjøn­ner de ikke at nær­na­tu­ren er en umis­te­lig ver­di av stor be­tyd­ning for fram­ti­da? For noen av oss er det­te som å mis­te en nær slek­ning. Alt blir jo ikke nød­ven­dig­vis bed­re av å bli as­fal­tert! La Vågs­bygd­mar­ka leve!

FOTO: TORSTEIN ØEN / NICA

Mitt tips er at nær­na­tur vil bli et knap­pe­re og knap­pe­re gode rundt by­ene våre. Den har stor (men vans­ke­lig mål­bar) ver­di for re­krea­sjon, na­tur­opp­le­vel­se og folke­helse, skri­ver Lars Verket.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.